Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 44. 2 november 1946 - Valg av produkt ved industriell produksjon, av Knud Sömme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25 november 1946
1085
Valg av produkt ved industriell produksjon
Överingenjör Knud Somme, Halden
Det emne som jeg skal behandle, er valg av
det mest lönnsomme produkt for bestående
bedrifter, som har en större eller mindre anledning
til å velge mellom tilvirkningen av forskjellige
produkter innanför ranimen av sine tekniske og
merkantile forutsetninger. Valg av produkt for en
nystartende fabrikk, som vil dekke et eventuelt
nytt behov på markedet, faller utenom emnet.
Ved valg av produkt er det en rekke hensyn av
salgspolitisk art å ta med tanke på
markedsutvik-lingen o. lign. på lang sikt, men jeg kan ikke
komme inn på disse spörsmål. Det jeg har satt mig som
mål er å vise de beregningsmetoder for
kostnads-regning som til enhver tid viser frem til det
gun-stigste valg av produkt under de herskende
öko-nomiske forutsetninger. I hvilken utstrekning
disse beregningsresultater bör utnyttes i salgets
tjeneste, er et spörsmål som faller utenfor mitt
emne.
Kostnadsregningens avhengighet av formålet
Når man leser literatur over kostnadsregning
finner man at denne i hovedsaken beskjeftiger
sig med å finne de best niulige metoder for
be-regning av produktenes selvkost. I diskusjonene
om kostnadsregning inntar igjen problemet om
fastleggelsen av de fäste tidskostnaders ("de fäste
omkostningers") störrelse og disses fordeling på
produktene en meget bred plass. Den store
uenig-het og evige diskusjon om disse problemer synes
aldri å ta noen ende. Og dette er i virkeligheten
ganske förståelig. Störreisen av vesentlige deler
av de fäste tidskostnader er i höy grad avhengig
av en skjönnsmessig vurdering. Dette er særskilt
tilfelle med avskrivninger og renter. Jeg behöver
ikke å si noe nærmere om dette spörsmål.
Når man så kommer til problemet om de fäste
tidskostnaders fordeling på produktene er
vanske-lighetene om mulig ennu större. Det består ingen
årsakssammenheng mellom produksjonen av den
enkelte produksjonsenhet og störreisen av de fäste
tidskostnader. Disse löper i alminnelighet med
samme störrelse enten man produserer det ene
eller det annet produkt, ja endog om man ikke
produserer i det hele tatt. De fäste tidskostnader
Föredrag vid 3:e Nordiska Ingenjörsmötet den 28 maj 1946.
DK 657.47
kan derför bare fordeles på de enkelte produkter
efter konvensjonelle eller tradisjonelle metoder.
Selvkostberegningen er således oftest sterkt
pre-get av sjönn, men har allikevel sin berettigelse
for visse formål. Det er klart at salget av
industriens produkter i gjennomsnitt må dekke alle
kostnadene ved fremstillingen, heri også
innbe-fattet de fäste tidskostnader. Den konvensjonelle
selvkostberegning söker å sikre en slik dekning,
forholdsmessig fordelt på de enkelte produkter,
og for en kostnadsregning som har dette formål,
må man nöye sig med de resultater som denne
i all sin ufullkommenhet gir. Selvkostberegning
ene representerer i alle fall det beste man kan
frembringe av beregninger for dette formål.
Når man imidlertid står överför spörsmålet
"Valg av produkt" i en bestående bedrift, er dette
et helt annet problem enn selvkostproblemet. Det
dreier sig her 0111 å finne frem til den beste
öko-nomiske utnyttelse av et for hånden værende
pro-duksjonsaparat, og det gjelder å kunne utföre
de ökonomiske beregninger i denne förbindelse
uten alle de vilkårligheter som
selvkostberegning-ene medförer.
Når man står överför dette problem, må man
ha klart for sig at det er ytterst sjelden at
salgs-prisene kan fastsettes i forhold til den enkelte
bedrifts selvkostberegninger. Selv industrier som
selger spesialprodukter etter förutgående
pristil-bud, vil bare bruke sine selvkostberegninger som
et visst holdepunkt for sitt prisforlangende. Det
avgjörende for dette vil til syvende og sist bli
öyeblikkets markedsforhold og antakelser over
liva konkurrenten vil forlange for samme ytelse.
Og for standardprodukter er prisleiet i ennu
höyere grad bestenit av markedsforholdene. I
alminnelighet vil derför problemet lor de fleste
bedrifter være å velge de for dem ökonomisk
gunstigste produkter innenfor rammen av et gitt
prisleie. Problemet er derför et annet enn det
selv-kostberegningene er bygget opp for å löse, og det
er da et spörsmål om det ikke for dette problem
finnes bedre egnede former for kostnadsregning
enn selvkostberegningene.
Jeg vil forsöke å belyse med et eksempel,
hvor-dan kostnadsregningens formål er bestemmende
for dens utförelse. Vi vil tenke oss at vi har for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
