Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Tidskrift
denne legges et ca 1/2" lag av
"hardsetting"-cement. Denne cement må pusses riktig fint
og torke godt. På cementen kan man male
med et par strøk god lakkmaling (maskinglassur).
Dette utgjor en kompakt isoleringsmasse, som er
ganske motstandsdyktig mot all fuktighet. Det er
ingenting til hinder for å isolere kjelen helt rundt,
så man kan undgå madrasene i hunnen. Ved
reparasjoner gjelder det kun å legge på en lignende
masse på det sted, som er reparert. For å
beskytte isolasjonsmassen vil det være nødvendig å
legge endel galvaniserte jernplater på, men denne
ytterkledning kan begrenses til etpar pläter oppe
på toppen av kjelen, hvor maskinbesetningen må
gå for å åpne og stenge ventiler etc.
Valg av iiiaskiiitj-pe for et økonomisk dampanlegg
Hvis man undersöker hvilke maskintyper man
har til rådighet når man skal konstruere et
möderne, økonomisk dampanlegg, så er jo dette i
høy grad avhengig av hvilke type skib det gjelder
og hvor store maskinanlegg det dreier sig 0111.
For store passasjerskibe, hurtiggående
krigs-skibe og for de störste hurtiggående
"cargo-liners", hvor det dreier sig om ydelser av 10 000
hk og oppover mot maksimalydelsen, er
høy-trykksdampturbiner en utmerket maskintype, da
turbiner av denne type med sådanne kraftydelser
på grunn av sin gode virkningsgrad, fullkomne
utbalansering, liten vekt og store rumbesparelse
vil egne sig fortrinnlig.
Når det imidlertid gjelder anlegg som kommer
under 10 000 hk faller jo turbinens
virkningsgrad på grunn av spaltetapene i høy trykk
sturbi-nen, og når det gjelder dampanlegg fra 1 000—
4 000 hk, som jo er den vanlige kraftydelse på
de fleste norske dampskibe — kan turbinanlegget
vanskelig konkurrere med et stempelmaskineri,
særlig hvis denne er kombinert med exhaustturbin.
En annen ting som tåler for at det er lite
råde-lig å benytte høytrykksturbinanlegg for skibe med
maskinanlegg fra 1 000—4 000 ihk er også det at
nuinøver dyktigheten for turbindrevne skibe er
be-tydelig dårligere enn for stempeldampmaskiner.
O g det er av særlig stor betydning å ha
manöver-dyktige skibe i havner hvor man ikke alltid kan
påregne nødvendig slepebåtsassistanse.
Fra erfaring ved drift av høytrvkksturbiner (på
ca 3 000 hk) er jeg kommet til det resultat at der
er en større forskjell på de teoretiske og praktiske
forbrukstall enn tilfellet er for en stempelmaskin.
Regner man f.eks. på en periode av ca 4 år
(fra klassifikasjon til klassifikasjon) vil man finne
at en stempeldampmaskins virkelige forbruk kan
höides omtrent konstant i denne tidsperiode, mens
forskjellen på forbruket i det første og fjerde år for
turbinens vedkommende som regel vil være
ganske stor på grunn av slitasje i skovlene, t il
-smussing o.l. Jeg tror derför knapt at det vil være
lilrådelig å benytte høytrykksturbiner for kraft-
ydelser fra ca 1 000—ca 4 000 ihk, en opfatning
som også deles av de fleste fagfolk.
Riktignok arbeides det — særlig av Wagner
Hochdruck-Dampfturbinen A/G og også hos
Parsons licensfirmaer — med å få konstruert og
bygget høytrykksdampturbiner som i termisk
virkningsgrad vil ligge henimot
stempeldampmaski-nens. For å få minst mulig hjulantall, gunstig
skovlelengde og fullt pådrag i høytrykksturbinen,
kommer man imidlertid op i omdreiningsantall
som er mangedobbelt av hvad der hittil er anvendt
for skibsturbiner. Både dette, faren ved å komme
bort i turbinens kritiske omdreiningstall og den
overordentlig nøyaktige konstruksjon og
avballan-sering som er nødvendig, gjør at selv disse
turbiner er lite skikket til fremdriftsmaskiner for
skibe, iallfall på det nuværende tidspunkt.
Hvilke stempeldampmaskiner skal velges?
Ingeniörer utrustet med store teoretiske
kunn-skaper — og mulig mindre erfaringer fra
praktisk drift av skibsmaskiner — tåler alltid om
fordelene ved å bruke så høyt trykk som mulig.
La oss se litt på hvad der er gjort i den retning
og hvad resultatene er blitt:
Den første stempeldampmaskin bygget for et
arbeidstrykk av ca 100 at er bygget av Borsig for
Philip Manufacturing Co., Lockland, Ohio, og er
et ganske interessant ingeniørarbéide.
Forat hoveddimensjonene på maskinen skulde
bli så små som mulig, blev den midlere
stempel-hastighet valgt til rundt 5 m/s, og
omdreinings-tallet til 225 r/m (hvad der gjør maskinen dårlig
skikket til skibsmaskin uten anvendelse av
tann-hjuloverf öring).
For å undgå å innstallere pakningsbokser for
ca 100 at begynnelsestrykk og 40 at minstetrykk,
gjorde man høvtrykkscylinderne enkeltvirkende.
For å øke lavtrykkscylinderveggens
middeltempe-ratur slik at denne ikke kom til å ligge lavere
enn metningstemperaturen for dampen i
cylindern måtte der installeres en mellemoverheter.
Med hensyn til lagernes konstruksjon har jo en
dampmaskin som arbeider med 100 at trykk en
påkjenning på alle lagere, men særlig på
veiv-lagerne, som er flere gånger større enn ved en
dieselmotor. Man måtte gå til ekstraordinære
for-anstaltninger for å få lagermetallen istøpt
lager-ne og installere et ganske komplisert smøresystem
ined trykksmøring, flere kjølere, filtere og dobbelt
smørested til liver av de viktigste lagere.
Driftsresultat ene var iallfall de første år — ikke
særlig gunstige. I mai 1930 var den første av
disse maskiner ferdig i verkstedet, men den blev
først levert i 1932 (dato ukjent). Det antyder
imidleitid at det har vært adskillige rettelser å
utföre før den i det hele tatt kunne leveres. Da
maskinene var installert på arbeidsstedet viste det
sig imidlertid at stempelfjærene blev meget hurtig
utslitt. Man har prøvet alle mulige særkonstruk-
20 nov. 1943
S 111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
