Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 7. 16 februar 1912
- Om eiendomsretten til opfindelser, som gjøres av opfindere i andres tjeneste, av Alfred J. Bryn
- Trollhätte kraftverk, referat av Holmgreens foredrag, av V. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 7 1912
ter, saadanne hvor laboratorier og hvad
dermed hænger sammen er ukjendte.
Misnøien med de nuværende forhold i
Tyskland skriver sig vistnok for en stor
del fra de opfinderes kredser som
arbeider i saadanne mindre bedrifter, og som
paa grund av at den tyske patentlov ikke
kjender begrepet opfinder, kjæmper en
tilsyneladende haabløs kamp for at faa sit
skapende arbeide betalt i forhold til dets
værdi.
Jeg har villet nævne disse forhold fordi
de ganske godt belyser hvilke de
vanskeligheter er som virkelig er forhaanden,
og under hvilke forhold de særlig
melder sig.
Ganske interessant er det til
sammenligning at se hvorledes retsopfatningen i
England, hvor opfinderen er den
patentberettigede, skarpt pointerer at det er
selve det inventive, det skapende arbeide
soniMskal ha belønningen i patentet.
I en dom fra 1900 som omhandler et
tilfælde, hvor en arbeidsherre hadde git
en tegner i opdrag at konstruere en
badevandskran der skulde ha specielle
egenskaper, og efterpaa selv har tat patent paa
opfindelsen, uttales følgende:
Naar der ikke foreligger nogen
speciel kontrakt, biir en av en
underordnet gjort opfindelse selv om den
er gjort i tjenestetiden under
anvendelse av arbeidsherrens
materialer og paa dennes bekostning, ikke
arbeidsherrens eiendom, saaledes at
denne har ret til at nedlægge
protest mot at opfinderen faar patent,
ti denne er den til patentet
berettigede.
Paa den anden side findes der en
engelsk dom som uttaler det princip, at en
underordnet som i sit navn har tat ut
patent paa opfindelser vedrørende
arbeidsherrens fabrikationsomraade, ikke kan
gjøre disse patenter gjældende mot
arbeidsherren om han f. eks. siden opretter
egen fabrik, naar forholdet er det at han
er kommet til sin opfindelse gjennem et
tillidsforhold til arbeidsherren.
*
Hvad forholdene i Norge angaar, saa
tror jeg som allerede nævnt, at den sunde
sands for hvad der for en driftsherre bedst
betaler sig, gjennemgaaende har været
raa-dende i industrielle kredser her hos os.
En lov eller en retspraksis som saa bort
fra den personlige opfinders ret, vilde her
i Norge ingen jordbund ha.
Forsaavidt kan det siges, at en
lovbestemmelse som den østerrikske —
saaledes som den kongelige kommission
antok — ikke her i Norge har været
paakrævet. Utviklingen vil vise om denne
synsmaate i fremtiden kan opretholdes.
Saavidt jeg har kunnet erfare, har man
her i Norge været gjensidig vel fornøiet
med engagementskontrakter der i
princippet fastslaar et fælleseie av de
opfindelser inden vedkommende
fabrikationsomraade, som de i bedriften ansatte
teknikere gjør.
Saadanne kontrakter er altsaa retslig
basert paa at opfindelsen er resultatet
av et samarbeide mellem teknikeren og
bedriften. Hvad enten et samarbeide
mellem opfinderen og bedriftens andre
funktionærer eller eieren, i hvert enkelt
tilfælde kan paavises at ha fundet sted eller
ikke, saa kan i og med at opfinderen ved
sit daglige arbeide kommer ind i alle de
spørsmaal, som melder sig til løsning i
en stor teknisk bedrift, et saadant
samarbeide saavel fra et retslig som fra et
teknisk standpunkt ansees som
eksisterende, og fabrikherren faar derigjennem
krav paa andel i patentet.
Kontrakter av denne art stemmer med
den østerrikske lovs fordringer til
saa-danue kontrakter.
Det kan ikke helt ut siges om de
kontrakter, hvor opfinderen fraskriver sig
enhver ret til de opfindelser han gjør, paa
grundlag av en i henhold hertil stipulert
gage. Vistnok kan en passende gagering
ansees som fuld godtgjørelse for hvad en
tekniker aar om andet gjør av større eller
mindre forbedringer i en almindelig
bedrift, men denne art kontrakter sikrer
ikke opfinderen en passende godtgjørelse for
det tilfælde, at han skulde gjøre en
opfindelse som viser sig at bringe den
bedrift han er ansatt i, langt frem foran
konkurrenterne eller endog revolutionerer
bedriften.
Jeg tror imidlertid for min del at
ogsaa kontrakter som regulerer
godtgjørelsen for opfinderarbeidet gjennem
gageringer, kan ha sin berettigelse i visse
tilfælder, og at det ogsaa paa den vis er
mulig at fyldestgjøre de principielle
fordringer med hensyn til eiendomsretten
til opfindelser, gjort av opfindere i
andres tjeneste; men som almindelig
princip maa det forkastes, fordi det aapner
adgang til utbytning av den der staar i
økonomisk eller andet
avhængighetsfor-hold til en anden i.
