Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 1. 5 januari 1946 - Magnetiseringsspoler med to trådtverrsnitt, av Karl Faye-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8
\ TEKNISK TIDSKRIFT
N i
■(At + cAiN — bAi)±: ^/CAa + cAi N— bA\† — 4(a^2 — cAi)(Ai bN)-
N(l + dN) Ax A,
2 (aA2 — c Ai)
(3)
Herved blir altså foruten amperevindingstallene
tapene også uforandret, hvorimot plassen spolene
tar blir forandret.
Oftest er det imidlertid amperevindingstallet og
plassen som er gitt, hva kan settes i fölgende
ligningsform, hvori £ er den spesifikk modstand
og E spenningen över spolens klemmer.
EN = E(Ni + Ni)
IN g (hNi , h N*\
A \ As
Ai
hva forenkles til
A_Ai. As NiAi A* Ni
l ~ h Ni At + I2N2A1
samt
NAf — N1A1f1 + N^Azfs
Med innsatt
Ni Ai fi
A 2 f 2
N ,=
At ft
kan ligningen for /2 skrives
l2 = k + JiNAf + nN1Alf1 = l + JiN1A1f1 =
= 1 + dN + aN1
med de ovenfor innförte forenklinger med k, a
og d.
Innsatt gir dette
— \AAt—^rr1+A*AifaN — lAiAt +
l a2/2 ’
O I A A M
2(aAA2-—-J
fIAAi Nf A2 Ai /A7j ^
l2i/il
7.)
v/{}2-(
2 laAA2
lAA-i
ciAA
A2/2 /
(4)
A 2 f 2
_ a A2 /r
A2 f 2
For å se hvilken forskjell det kan være ved
be-nyttelsen av de forskjellige formler tar vi et enkelt
tilfelle med N= 100, 1= 1,5 og A= 1,
mens de nærmeste normaltverrsnitt er 0,85 og 1,3.
Det antas ytterligere ft = f2 = f. Det regnes
alternativt med det minste tverrsnitt ytterst og innerst.
Da det bare er spörsmål om sammenligninger.
settes for enkelthets skyld spesifikk motstånd og
spesifikk vekt også 1.
For spolen, som den vilde ha vært ved
anven-delse av de teoretiske tverrsnitt A = 1, blir
motstånden
R =
1,5 • 100
1
150
og vekten
G = 1,5 • 100 • 1 = 150
Ved en spenning av 150 blir strömmen J = 1 og
amperevindingstallet IN = 100.
Under disse forutsetninger blir viNAf = 0,5
_ 0,5 ^
resp. d
100
med Ai — 1,3 og Az = 0,85 blir a =
0,65
100’
b =
= 1,425, c
0,875
100
0,425
100 ’
med Ax = 0,85 og A2 = 1,3 blir a
_1fi, _ 0,2
-1’65’ c~Toö
Av den etterfölgende tabell fremgår resultatet av
regningene, i det ligning (1), (2) og (3)
kombine-res med N:1 + N2 = 100 og ligning (4) med
N _NAf Ni Ai fi
A2f 2 A2 f 2
Man ser at ved anvendelsen av ligning (1) eller
(2) kan amperevindingstallet vise for stor forskjell
fra det forlangte, når forholdet mellom spolens
ytre og indre omfång er noenlunde stor. At den
i det ene tilfelle bare er 2,3 % er nærmest et
tilfelle. Et forhold mellom nærliggende
lager-tverrsnitt av 1,3/0,85 eller större er ingen
sjelden-het.
Ved sammenligning mellom resultatene med det
större og med det mindre tverrsnitt innerst sees at
etter ligning (1) og (2), hvor det ikke tas hensyn
Tabell 1
Etter ligning aj a2 Ni Na h U r G in ti — ty % ty —to %
(1) 1,3 0,85 43 5 56,5 1,282 1,805 162,9 159 0,92 92
(1) 0,85 1,3 56,5 43,5 1,24 1,763 141,5 159 1,06 106 — —
(2) 1,3 0,85 33.3 66,7 1,217 1,717 165,8 150 0,905 90,5 — —
(2) 0,85 1,3 66,7 33,3 1,283 1,783 146,5 150 1,023 102,3 —
(3) 1,3 0,85 70,3 29,7 1,456 2,04 150 184,6 1,0 100 86,8 92
(3) 0,85 1,3 73,2 26,8 1,312 1,796 150 144,2 1,0 100 119,5 101,5
(4) 1,3 0,85 52,5 37,3 1,34 1,84 134,8 150 1,112 100 85,5 111,2
(4) 0,85 1,3 72,9 29,3 1,31 1,81 153,3 150 0,978 100 119,5 97,8
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
