Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1957, H. 41 - Dolomitt i oljefyringsanlegg, av Per Bergan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke-skadelige bestanddelene er økt til ca 35 %
MgSO, og CaS04, 23 % CaO og 13 % MgO.
Av-setningene kan lett blåses bort med pressluft2.
Lavtemperaturkorrosjon
Korrosjonen som fremkommer på grunn av
svovelsyrenedslag er åtskillig mer utforsket
enn skadene ved høyere temperaturer. H2S04
koker på 320° C, og danner en azeotropisk
blanding med H„0. Selv meget små mengder
H2S04 i røkgassen hever således
duggpunkt-temperaturen betraktelig, opp til 100—110°C
over det normale, hvilket bevirker nedslag av
syre selv på de relativt värme deler av
etter-heteflatene. Syren vil kondenseres i en
kon-sentrasjon tilsvarende den likevekt som finnes
mellom H2S04 og H,0 ved den temperatur
rør-overflaten har (Tekn. T. 1956 s. 347).
Temperaturen varierer meget gjennom systemet, og
følgelig varierer konsentrasjonen av den
kon-denserte syre meget. Man har funnet at ved de
fleste anlegg kondenseres det meste av
svovel-syren i området mellom 140° og 105°C, men
det konstateres stadig alvorlige korrosjoner
også over 300°C, særlig i mindre anlegg uten
kompliserte etterheteflater, og hvor der fyres
med tunge oljer.
En rekke fremgangsmåter og midler har vært
prøvd for å forhindre svovelsyrekorrosjonen.
Men når det gjelder tilsatsmidler er disse
ve-sentlig kun prøvd i laboratorieskala.
Imidler-tid foreligger nå en rekke positive rapporter
fra anlegg hvor dolomittdosering er tatt i bruk.
Finformalt dolomitt virker sannsynlig etter
tre mekanismer. Det primære produktet som
dannes ved forbrenning av svovel er S02, og
dette oksyderes videre til S03 bl.a. ved direkte
angrep av atomært surstoff som dannes i
flam-mens varmeste regioner. Atomært surstoff har
stor energi, og dersom en introduserer støv
med stor spesifikk overflate, vil dette forårsake
såkalt "wall-reaction". Dette vil si at
støvpartik-lene ved kollisjon med surstoffatomene vil
ab-sorbere den ekstra energi disse har og bidra til
at to atomer igjen forener seg til et molekyl
istedenfor å angripe S02. Finformalt dolomitt
forhindrer således delvis dannelsen av S03,
som i denne förbindelse er roten til alt ondt.
Videre vil dolomittstøv delvis absorbere og
reagere med S03 som allerede er dannet, og sist
men ikke minst vil dolomitt nøytralisere den
svovelsyre som slår ned på røroverflatene.
Dette bevises ved den større mengde sulfater
som finnes i slaggavsetningene på
overheter-flatene når dolomitt er brukt som tilsatsmiddel,
av den mindre mengde S03 i røkgassen, og av
den betydelig mindre syrekondens.
I engelske publikasjoner hevdes
nødvendig-heten av å nøytralisere all svovelsyren som
dannes, og eliminere syreduggpunktet. Dette
syn deles ikke i Skandinavia, og sett fra
korro-sjonssynspunkt er det långt fra nødvendig.
Normalt går det vesentlige av svovelsyren opp
gjennom pipen. Det er beklagelig at luften
for-urenses med svovelsyre når tunge fyringsoljer
anvendes som brensel, men eventuelle
skade-virkninger av denne er ikke klarlagt, og intet
krav om bruk av lettere oljer er fremsatt.
Derför er det ingen grunn til å fänge all syren i
kjeleanlegget, noe som vil bety store
økono-miske utlegg og avsetninger og belegg långt
alvorligere enn de som nå forekommer.
Basert på den alminnelige mengde 0,0039 %
S03 i røkgassen, vil ikke 0,1 % ren dolomitt
teoretisk nøytralisere hele innholdet av S03,
mens 0,2 % vil være tilstrekkelig til fullstendig
nøytralisasjon, dersom all S03 reagerer. Forsøk
har imidlertid vist at denne økningen ikke står
i forhold til den ytterligere reduksjon av S03
som oppnås. Reaksjonen mellom en fast
partikkel og en gass kan neppe bli støkiometrisk,
men det teoretiske forhold ved reaksjonen vil
tilnærmes jo mindre partikkelstørrelse en
an-vender. En har funnet at en måtilsette ca 0,8 %
dolomitt for å eliminere syreduggpunktet. Skal
en imidlertid anvende denne mengde, vil en
sikkert få besvær med avsetninger i
fyrrom-met, og det viser seg at røroverflatene ved en
tilsetning på bare 1—2 kg dolomitt pr tonn
olje höides rene og tørre, selv under
syreduggpunktet. Derför bør ikke duggpunktmålingene
alene brukes som grunnlag for bedømmelsen
av dolomittilsetningen. Målingene er långt fra
uten verdi, men må ikke være avgjørende.
Et interessant resultat fra flere målinger viser
at prosent S03 i røkgassen før og etter
luft-forvarmeren er omtrent den samme. Dette
be-tyr at liten eller ingen kondensering av syre
har funnet sted, hvilket kan forklares ved at
dolomittstøvet forårsaker kondensering i
gassfasen og dannelse av små dråper H2S04, som
absorbert av partiklene føres med røkgassen
opp i pipen uten å gjøre skade. Således gir
duggpunktmålingene et forvrengt bilde når det
gjelder å prøve effektiviteten av dolomitt. Siden
dolomitt er i pulverform ligger det også nær å
Fig. 2. Tott
dosering av
dolomitt ved
trykkluft.
TEKNISK TIDSKRIFT 1957 9 67
Fig. 3.
Dolomittdosering
ved roterende
beholder.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
