Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H. 6. 12 februari 1952 - Hvorfor Norge allerede har en atomreaktor, av Gunnar Randers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12 februari 1952
121
Hvorfor Norge allerede liar en atomreaktor
Direktor Gunnar Randers, Oslo
Vi betrakter alle Norge som et kulturland. Ja,
nordmennene er ikke så helt uvillige til å
be-trakte Norge som det gjeveste av alle kulturland
— som landet hvor sivilisasjonen og kulturen i
förening har produsert sitt mesterstykke.
Saken kan imidlertid ses på en litt annen måte.
Det er, når det kommer til stykket, ikke så helt
sikkert at Norge som selvstendig, uavhengig
enhet kan sis å være noen kulturens perle i våre
dager.
Hva er et kulturland?
For at en slik uttalelse i det hele tatt skal bety
noe, må man naturligvis først definere hva man
mener med et kulturland. For meg er det lettere
i første omgång å forklare hva jeg ikke mener
med et kulturland. Et land hvor samtlige
inn-byggere er kulturhistorikere, som sitter og
stude-rer tidligere kultur, vil jeg ikke kalle et
kulturland. Et land hvor alle arkitekter bygger greske
templer, hvor alle filologer studerer latin, ville
jeg ikke i dag kalle et kulturland.
Det er riktig at gresk byggekunst og
billed-huggerkunst er tegn på høy kultur, men den
gang disse ting ble skapt var de ikke kultur i
den forstand — de var utfoldelse av samtidens
høyeste teknikk, de var nyskapninger som ingen
andre på den tid kunne gjøre maken til på grunn
av at de manglet de tekniske hjelpemidler.
Det var ikke på grunn av at det ikke fantes
mennesker med skjønnhetssans at det gikk
hundre millioner år før et menneske bygde et
tempel med søyler. Det var fordi de tekniske
hjelpemidler som et slikt menneske trengte, ikke
fantes.
Det var ikke kunstnerne man ventet på i hundre
millioner år for å virkeliggjøre de klassiske
ina-leres mesterverker. Det var oljemaling og pensler.
Hva jeg gjerne vil fremheve er at det som gjør
at et land blir kält et kulturland av senere
kulturhistorikere, er ikke at det befatter seg med de
sysler som kulturhistorikerne studerer hos
fortiden, men at de skaper de verdier som former
nåtiden. Og det som former enhver tid og
be-stemmer dens ydelser på alle områder — i
arkitektur, i levestandard, i kunst og litteratur, det
er den tekniske utvikling i vid forstand — utvik-
Bearbetning av uppsats i Teknisk Ukeblad 3 januari 1952.
539.17 : 621.039.421(481)
lingen av alle de hjelpemidler som gir
men-neskeevnen anledning til å utfoide seg.
I utfoldelsen på nye områder ligger
hoved-tyngden av det som skaper tidens kultur. I evnen
til å gi sine borgere de beste muligheter ligger et
lands berettigelse til å betegnes som en
kultur-nasjon.
Hvis vi ser på Norge som en enhet for seg selv
— en enhet som skulle få lov til i fred og ro å
öfre seg for fredelige, siviliserte sysler uten
inn-blanding fra andre land — hvordan ville Norge
da se ut i dag?
Vi ville se et folk soin kjørte rundt med hest og
kjerre (biler Iages nemlig ikke i Norge), et folk
som med undring hørte om at de eksisterte fly
(fly läges nemlig ikke i Norge). Radio ville være
ukjent (for radiorør läges ikke i Norge), og
kik-kerter, spektrografer og elektriske
måleinstru-menter ville det være långt frem til på det
nå-værende utviklingstrinn.
Månge vil si at dette er en urettferdig
bedøm-melse. Nordmennene bruker jo biler, de bruker
fly, radio og kikkerter — de beveger seg med
ru-tine blant vår tids fremste teknikk.
Det er nok riktig, men de kan jo da
sammen-ligne seg med koreanske bønder som nå omgås
jetfly, tanks og raketter med en ganske annen
familiaritet enn nordmennene. Ingen faller på å
regne Korea som et fremskredent teknisk land
av den grunn.
I virkeligheten er det nok rett å innrømme at
Norges tilsynelatende fremskredne tekniske nivå
i stor grad skyldes at det drypper på klokkeren
når det regner på presten.
For ikke å være for pessimistisk vil jeg skynde
meg å si at dette til en viss grad naturligvis
gjel-der for alle små land. Og vi kan endog gå så
långt som til å si at det er i viljen og evnen til å
utnytte andres arbeid og andres fremskritt at
små land som Norge kan sørge for å være med å
bidra til utviklingen til tross for månge
vesent-lige åpne hull.
Hovedsaken er imidlertid at vi må forsone oss
ined den tanke at sivilisasjon og kultur till
sy-vende og sist er fullstendig bestemt av nasjonens
tekniske nivå, av de betingelser den kan gi for
nyskapning, for utfoldelse av inenneskenes evner.
Og det bør nordmennene prøve å være klar over
når det er spørsmål om å utvikle landet deres til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
