Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 44. 2 november 1946 - Moderne fiskeindustri og dens produkter, av Eirik Heen og Olav Notevarp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2 november 1946
1103
leis en viktig oppgave å unngå dette tap av
eggehvite og andre verdifulle næringsemner.
Inndamping av limvannet i
flertrinsvacuumfor-dampere er tatt i bruk i USA. Tidligere har man
ikke funnet dette regningssvarende, men det har
vist seg at törrstoffet her er særlig verdifullt, bl.a.
rikt på de forskjellige vitamin-B-faktorer, som
har medfört at produktet, i allfall under krigen,
har oppnådd en særlig höy pris.
I Norge er i de senere år utviklet et nytt prinsipp
som unngår törrstofftap ved fiskemel- og
silde-melproduksjonen. Det består i en direkte törking
av råstoffet, med en kontinuerlig innblanding
av ferdig eller halvtörket mel. Metoden har vist
seg meget fördelaktig for opparbeidelse av
magert, fettfattig råstoff som fisk, fiskeavfall og
mager sild. For fett råstoff er metoden under
utvik-ling.
Törkeanleggene i möderne norske
fiskemel-sildoljefabrikker er nå overveiende roterende
fyrgassgjennomströmningstörker. Oljefyring
bru-kes mere og mere. I noen utstrekning brukes
damptörker, og ved et par anlegg vacuumtörker.
De store krav industrien må stille til störst mulig
kapasitet med minst mulig anleggskapital gjör
at fyrgasstörkene vanlig blir foretrukket.
1 tilknytning til sildoljeindustrien har også
raffinering av sildoljen gjort store framskritt.
Man framstiller nå en räffinert sildolje som er
helt nöytral i smak og lukt, og meget holdbar
Til margarinframstillingen er som kjent sildolje
og andre marine oljer gjennem möderne
herd-ningsprosesser blitt fullt tilfredstillende.
Sildoljen er imidlertid, liksom levertranen, på
månge måter for verdifull til slik direkte
industriell anvendelse. Det er jo oljer med stor
biologisk verdi, særlig rike på vitaminene D og A.
Også i dette spörsmål har möderne teknikk
kommet til hjelp. Utviklingen av
absorbsjonspro-sesser, og kanskje enda mere den såkalte
mole-kylardestillasjon, gir muligheter for separering av
oljene og anrikning av vitaminene i egne
frak-sjoner. Denne nye form for destillasjon,
kort-veidestillering under höyvacuum, har utviklet en
egen teknikk som særlig i USA er kommet långt
og drives i full industriell målestokk.
Andre produkter, næringsverdi og muligheter
Ved siden av vitaminoljer framstilles nå en rekke
andre biologisk viktige stoffer av råstoff fra
fiskeriene. Således forskjellige aminosyrer, som
har fått en viss medisinsk betydning og
anvendelse. Fiskens eggehvitestoffer er bygget opp av
aminosyrer som tildels er sparsomt
forekommen-de i andre eggehvitekilder. Her kan man vente
en viss utvikling idet flere av disse aminosyrer
har vist seg uunnværlig for en riktig ernæring, og
ved visse sykdommer. Provitamin D og
galde-preparater framstilles også, likesom det er en
mu-lighet for framstilling av insulin fra fiskeråstoff.
Framstilling av fiskelim er velkjent, likeså er
garving av fiskeskinn fört långt fram.
Fisken er imidlertid först og fremst et höyverdig
næringsmiddel, og har her sin störste betydning.
Den er liksom kjött karakterisert ved et höy t
inn-hold av fullverdig eggehvite. Denne fullverdige
eller dyriske eggehvite er nödvendig i ernæringen
og kan ikke erstattes av f.eks. planteeggehvite.
Dette kommer som bekjendt av at
proteinstoffe-nes byggestener, aminosyrene, i betydelig grad er
spesifike — og vi trenger et helt register av dem
for å bygge opp våre egne artsspesifike proteiner.
Flere av disse viktige aminosyrer mangler i
planteprotein, slik at behovet for dyrisk protein
på våre breddegrader har vært anslått "till 70
g/dag. Den dyriske eggehvite er imidlertid
kostbar, og overlegent den av de tre
hovednærings-emner vi trenger, kullhydrater, eggehvite og fett,
som vi må betale mest for. Forövrig er
fiske-kjöttet karakterisert ved at det inneholder
om-trent de samme næringsemner som pattedyrkjött.
Det er dog rikere på visse mineraler, f.eks.
kalcium, og særlig er fiskens höye jodinnhold viktig.
Av B-vitaminer synes fisk å inneholde noe
mindre enn kjött, mens på den annen side fete fiskers
vitamin A- og særlig D-innhoid er meget höy t, og
av den störste betydning for ernæringen hva
vitamin-D angår, mens pattedyrkjött praktisk talt
ikke inneholder vitamin D og meget lite vitamin A.
Men i det hele er ikke fisk og fiskeprodukter
an-erkjent og skattet i den grad de har krav på etter
sin verdi. Et av de billigste fiskeslag, silden, er
således ved siden av melk og egg et av våre
mest verdifulle og allsidige animalske
nærings-midler.
I og med at fisken er et så höyverdig
næringsmiddel og gir oss en fullverdig eggehvite fra
råstoff er som stort sett er billigere enn andre kilder,
er det en viktig oppgave for möderne teknikk å
skaffe betingelser for dens alminnelig anvendelse
i ernæringen.
For Norges vedkommende ligger selvsagt
for-holdene gunstig an med den iange kysten og de
store fiskemuligheter. Men de betydelige mengder
som bringes i land gjör det nödvendig å
ekspor-tere til markeder som ikke selv har slike
muligheter. Den förste betingelse her er å konservere
fiske i slike former at den i fullverdig stånd når
de mennesker som har bruk for den.
Produksjo-nen av frosne produkter og hermetiske produkter
i störst mulig variasjon og til rimelige priser skal
bidra til dette.
Törkede varer i nye former er kommet fram,
f.eks. et nytt vacuumtörket produkt, den såkalte
"pressfisk", utviklet av våre danske kolleger. Det
kan her nevnes at man har vært klar over, og har
bevist, at vacuumtörking også for fisk er den
mest skånsomme avvanningsmetode. Blant annet
nedsettes i vidtgående grad denatureringen av de
sensible egghvitestoffer. Men först i de äller siste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
