Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 28. 12 augusti 1950 - Massespektrometrets anvendelse til kjemisk analyse, av Hans von Ubisch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
.5 augusti 1950
671
Massespektrometrets anvendelse
til kjemisk analyse
Cand. real. Hans von Ubisch, Stockholm
Ved den massespektrometriske analyse sorteres
molekyler, frie radikaler og atomer kvantitativt
efter deres vekt. Partiklenes fysikalske og
kje-miske egenskaper er av underordnet betydelse.
Massespektrometrene er opprinnelig blitt
utvik-let for studiet av isotoper, men har fra omkring
1942 i stigende grad også blitt anvendt til
indikat or kjemi med stabile isotoper, som et
hjelpe-middel i vakuumteknikken, til studiet av
molekylstrukturen, til analysen av gasser og vesker
og i visse tilfeller også til analysen av
kompli-serte organiske förbindelser. Hensikten med
denne artikkel er å gjøre rede for de fysikalske
prin-sipper og anvendelsesmulighetene. Forøvrig
hen-vises til de årlige översikter24 over analytiske
em-ner som gis i Januar- og Februarnummere av
Analytical Chemistry fra og med 1949, og som
er ledsaget av fullstendige fortegnelser over den
foregående tids publikasjoner.
Beskrivelse av spektrometret
Spektrometrets funksjon er å produsere
gasfor-mige joner av den substans som skal undersökes,
å separere jonene med hensyn til deres spesifikke
ladning og å måle intensiteten av de forskjellige
jone-stråler som fremkommer. Hoveddelen av
spektrometret blir således et evakuert rør i
hvilket jonene opptrer. Det vil bli nærmere omtalt
nedenfor. I tillegg kommer så en
høyvakuum-pumpe og den elektriske og magnetiske
apparatur som er skissert på fig. 1. Dessuten finnes en
beholder for analysesubstansen. Vi tenker oss
her at den er gasformig og at den tilføres
gjen-nem et rør som angitt på figuren.
Rørkonstruksjonene kan avvike ganske meget
fra hverandre med hensyn til den geometriske
utforming og materialet. På fig. 1 er det tegnet
et "60° rør". Dets midterste del består av et
bøyd metallrør. Det er avsluttet i begge ender
med glasskupler. Jonekilden er en liten
metallboks øverst i røret og er försynt med en lang
og smal spalte Si nedentil. Spalten står loddrett
på papirets plan. Inne i jonekilden finnes en
glødekatode (som regel av wolfram) som sen-
539.155.2.08 : 545.82
der ut en elektronstråle som løper parallelt med
spalten. Tilføres en gass, så blir en del av denne
jonisert og jonene förlåter jonekilden gjennem
spalten. De løper mot neste spalte, S2, og blir
derved akselerert til ca 2 000 eV. Med denne
energi løper de inn i feltet av en elektromagnet
hvor de blir avbøyd. Nu ligger der en tredie
spalte S3 i den andre enden av røret. Magnetens
polsko er anordnet således at spalten S2 avbildes
jonoptiskt på S3.
De tilsvarende jonebaner finnes inntegnet på
figuren. Det er imidlertid nødvendig at følgende
ligning oppfylles
H • r = 144 sJlZ^M
H er styrken av magnetfeltet i gauss, r er
ba-nenes krumningsradius i magnetfeltet målt i
centimeter, £ er i det vesentlige spenningen
mel-lem Si og S2 og angis i voit, M er jonenes
massetall (—16 for 0 + ). Derför vil bare joner med et
bestenit massetall kunne passere gjennem S3.
Joner med andre massetall fokusseres til linjer på
begge sider av S3 (linjene vil ligge på den rette
linjen S2OS3). Ved en justering av H eller av E
Fig. 1. Skjema over et
massespektrometer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
