- Project Runeberg -  Teknisk Tidskrift / Årgång 76. 1946 /
1367

(1871-1962)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 52. 28 december 1946 - Torv i jernbanelinjen som botemiddel mot telehiving, av Sverre Skaven Haug

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

14 december 1946

1367

Torv i jernbanelinjen

som botemiddel mot telehiving

Avdelingsingeniør Sverre Skaven Haug, Oslo

Ved veier og jernbaner har man søkt å komme
teleondet tillivs hovedsakelig på tre måter: ved
tørrlegging av undergrunnen, ved løfting av linjen
eller ved utskifting av teleskytende jordarter. Den
siste metoden går ut på å grave vekk teleskytende
jordarter og erstatte disse med masser som ved
frysing ikke får volumøking av praktisk
betyd-ning. Forat metoden skal bli helt effektiv har man
ment at masseinnskiftingslaget må være så tykt
at frosten, selv ikke i de kaldeste vintrer, når ned
i undergrunnen. Ved jernbaner, hvor så små
ujev-ne hivinger som 10—20 mm kan være skadelige,
har man foretatt masseutskifting, mer eller min-

Föredrag vid 3:e Nordiska Ingenjörsmötet den 29 maj 1946.

625.141

dre systematisk siden århundreskiftet. Ved
ny-anlegg har man som masseinnskiftingsmaterialer
brukt stein, grus eller råtorv, og ved driftsbaner
hvor man har tilgang på slagg fra
lokomotiv-fyringen er dette materialet blitt brukt med godt
resultat.

Omkring 1930-årene ble det av Norges
Stats-baner försöksvis lagt ned pressede strøtorvbunter
på kortere driftsbanestrekninger noen mil nord
for Trondheim. Man fikk erfaring for at 0,4 m
tykke hunter ga en skoringsfri linje i dette
strø-ket, selv i de kaldeste vintrene. I årene for krigen
ble det foretatt masseinnskifting med
strøtorvbunter også på linjestrekninger med vesentlig
lavere vintertemperatur, og her ble brukt bunt-

Fig. 1. Årsvariasjon i frostmengde for Røros og Oslo.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 15:45:22 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tektid/1946/1379.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free