Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1957, H. 41 - Dolomitt i oljefyringsanlegg, av Per Bergan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
seringsapparaturen kom imidlertid det hele i
bedre gjenge, og ved begge anleggene kunne
det noteres duggpunktsenkninger på 50—70° C
og sterkt forbedrede overflater.
De duggpunktsmålinger som hittil er nevnt er
imidlertid noe for optimistiske. Det viste seg
nemlig at dolomittblandet sot raskt satte seg
på elementet og til en viss grad isolerte polene,
hvorved duggpunktet ble lavere enn det i
vir-keligheten var. En gikk da igång med en
mi-nutiøs rensing av elementet før hver måling,
og fant da at en ikke oppnådde lavere
duggpunkter enn 70—80°C ved dolomittmengder på
0,1 til 0,2 %.
Fra Hunsfos Fabrikker har en følgende
er-faringer3. En fant at kullsyreinnholdet hadde
stor betydning for duggpunktet, og at dette
ikke kunne senkes under 100° C. Med
dolomitt-dosering (40 % MgC03, 60 % CaC03) og et
kull-syreinnhold på 10,7 % fikk en et duggpunkt
på 154° C, mens en med samme trykkforhold
og 13,6 % kullsyre fikk et duggpunkt på 110°C.
Dette viser tydelig det som tidligere er
forutsagt ad teoretisk vei, nemlig at luftoverskuddet
må være minst mulig for å forhindre
dannel-sen av S03. En klarte imidlertid ikke å holde
duggpunktet konstant på 100—110°C p.g.a. at
atomiseringen ikke ble tilfredsstillende med
trykkluft. Likeledes ble en her oppmerksom på
dolomittkvalitetens store betydning. På tross
av at doseringsmengden ble økt til 0,3—0,4 %
fikk en ingen stabil forbedring, og det ble da
prøvet å atomisere dolomittslammet med damp,
samtidig som en gikk over til en långt finere
dolomitt med gjennomsnittlig kornstørrelse på
3,7 [i og med maksimum innhold av magnesium
(45^5 % MgG03, 54,5 % CaC03). Likeledes ble
spredningen av dolomittslammet i
forbren-ningsrommet forbedret. Nå begynte resultatene
å komme. Istedenfor de tidligere fuktige
be-legg som det var vanskelig å fjerne, fikk en nå
et tørt og porøst sotbelegg som det var lett å
fjerne med ordinær sotblåsing.
Ved en annen fabrikk, hvor fyringsoljen
inne-holdt ca 3 % svovel, erfarte en større skader
på luftforvarmerne i en 50 t/h JMW-kjele og
en Steinmiiller-kjele av samme størrelse. I
Steinmiiller-kjelen var det også vesentlige
skader på andre deler av systemet.
Luftforvarmerne ble skiftet etter to års drift og kjelene
stoppet hverannen måned for rengjøring; da
hadde det på luftforvarmere og ekonomisere
bygget seg opp tvkke, sure og fuktige belegg.
Dosering av dolomittslam ble igangsatt på
JMW-kjelen, men på grunn av de tidligere
nevnte vanskeligheter med atomiseringen av
slammet, gikk en her snart over til tørrdosering",
samtidig som en begynte å bruke finere
dolomitt. Denne ble tilført en konisk beholder, som
stod i förbindelse med en vibrator som
trans-porterte dolomitten til en injektor, hvorfra den
ble blåst inn i ildstedet ved hjelp av trykkluft.
Injektorene ble plasert i kjelens front midt
imellom de fire oljebrennerne. Doseringen ble
holdt på 0,2 På denne måte ble dolomitt
tilført kontinuerlig i 8 måneder, og i denne pe-
riode hadde man ingen stopp på kjelene, men
i slutten av perioden kunne man konstatere
trykkfall på røkgassene gjennom overheteren.
Det viste seg da at overheteren hadde tykke
belegg, at disse var porøse og lette å fjerne,
men forekom i stor mengde. Beleggene bestod
utelukkende av kalsium- og magnesiumsulfater,
og ikke noensomhelst jernsulfater eller
jern-oksyder kunne oppdages. Dette viser at
dolomitten allerede i ildstedet hadde reagert med en
hel del S03 og bundet denne til kalsium- og
magnesiumsulfater, som siden ble avleiret på
overheterflatene. Disse belegg må
sannsynlig-vis tilskrives den under
dolomittslamdosering-ene anvendte grove dolomitt med større
kal-sium-innhold. Det er som nevnt
kalsiumsulfa-tene som gir belegget en fastere struktur,
samtidig som den grovere kornstørrelse bevirker
større nedfall i forbrenningsrommet.
Ved inspeksjon av lavtemperaturdelene,
luftforvarmere og ekonomiser, fant man at disse
var fri for belegg. Kjelene hadde da vært i
drift nesten i ett år uten rengjøring, mens man
tidligere hadde vært nødsaget til å gjøre dem
rene hverannen måned. Korrosjonsskader
kunne ikke oppdages på sekundærvarmeflatene.
På grunnlag av disse resultater ble så
dolo-mittdosering satt igång også på
Steinmüller-kjelen. Denne har nå vært i drift i ett år uten
noensomhelst driftsvanskeligheter. Beleggene
på overheterne har vært betydelig mindre enn
på JMW-kjelen, og man har ikke kunnet merke
noen förändring av trykkfallet i overheteren.
Det er således tydelig at det var den grovere
og kalkrikere dolomitten som var årsak til
beleggene i JMW-kjelen.
På Hunsfos Fabrikker ble dampfeiingen
redu-sert til det halve, og det ble hevdet at dette
alene var nok til å betale dolomitten og å
av-skrive doseringsapparaturen på kort tid.
Denne opplysning kan suppleres med at basert på
en tilsetning av 0,2 %, vil en ren dolomitt
med høyt innhold av magnesiumkarbonat, en
gjennomsnittlig kornstørrelse på 3,7 u og en
spesifikk overflate på ca 5 600 cnr/g, komme
på 28—29 sv. øre pr tonn olje, og den
doseringsapparatur som er skissert vil antagelig
koste mellom 3 500 og 4 500 sv. kröner, ferdig
installert. Mindre, billigere og meget effektiv
apparatur til bruk i små kjeleanlegg er også
satt i produksjon. I forhold til de store
øko-nomiske påkjenninger korrosjonen og
ødeleg-gelsene i kjeleanlegget medfører, er det vel
verdt å undersøke om ikke dolomittdosering
vil være mer enn regningssvarende.
Litteratur
1. Bergan, P: Problemer med korrosjon og belegg på
røk-gassiden i fgringssystemer. Tekn. Ukeblad lOi (1957) s. 81—87.
2. McIlroy, J B, IIoller, E J & Lef., R B: Superheater slag
bows to additives. Power 1953 h. 3 s. 86.
3. Rendle, L K & Wilsdon, R D: The prevention of acid
condensation in oilfired boilers. J. Inst. Fuel 1956, sept.
s. 372—380.
4. Karlsson, II & Hammond, W E: Air-preheater design as
affecled by fuel characteristics. Träns. ASME, juli 1953 s. 711.
5. Johansen, J Hj.: Dolomitt mot svovelsyreangrep i
fy-ringsanlegg. Medd. Norsk Dampkjelforening, h. 1 mars 1957.
TEKNISK TIDSKRIFT 1957 9 67
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
