Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 44. 2 november 1946 - Valg av produkt ved industriell produksjon, av Knud Sömme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i08i)
TEKNISK TIDSKRIFT
oss et mekanisk verksted som har eget stöperi.
Den tekniske utvikling har imidlertid medfört
at en rekke konstruksjoner som tidligere ble
utfört som stöpegods, nu kan fremstilles billigere
ved sveising. Bedriftens ledelse vil undersöke 0111
det lönner sig å anlegge et sveiseverksted for å
fremstille der de deler som egner sig best for
ut-förelse ved sveising. Man beregner da hva et slikt
verksted vil koste, hvilke kostnader produksjonen
vil medföre og det kvantum produkter man antar
å kunne fremstille, samt deres sannsynlige pris.
For dette formål må det da utföres en fullstendig
selvkostberegning for hele produksjonen. Denne
selvkostberegningen inneholder da også renter,
avskrivninger og alle andre fäste tidskostnader,
som må dekkes 0111 investering av nye penger i
et sveiseverksted skal være berettiget.
Vi vil nu anta at man finner projektet lönnsonit
og bygger anlegget. Herined har bedriften ikledt
sig en viss sum fäste tidskostnader som löper
uansett hva man gjör i dette sveiseverksted.
Vi vil da först tenke oss at bedriften skal
fremstille en maskin, hvortil der trengs en maskindel
som kan frestilles enten ved stöpning eller ved
sveising. En selvkostberegning, som vi tenker oss
utfört på enkleste inåte etter de konvensjonelle
metoder, viser f.eks. fölgende (alle tall fiktive):
Stöpning kr.
Direkte kostnader (direkt lönn, material etc.) ...... 120
Tillegg for indirekte kostnader
100 % av 120 kr.................................. 120
Selvkost .......................................... 240
Sveising
Direkte kostnader ................................. 100
Tillegg for indirekte kostnader
200 % av 100 kr................................. 200
Selvkost .......................................... 300
Vi vil nu også beregne minimumskost for de
samme produkter. Med minimumskost for et produkt
forståes summen av de kostnader som forårsakes
av produksjonen av dette produkt og som ikke
ville oppstå om produktet ikke ble tilvirket. Vi
tenker oss fölgende resultat:
stöpning 180 kr.
sveising 160 kr.
Ved en annen fordeling av de fäste tidskostnader
ville et annet verksted under de samme tekniske
forhold kanskje finne at stöpningen hadde det
laveste selvkost, mens vårt verksted har funnet
at det er det höyeste. Når det imidlertid gjelder
minimumskost, ville de begge ha kommet til det
samme resultat. Og ingen vil vel være i tvil om
at det riktige for bedriftens ökonomi er å
produ-sere maskindelen etter den metode som gir det
laveste minimumskost, og se helt bort fra
selvkostberegningen. Det samme ville selvfölgelig
også være tilfelle om man skulle fremstille
produktet for salg til en gitt pris, istedetfor å fremstille
det som en del av en maskin.
Om problemet derimot vår å gjöre en kalkyle
for prismyndighetene for å få fastsatt en rimelig
pris for stöpegods, resp. sveiset gods, ville
selvkostberegningen være det riktige grunnlag.
Dette eksempel viser at selvkostberegningene har
sin berettigelse i kalkyler for investering og ved
prisfastsettelser, men at de er uskikket for det
formål å finne frem til den for en bestående
bedrifts mest ökonomiske produksjon.
Beregningsmetoder for minimumskost og selvkost
För vi går over til å undersöke hvilke
beregningsmetoder som egner sig best for "valg av
produkt", må vi se litt nærmere på de mest
hen-siktsmessige metoder for beregning av
minimumskost og selvkost.
Minimumskost utgjör en del av selvkost, idet
selvkost er lik minimumskost med tillegg av de
fäste tidskostnader. Ved de nu mest anvendte
metoder for selvkostberegning har man ikke försökt
å rendyrke minimumskostberegningen. Tvertimot
— begrepet minimumskost er tabu i
kostnadsreg-ningens literatur, en ting man må snakke minst
mulig om, og som man bare må omtale i
förbindelse med en advarsel mot å bruke begrepet.
Denne innstilling gjör det så vanskelig å få
mini-mumskostbegrepet anvendt i kostnadsberegningen
i de tilfelle hvor det er det mest formålstjenlige.
De tradisjonelle selvkostberegninger lider av en
rekke feil. De bygger i alminnelighet på
antakel-sen om en proporsjonilitet mellom störreisen av
de såkalte direkte og visse indirekte kostnader,
en proporsjonalitet som of test långt fra er tilstede.
Hertil kommer vilkårligheten med fastsettelsen av
störreisen av de fäste tidskostnader og disses
fordeling på produktene, som jeg allerede har vært
inne på.
I de norske standarder for selvkostberegninger
som nu er under trykning, har man sökt nye veier
for å rette på en del av disse vilkårligheter. Man
har försökt å gjennomföre en kostnadsregning på
grunnlag av proporsjonaliteten mellom
kostnade-nes störrelse og de primære år saker til at de
opp-står. Disse årsaker er forbruket av tid og
forbruket av mengder ved produksjonen. Tiden koster
tidlönninger, värme- og kraftforbruk osv.
Pro-duktmengden forårsaker kostnader for
materialer, kraft, värme, stykklönner osv. Samtidig
ren-dyrker man i disse standarder beregningen av
minimumskost. Minimumskost utgjör en del av
selvkost, og forskjellen mellom de to begreper er
nettopp de fäste tidskostnader, som i
selvkostberegningen er fordelt på produktene etter
konvensjonelle metoder og uten årsakssammenheng
med produksjonen.
De her nevnte norske standarder er: NS437,
"Standardterminologi for kostnadsregning" og
NS 438, "Selvkostberegninger og disses krav til
det övrige regnskapsvesen i industrielt og
lignen-de virksomheter".
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
