Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 19. 12 maj 1951 - Manometre for lave gasstrykk, av Hans von Ubisch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
390
TEKNISK TIDSKRIFT
Fig. 7. Visko-
sitetsmano-
metre.
Fig. 8. Geissler-rør for
va-kuumprøving.
disse beror på konstruksjonen. Det videre forløp
av radiometerkraften er illustrert i fig. 6.
I praksis bruker man bare trykkområdet
neden-for maksimum, og det er av betydning at
propor-sjonaliteten holder for så høye trykk som mulig.
Dette oppnås ved å velge små avstander d og ved
å holde det bevegelige system i uforandret stilling
ved hjelp av en kompensasjonskraft. Den beste
konstruksjon er her type fig. 5, og en slik med
de fäste avstandene 0,42 -f 0,42 mm har gitt
kurvene i fig. 6. Platenes utstrekning skal
enn-videre være stor i forhold til deres avstander og
alle flater bør være svertet med platina for å få
størst mulige og dermed så like som mulige AK
for alle gasser.
Kalibreringen av et molekularmanometer kan i
prinsipp skje ved hjelp av den angitte formel,
men bare i proporsjonalitetsområdet (M
Knud-sen, 1910), og helst med type fig. 5 c. Da
realiseringen av en praktisk brukbar konstruksjon
efter de anbefalte linjer fører med seg tekniske
komplikasjoner, er andre typer mere brukt3-25>26.
Kalibreringen utføres empirisk med f.eks. luft.
Den oppnåelige nøyaktighet er optimalt omkring
1 %. Følsomheten er 10 6—107 torr.
Nullstillingen av et molekularmanometer kan
man kontrollere ved å ta bort
temperaturdifferensen. Om man befinner seg på kurvens
opp-eller nedstigende gren kan bedømmes når man
iakttar systemets dempning. En vibrasjonsfri
oppstilling, en termisk avskjerming mot
omgi-velsene25 og en ekstra dempning av systemet er
viktig.
Interessen for molekularmanometre, især for
kjemiske anvendelser, har økt kraftigt i de siste
årene. Det finnes nu flere kommersielle modeller.
Viskositetsmanometre
Betegnes relativhastigheten mellem to parallelle
flater med a og deres fäste avstand med d, og er
d<l, blir tangentialkraften per flateenhet
bæup V M/2 ti r t
Denne formel gjelder eksakt når AK
Fig. 9. Høyfrekvensinduktor (lekksøker).
(1)
1. Det
vesentlige ved formeln er proporsjonaliteten med
roten av molekularvekten, M, om man bortser
fra AK. For større trykk fås
B = Vul(d+2£) (2)
Her er rj viskositeten av gassen og £ er
glidnings-koeffisienten, der £ /. Man ser at § försvinner
ved høye trykk.
På fig. 7 vises tre typiske konstruksjoner. Ved
den første måles dreiemomentet som utøves på
den opphengte skiven, ved de to andre det
loga-ritmiske dekrement av henholdsvis rotasjons- og
transversalsvingninger. For fig. 7 a och b er
trykkområdet 10 3—10-7 torr. Den øvre grense er
satt av størrelsen av d i henhold til formel (2).
For kvartsfibermanometre av typen fig. 7 c, men
i forskjellig utforming, strekker området seg fra
0,1 till 10-7 torr. Ved høye trykk blir
observa-sjonstidene så korte som sekunder og ved lave så
länge som timer. Den kritiske avstand med
hen-syn til veilengden ved høye trykk er nu ikke
fiberets avstand fra veggen, men fiberets
diameter. Konstruksjonen fig. 7 c egner seg
sær-lig for arbeidet med korroderende gasser, og det
er det eneste viskositetsmanometer som har
praktisk betydning.
Typisk for viskositetsmanometrene er deres
store og översiktlige diskriminering mellem
for-skjellige gasser i henhold til formel (1). Dette
burde kunne utnyttes til gassanalyse forutsatt at
arbeidsområdet blir utvidet til høyere trykk
under best mulig bibehold av proporsjonaliteten.
Med f.eks. 1/100 mm tykke fibrer eller tråder
skulle proporsjonaliteten være sikret inntil 0,1
torr og trykkavhengigheten inntil 10 torr eller
mere. Det blir imidlertid nødvendig å tilføre
systemet energien kontinuerlig, og man kunne måle
energien som er nødvendig for å holde en kon-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