Som et resultat av hvad jeg her har
utviklet mener jeg at kunne uttale
følgende:
(I I) »Spørsmaalet om eiendomsretten til
opfindelser gjort av personer i andres tjeneste,
er et spørsmaal om eiendomsretten til
opfindelser gjort efter opdrag.
Den norske lovs principielle standpunkt
likeoverfor eiendomsretten til opfindelser sker
fyldest ved at opfindernes og
arbeidsherrer-nes herav utledede berettigede krav møtes i
den gjensidige anerkjendelse av hinanden som
to nødvendige kræfter i et samarbeide.
(Forts.)
1 Av interesse for denne side av saken er en
resolution fattet av den svenske
„Uppfinnare-förening" den gde december 1910, i hvilken
det bl a. heter:
„För att förhindra ett utnyttjande af en
uppfinnares trångmål, oförstånd eller lättsinne, synes
lämpligen ockerbegreppet böra utvidgas at afse
äfven andra aftal än sådana, som röra
försträckning, så att ockerlagen i en generaliserad form
kunde blifva tillämplig äfven på aftal rörande
rätten till patent.
Finnes ej uttryckligt aftal om på en
uppfinning grundade rättigheter, tillkomma dessa
uppfinnaren."
Trollhätte Kraftverk.
Referat av ingeqiør Holmgreens foredrag den 5te
december 1911 i fællesmøte mellem P. F. og
N. I. A. F.
(Slutning fra nr. 6, side Si.)
Efter overingeniør H o 1 mg r e e n s foredrag
ut-spandt sig en længere diskussion, som blev indledet
av driflsbestyrer T h a m s der ønsket nærmere
oplysninger angaaende av foredragsholderen omtalte
vanskeligheter paa grund av isning i vrakgrinderne.
Forholdene skulde netop her synes gunstige, idet
man hadde det store magasin Vänern like ovenfor,
og denne sjø vel var islagt om vinteren. Det vilde
være av interesse at høre, om der var foretat
tempe-raturmaalinger i Vänern og i elven nede ved
anlægget. Det vilde endvidere interessere at faa vite,
ved hvilken tid om vinteren isningen indtræder,
om den finder sted før Vänern har lagt sig.
Elektrisk opvarmning av vrakgrinderne er prøvet
i Trondhjem ogsaa og med et meget godt resultat;
men kraftforbruket er vistnok der forholdsvis langt
mindre end hvad foredragsholderen hadde opgit fra
Trollhättan.
1 anledning av transformatoranlæggene blev der
meddelt, at der av hensyn til brandfaren var truffet
specielle foranstaltninger, og at man hadde hat tegn
paa at man ellers kunde faat ulemper i denne
henseende. Det er jo ikke saa ofte at man hører
om det — brand kan jo som regel kun opstaa
ved overhetning av oljen i et længere tidsrum, og
oljens antændelsestemperatur er jo forholdsvis høi.
Det vilde være av interesse ogsaa at høre
nærmere om disse forhold.
Overingeniør Holmgreen: I almindelighet
vil jo vandet i dypere sjøer ved avkjøling komme
ned til den temperatur, ved hvilken det har størst
specifik vegt nemlig -4- 40 C. og beholde denne.
Vandet i overflaten avkjøles mere, men
bundtemperaturen biir 4- 4° C.
Vänern er imidlertid meget grund, specielt ved
utløpet, og avløpet bestaar væsentlig av
overflate-vand. Dette har om vinteren o0 uten at det paa
grund av forholdene fryser.
Elveleiet bestaar for en stor del av granit der
som bekjendt er en god varmeleder, og jeg antar
at dens temperatur synker under o ved en
lufttemperatur av f. eks. -F 20 Dette kan
fremkalde frysningen, og naar isnaalene dannes ved
bunden vil de straks hvirvles om av strømmen.
Den bedste maate til at undgaa isning er at
tappe av elven, saa strømmen i de mellemliggende
partier ikke biir større end elven her islægges.
Ved Trollhättan er for det første indtaket lagt
perpendikulært paa strømretningen, saa mesteparten
av isen vil stryke forbi.
For det andet har vandet i den øvre del av
kanalen en liten hastighet, saa isen her vil flyte op
og lægge sig i overflaten.
Endelig anvendes ogsaa som omtalt elektrisk
opvarmning av vrakgrinderne. Jeg vil her benytte
anledningen til at rette en misforstaaelse som er
fremkommet: der medgaar ikke 10 °/0, men kun 5 °/0
av kraftydelsen til denne opvarmning.
Isningen har første gang indtraadt mellem jul
og nytaar og ikke før vandets temperatur er naadd
ned i -F o.i°.
De fænomener av oljebrand som vi har hat,
skriver sig fra kortslutninger, men antænding har
ikke fundet sted. Olje kan jo kun brænde i
berøring med luft, saa branden i tilfælde maatte
opstaa i overflaten, men muligheten er jo ikke
ute-lukkket. Selv kortslutninger under overflaten kan
jo ogsaa være farlige.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:19 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1912/0112.html