- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 30te Aargang. 1912 /
21

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 12 januar 1912 - Bergvæsen - Om Kulemøller, av F. Nannestad - Stenknusere, av Chr. Anker Bachke

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12 januar 1912

TEKNISK UKEBLAD

21

disse er anbragt med indbyrdes
mellemrum og er lette at skifte ut. Til
male-cylinderen er fæstet plane gavlvægger
foret med gavlplater.

Grunden til at møllens indre er
anordnet som beskrevet er følgende:

Var møllens indre formet som en blot
og bar cylinder, vilde kulene under
møllens rotation mere ligge som en død
masse og glide langs efter væggene uten
at foraarsake noget livlig kulefald.

Er møllens indre derimot bølgeformig
tvinges kulerne til at følge høiere med
opefter væggen inden de kastes tilbake i
møllen. Kapaciteten biir ved dette
arrangement betydelig større end om
møllens indre var helt cylindrisk..

(Under avsnittet om Grøndalske
kule-møller skal denne paastand bevises med
tal).

Det knuste gods finder vei gjennem
aaapningerne mellem malebjelkerne og
falder ned paa et grovere sigt som vist
paa fig. De korn som ikke er til-

Tabel I.

Modelnummer I 2 3 4 5 6 7 8
Diam. av
male-cylinder i mm. 1360 1600 1950 2300 2450 2650 2650 2650
Bredde av
male-cylinder i mm. 770 800 1020 1020 1220 1220 1380 1540
Antal omdr. pr. min 35 32 28 24 21 18 18 18
Kraftforbruk i HK ... . 2-3 4-5 8—10 12—15 16 — 20 22—26 26—30 3°—35
Kulevegt i kg. . 200 300 500 700 900 1100 1200 1400
Opgiven
kapacitet pr. time til i m/m kornstørrelse i kg i5° —25° 300—450 700 — 900 IOOO—1200 1400—1800 I5OO—2200 2200 — 2600 2600—3000

De Humboldtske kulemøller er hos os i
bruk ved følgende verk:

Løkken,

Grua,

Kjenner.

Ved Løkken anvendes 5 stykker
(modelnummer 5) med 6 m/m’s sigt for
knus-ning av gods, som har passert valser
med 8 m/m’s avstand samt et klassificert
produkt mellem 8 og 6 m/m.

Den maksimale kornstørrelse av
ind-gaaende gods bør ved dette
modelnummer ikke overstige 30—40 m/m.

Ved Grua anvendes 2 stykker
(modelnummer 6?) med V4 m/m’s sigt for
direkte nedknusning av sinkmalm, som
paa forhaand er knust til ca. 30 m/m
paa stentyggere; fra kulemøllerne gaar
godset til elmore.

Krupp bygger kulemøller av to
forskjellige typer:

1. Patent Fried. Krupp, A. G.
Gruson-werk.

2. Patent Heberle.

Den første ligner adskillig den
Hum-boltske, idet malecylinderen er nogenlunde
ens. Den anden — patent Heberle —

strækkelig fint knust til at gaa gjennem
dette sigt, gaar automatisk ind i møllen
]gjen til videre knusning. De korn som
gaar igjennem, falder ned paa et
cylindrisk finsigt, som omgir hele møllen.

De korn som gaar gjennem dette sigt,
forlater møllen, medens overløpet finder
sin vei ind i møllen igjen.

Dette arrangement gjælder for møller,
som knuser ned til under 4 m/m; for
knusning til over 4 m/m bortfalder det
først nævnte sigt.

Det indgaaende gods tilføres møllen
gjennem en indtaksaapning paa den ene
side; finsigtet utsættes for vandspyling,
likeledes tilføres vand gjennem
indtaks-aapningen.

Møllen drives ved en
tandhjulsutveks-ling som vist paa fig.

Møllerne leveres av Hum boldt i 8
forskjellige størrelser; de vigtigste
dimensioner, opgave over kraftforbruk etc.
fremgaar av tabel I (fra Humboldts
katalog).

er helt cylindrisk og har sigtet anbragt
periferisk paa de plane gavlvægger.

Disse møller har dog ikke vundet
nævneværdig utbredelse her i landet.

Saavel til de Humboldtske som til de
Kruppske kulemøller anvendes staalkuler.

*



Nærmere detaljer vil bli behandlet
under avsnittet om de Grøndalske
kulemøller, da disse spiller en betydelig
større rolle saavel for Sverige som for
vort land.

