Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 19. 12 maj 1951 - Manometre for lave gasstrykk, av Hans von Ubisch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 maj 1951
391
stant amplitude. Jeg har således utført forsøk
med en svingende wolframtråd som viste
tankegångens riktighet.
Manometre med elektriske utladninger
Geisslerrör og høyfrekvensinduktor
Et lite geisslerrör som på fig. 8, som er försynt
med en ytre serieinotstand på 1—2 Mi2 og som
drives med 1 000—2 000 V, kan brukes til en grov
trykkindikering mellein 0,01 og 10 torr. Det
fluorescerende skikt i røret vil gi en særlig
tyde-lig lysning når utladningen blekner og slukker
ved omtrent 0,01 torr. Utseendet av en
gassut-ladning finnes beskrevet i de fleste bøkene i
elektrisitetslære og i vakuumteknikk, men man
må være oppmerksom på at sammenhengen som
regel er angitt for luft og kan være en annen
for andre gasser. Sin største verdi har
geissler-røret ved lekksøkning idet man får et meget
tydelig farveomslag fra murstensrødt til en blek
eller blåaktig farve når en lekk suger opp en
gass eller en veske i stedet for luft. For
permanent drift egner geisslerrøret seg ikke fordi
veggene blir rnørke ved katodeforstøvning.
For en glassapparatur brukes en
høyfrekvensinduktor (fig. 9), og man får en elektrodeløs
utladning. Ved hjelp av glassveggenes fluorescens
kan dog utladningen forfølges ned til 1 mt.
Leka-sjer i glass blir synlige som intens lysende
kanaler.
Penning- eller Philips-vakuummeter
I et magnetfelt fortsetter en selvstendig
utladning å brenne ned til meget lave trykk fordi
elektronebanene blir forlenget gjennem
spiraliseringen og dermed blir
jonisasjonssannsynlig-heten større. En rasjonell konstruksjon27 er vist
på fig. 10. I en glasskolbe finnes to skiveformige,
parallele katoder og mellem dem ligger en
sy-linder som anode. Den tilhørende
permanent-magnet sees forskjøvet nedover. Katodene skal
bestå av et materiale som gir liten forstøvning
og høy sekundæremisjon, som f.eks. aluminium,
zirkon og molybden. Diagrammet i fig. 10 viser
sammenhengen mellem trykk og stnøm. En slik
kurve er reproduserbar hare innenfor 30 %, og
det kan opptre diskontinuiteter i kurven. Ved
Fig. 10. Pcnning-vukuummeter.
særlig lave trykk hender det at utladningen
slukker, og den er da ihvertfall vanskelig å tenne.
Særlige startmekanismer bestående av f.eks. en
liten glødetråd28 eller en trådspiss som stikker ut
fra den ene katoden29 råder bot.
Det föregår en meget sterk gassabsorpsjon i
Penning-vakuummetret på grunn av
katodefor-støvningen. De tillukkede elektrodesystemer med
avskjermede isolatorflater gir de mest stabile
driftsforhold.
Penning-vakuummetret brukes mest under slike
forhold hvor man ikke behøver å kjenne trykket
så nøyaktig. Fordelen mot
jonisasjonsmanomet-ret er at ingen glødekatoder kan bli ødelagt.
Penning27 har berettet om meget gode resultater ved
lekksøkning. Som indikatorer benyttes vesker,
vannstoff og argon. Instrumentet er særlig
brukbart som vakuumrelé30.
Alphat ron
Inne i maiiometerrøret ligger et
radiumpreparat (ca 0,2 mg Ra) som utsender ct-stråler. Ved
hjelp av en elektrode niåles størrelsen av den
frembragte jonisasjon i gassen. Ved meget lave
trykk vokser denne proporsjonalt med trykket.
For luft gjelder dette inntil 25 torr. Det fortsatte
forløp er vist på fig. 11 tilhøyre. Kriteriet på lave
trykk er nu at den joniserende partikkels
rekke-vidde er større enn avstanden mellem preparat
og vegg, og at jonenes rekombinasjon kan
for-sømmes.
Alphatronet har ikke de øvrige
utladningsma-nometrenes ubehagelige egenskaper såsom en
ømfintlig og bare med vanskelighet reproduser-
Fiy. 11. Alphatrunets
kalibrerings-kurver.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
