Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 47. 23 november 1946 - Bør vi utvide våre byer eller bygge dem bedre innenfor de gamle grenser? av Tryggve Thesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i08i)
TEKNISK TIDSKRIFT
og skape nye boligstrok i periferien. Denne
million skal flyttes ut i nye selvstendige bysamfund
som hvert ikke skal være større enn idealbyen på
60 000 mennesker, slik den også ble fastslått
under møtet i Bristol i høst.
Ingen av os bor i noe Stor-London. Men la os
allikevel ta opp problemene i fide, for vi vokser
for långt ut over idealbyens grenser.
Byens oppgave i fellesskapet
En by skal for sitt distrikt være
omsetnings-stedet, stedet for inn- og utförsel. Den skal
for-midle salget av distriktets produkter til best
mu-lig pris for dette, og skal være forpliktet til, om
den vil fylle sin oppgave, å utbygge sitt tekniske
apparat slik at distriktets og byens befolkning
får de varer de trenger til billigst mulig pris. Det
vil fore for långt å gå i detaljer her. Det er nokk
å nevne våre havner og flyplasser for å
godt-gjore at det hertil trenges kapital.
En by skal være sitt distrikts åndelige sentrum.
Den skal stötte vitenskapen og de skjønne kunster
og ved tiltak til fremme av kulturlivet gjøre seg
verdig til et ändelig førerskap til gavn — like
meget for den selv som for dem utenfor som
søker förnyelse i den. Også det krever økonomisk
styrke.
En by skal i seg selv være kapitaldannende,
ikke bare for sin egen skyld. For den skal bruke
denne sin kapital til distriktets beste, fullt vitende
om at distriktets vekst også betyr byens
øko-nomiske vekst. Det vil endog, om det høres fjernt,
lønne seg for byen direkte å støtte bureisningen
fordi hvert mål jord som legges under plog øker
byens oppland.
Den skal innenfor sine egne grenser oppdra en
sunn slekt som både legemlig og ändelig holder
mål så den kan løfte de store oppgaver
fellesskapet legger på den. Derför skal den ved siden
av kulturarbeidet skjøtte sitt helsevern bedre enn
nå, fremme all sunn idrett og kanskje først og
fremst gripe ondet i roten ved å ta opp en ny
oppgave som hittil for de norske byer praktisk tall
bare har eksistert på papiret eller kanskje bare
som en ønskedrøm.
Jeg sikter her til saneringen, til
opprensnings-arbeidet i de gamle basillebefengte boliger hvor
mangel på lys og luft trosser ethvert sanitært
tiltak.
Men skal byen skaffe kapital til alt dette, må
den konsolidere seg selv. Og det kan den gjøre
ved ikke å vanne ut sine resurser.
Det er en kjent sak at når en by eller rettere
sagt en bymessig bebyggelse vokser, så stiger
kjernen — forretningssentret i verdi. Det ligger
da nær å sporre om det ikke likefrem lønner seg
best for byen å beholde kjernen alene. Det nokså
meget brukte slagord at "byen har sprengt sine
grenser" fordi bybebyggelsen har tatt til utenfor
grensene, er nokså uegentlig. Jeg har heller ikke
noe ngang fått påvist at der har vært
uoverstige-lige vansker i samarbeidet i de storbyer som
består av flere kommuner. Og der er vei neppe blitt
dårligere forhold på de steder hvor der utenfor
bygrensa er oppstått selvstyrte haveforsteder.
Et er vei sikkert, at byen og dens borgere neppe
blir rikere ved å påta seg de nye förpliktelser som
en byutvidelse alltid fører med seg. Og hvor jör
da påta seg dem?
Jeg tror jeg kunne bruke det bilde at byen da
kan liknes med et vannreservoar, hvor man
sen-ker avløpet og derved minsker
magasinerings-evnen. Derför blir det ofte landdistriktet, som
ved byens vekst er nødt til å påta seg endel av
en bys förpliktelser, som har den største interesse
av en byutvidelse. Ihvertfall mener jeg at denne
rent økonomiske og forretningsmessige side
av-saken må vises niere oppmerksomhet og nøye
prøves før en under slagordet om ’ de sprengte
grenser" påfører sin by de förpliktelser som en
byutvidelse fører med seg.
Hvem har fordel av byens utvidelse?
Jeg har forsøkt for meg selv å finne den
insti-tusjon eller persongruppe som skulle ha fordel
av en byutvidelse. Grunnlaget for mit
resonne-ment er da selvfølgelig det at der i kommunene
omkring byen er en vell utviklet administrasjon
slik at en der ikke risikerer at der oppstår
mindre-verdige strøk like inntil byen. Jeg går også ut fra
at landkommunen omkring byen steller bra med
de folk som har sitt virke i byen, men som finner
å ville bo eller måtte bo i landlige omgivelser
utenfor bygrensen. Det er slike forhold i månge
landkommuner omkring våre byer. Ser jeg så på
de forskjellige institusjoner eller folkegrupper kan
jeg jo ta dem i følgende rekkefølge:
Landet
Etter hvert som det bymessig bebyggede område
vokser omkring et bysentrum, stiger sentrets
verdi etter sandhaugens prinsipp.
Beholder byen sine grenser og lar andre stelle
med de omkostninger som følger av denne vekst,
får byen gratis denne verdistigning. Der blir nokk
også verdistigning i det omliggende område, men
denne blir relativt meget mindre fordi det
ve-sentlig er åpne boligstrøk som bygges opp og
fordi stigningen der etter hvert skal fordeles på
et alltid stigende areal.
Når byen beholder sine grenser, vil den etter
hvert komme til det punkt at den har utbygget
sine kommunikasjoner, grunnstammene i sitt
kloakknett, sitt vannverksnett og sitt
elektrisitets-nett, sine skoler og idrettsanlegg. Den vil da stort
sett bare få driftsutgifter — og utgifter til
lønn-somme utvidelser av enkelte av disse organer som
direkte vil forrentes av et større forbruk av f.eks.
vann og elektrisitet. Den vil da i stigende
ut-strekning kunne ta fatt på sosiale oppgaver som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