Stenknusere.

lanledning av bergingeniør F. Nannestads
artikel i „Teknisk Ukeblad“ for 2den juni
1911, side 272, om stenknusere, vil jeg
tillate mig at komme med følgende indlæg:

Den beskrivelse som hr. Nannestad gir
om kjæftetyggere og spindelknusere er
blandt fagfolk i og for sig intet nyt; for
dem derimot, som staar i begrep med at
anskaffe en stentygger, kan spørsmaalet bli
et andet.

Der vilde vistnok ikke ha reist sig nogen
stemme mot denne artikel, hvis
beskrivelsen var begrænset til at omhandle
saa-danne maskiners konstruktion. Forfatteren
fremdrar imdlertid ved siden av de
konstruk

tive beskrivelser navnlig et firma, det
engelske firma Hadfields Steel Foundry Co.
Ltd., Sheffield, som leverandør av saadanne
stenknusere og forbigaar, eller saa at si
betegner andre fabrikata, som for eksempel
de tyske, som mindre brukbare.

Det gjør et eiendommelig indtryk at
forfatteren kun opgir at der ved Orkla Gruber
er montert 2 stenknusere, en fra Hadfield
og en fra Krupp, mens han ikke omtaler
at der i det fra Humboldt leverte store
svovl-kobberkis opberedningsanlæg er
montert 5 store Hum boldtstentyggere og 6
fin-knusere efter system Bartsch, hvilke
samtlige funktionerer udmerket. Humboldt
bygger ogsaa stenknusere op til de største
dimensioner, saaledes ogsaa grovknusere
fuldstændig i staal eller ogsaa med
støpe-jernsrammer eftersom forholdene kræver det.
Foruten ovennævnte har Humboldt levert
2 stenknusere til Grua (Hadfield kun 1),
6 til Meraker, 2 store til Stord, 1
stenknuser arbeider i Kongsbergs Sølvverks
opberedningsverk, likesom Humboldts
stenknusere anvendes ved Sulitjelma, Kjenner
Vismuthgruber, Altens Kobbergruber,
Vigsnæs o. s. v.; overhodet er stenknusere av
Humboldts fabrikat de mest utbredte i
Norge. Dette maa fastholdes i det
vel-anseede firmas interesse, hvilket allerede i
over et halvt aarhundrede har konstruert
og bygget den slags maskiner og dækket
behovet for næsten samtlige norske og
svenske bergverk. Man behøver kun at
henvise til ovenfor nævnte anlæg, hvortil
endnu mange kan føies.

Det er helt urigtig at si at de tyske
firmaer Humboldt og Krupp kun bygger
støpejerns Blake-knusere. Det er absolut
feilagtig, da ogsaa disse firmaer bygger
stenknusere av staal, hvor usedvanlig paa-’
kjending forekommer. Saaledes er de 5
fra Humboldt til Orkla gruber leverte
stenknusere, for at nævne et eksempel, utført
i staal.

Firmaet Hadfield indtar i denne
henseende saaledes slet ingen særstilling, og
naar der ikke kan siges noget paa det
Hadfieldske fabrikat, saa kan paa den anden
side ikke erkjendes, at det tyske er av
ringere værdi. Dette gjælder ikke blot
konstruktionen, men ogsaa det material som
benyttes. Den tyske staalhyttes ydelsesevne
er i det mindste jevnbyrdig med den
engelskes, og staar saaledes de tyske produkter
paa verdensmarkedet paa samme trin som
de engelske. Ordet „Eramanganstaal“ eller
„Hartstaal“ alene borger ikke for
materialets godhet, men derimot en
samvittighets-fuld fremstilling av begge jevnbyrdige
manganstaalprodukter.

Forfatteren har saaledes ret naar han
siger, at materialets godhet avhænger av
en samvittighetsfuld fremstilling, men dette
er likesaa bekjendt i Tyskland som i
England, og i England kan saavel som i
Tyskland furekomme feilfrembringelser, da man
til syvende og sidst maa regne med
ar-beiderpersonalets paalitelighet. I denne
henseende staar Tyskland ikke daarlig, hvorfor
ogsaa det tyske fabrikat allerede forlængst
har erobret sig en første plads paa
verdensmarkedet.

Som sagt behøver man ikke at komme
nærmere ind paa den givne beskrivelse

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1912/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free