Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 42. 19 oktober 1946 - Beregning av vannomlöpet i dampkjeler med naturlig sirkulasjon, av Dag Gotskalk Johnson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19 oktober 1946
1031
Beregning av vannomlöpet
i dampkjeler med naturlig sirkulasjon
Ingeniör Dag Gotskalk Iohnson, Oslo
En absolutt betingelse for dampkjelers
drifts-sikkerhet er at vannomlöpet til enhver tid og på
ethvert sted i kjelsystemet er tilstrekkelig
effektivt til å kjöle den rökgassberörte kjelflate, slik
at veggmaterialets temperatur ikke överskrider
tillatelige verdier.
Dette gjelder selvsagt for alle dampkjeler
uan-sett kjeltype. Av særlig betydning er imidlertid
vannomlöpsproblemet ved vannrörskjeler med
naturlig sirkulasjon. Erfaringsmessig må man ved
kjeler av denne type ta spesielle konstruktive
hen-syn, dersom man skal oppnå et effektivt og sikkert
vannomlöp. Særlig kritisk er forholdene ved
opp-fyring för dampproduksjonen kommer ordentlig
igång, og dessuten ved store og plutselige
lastend-ringer. Videre har det vist seg at kjeler med höyt
damptrykk hyppigere er utsatt for rörskader enn
tilfelle er for kjeler med lavere trykk, og årsaken
til dette har svært ofte vært sviktende vannomlöp.
Skadene har da — overraskende nok — ofte vært
å finne ved de minst varmebelastede rör. Ikke
sjel-den er dette "fallrör", det vil si rör hvor
vannbe-vegelsen er nedadrettet. Hvis vannets fallhastighet
er omtrent like stor som dampblærenes
stigehastig-het, så har dampblærene tendens til å klebe ved
rörveggen. Dampen i blærene blir da höyt
over-hetet og man får den kjente "dampkorrosjon".
Denne korrosjon forklares ved dissosiasjon av
dampen ved höy temperatur, slik at surstoff
fri-gjöres og angriper rörmaterialet. Et kraftig
vannomlöp er, ved siden av god vannrensning,
dessuten en garanti mot lokale kjelstensavleiringer.
Den senere tids utvikling har gitt en öket
an-vendelse av vannrörskjeler med
pumpesirkula-sjon (særlig La Mont-dampkjeler). Man må
imidlertid fortsatt regne med at störsteparten av
nybygde kjeler vil utgjöres av vannrörskjeler
med naturlig sirkulasjon. Det er derför av verdi
å finne det mest mulig eksakte
beregningsgrunn-lag for vannomlöpet, for dermed å kunne forutsi
sirkulasjonsforholdene i en given
kjelkonstruk-sjon.
De fysikalske forhold som i denne förbindelse
må undersökes, er forövrig heller ikke uten be-
Föredrag vid 3:e Nordiska Ingenjörsmötet den 29 maj 1946.
DK 532.57 : 621.181.5
tydning for dampkjeler med pumpesirkulasjon,
f.eks. bestemmelse av friksjonskoefisienter for
damp—vann-blandingers strömning i rör. Det
kan også nevnes at man stöter på de samme
problemer i en annen apparatbygning, f.eks. ved
konstruksjon av inndampningsapparater,
evaporatorer osv.
Der er, vesentlig av tyske forskere, nedlagt et
stort arbeide for lösning av disse spörsmål. Det
kan her henvises til arbeider av Seidel1, Cleve2,
Schmidt3 og Schmidt—Behringer—Schurig4.
Det naturlige vannomlöp
Enhver vannrörskjel med naturlig sirkulasjon
kan deles i "fallrör" som förer vann i
nedover-rettet ström, og "stigerör" som förer en blanding
av damp og vann i oppoverrettet ström.
Vannomlöpet opprettholdes av forskjellen i spesifikk
vekt i den nedadgående vannström respektive i
den oppadgående damp—vann-blanding, hvor
dampblærene — for å kunne överföre sin
opp-driftskraft til det omgivende vann — må
be-vege seg hurtigere enn vannet. Dampblærene har
derför en viss relativ hastighet i forhold til
vannströmmen. De faktorer som er de
bestem-mende for de drivende krefter i systemet, er föl
-gende:
systemets vertikale dimensjoner,
varmetilförselen og dens fordeling,
damptrykket (dampvolumet),
selvfordampningen,
dampblærenes relative bevegelse i
vannströmmen.
Bestemmende for systemets
strömningsmot-stand er:
rörfriksjonen,
innströmnings-, utströmnings- og
omböynings-motstander,
aksellerasjonskrefter.
Det störste usikkerhetsmoment er her
dampblærenes relative hastighet. Man har ikke
tilstrekkelig kjennskap til strömningsforholdene i
en blanding av damp og vann (generelt gass og
veske). Videre volder rörfriksjonen
vanskeligheter. Riktignok har man et meget inngående
kjennskap til rörfriksjonen for ren veskeström,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
