- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 30te Aargang. 1912 /
189

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 5 april 1912 - Om elektrisk jernsmeltning, referat av Grønwalls foredrag, av V. B.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

5 april 1912

TEKNISK UKEBLAD

189

Transformatorerne i Trollhättan er
likesom i Hagfors kjølet med olje, de i
Dom-narfvet derimot er kjølet med luft. For
min del vil jeg foretrække oljekjølte
transformatorer fremfor luftkjølte, da de
første er driftssikrere. I jernverk blir
luften altid mere eller mindre blandet
med faste partikler som med blæsten
kommerind i transformatorerne, og sætter
sig fast der og tilsidst foraarsaker
isolationsfeil.

Fig. 6 viser et koblingsskema for
forskjellige ovnsstørrelser.

For ovner paa 1500 HK anvender vi
3 elektroder, tre enfasetransformatorer
opstilles, primærsiden er triangelkoblet
og sekundærsiden stjernekoblet. Ved
ovner med 6 elektroder anvendes ogsaa
3 transformatorer, men
sekundærledningerne kobles saa at elektroderne kommer
to og to i serie. Ved 4 elektroder anven-

mindst 60 kg. større, og kraftforbruket
10 °/o høiere end ved en sjaktovn av
Elektrometalls type, hvor man faar mindst
20 % kulsyre i gasen. Desuten er
sandsynligvis elektrodforbruket betydelig større
i Helfensteins ovn.

* *

Jeg kommer dernæst til de resultater,
som er opnaadd ved Trollhättans
elektriske masovn. I løpet av den første
smeltningsperiode, som varte uavbrutt
fra 15. november 1910 til 29. mai 1911,
altsaa i 6^2 maaned, tilvirkedes 26551/2
ton rujern. Det var 44 forskjellige
beskikninger som derved prøvedes.
Jern-gehalten i beskikningen var i
gjennem-snit 56.7 °/0. Kraftforbruket var i
gjennemsnit 2.387 kw. — motsvarende et
utbytte av 2.7 ton rujern pr. HK-aar.
Kulforbruket var 24.66 hl. trækul pr. ton

bruket har i gjennemsnit været 22.82 hl.
trækul, tilsvarende 316 kg. om koks med
85 % kulgehalt hadde været anvendt.
Kulsyregehalten har variert mellem 20 til
30 °/0, i gjennemsnit har den været 25 °/0.
Elektrodeforbruket har gaat ned til 5 kg.
pr. ton jern, hvad der maa ansees for et
meget pent resultat.

I september smeltedes i løpet av den
hele maaned en og samme beskikning.
Det var malm fra Tuollavara med
jern-gehalt 65 °/o. 538 ton jern producertes
med et kraftforbruk av bare 1749 kw.
pr. ton jern, motsvarende 3.68 ton jern
pr. HK-aar. Kulforbruket var 21.33 hl.
trækul, tilsvarende 295 kg. koks.
Kulsyregehalten var 28.91 °/0.
Smeltningsperioden varte 672 t. 20 min., under
hvilken tid stilstanden tilsammenlagt
var 3 t. 49 m., altsaa kun omkring
Vs %.

Fig. 5-

des 2 transformatorer i Scotts kobling, og
ved 8 elektroder 4 transformatorer
koblet to og to i Scotts kobling.

Av tabellen (paa foregaaende side) sees at
jo større kulsyregehalt man kan opnaa i den
avgaaende gas, desto mindre biir kul- og
kraftforbruket. Det samme er tilfældet jo
rikere malmen er. Her sees ogsaa hvor
forskjellige resultater man erholder ved
malmreduktion i elektriske masovner, hvor
den avgaaende gas holder mellem 20 og
30 °/0 CO2, og for visse malme endnu
mere, og ved malmreduktion i ovner av
kiseljernovnstypen. Man har jo her i
Norge gjort saadanne smeltningsforsøk i
kiseljerns- eller carbidovner, og i den
sidste tid er der fremkommet en ny
saadan ovn, nemlig Helftensteins sijstem.

Denne ovn har et ringformet hvælv,
saa at en del av de dannede gaser kan
tilgodegjøres. Beskikningen indføres
gjennem hvælvets top, hvorigjennem ogsaa
elektroderne for den elektriske strøm
indføres. Den gas som dannes i denne ovn,
gaar bort med høi temperatur og
indeholder litet mere end 0 °/o kulsyre. Av
tabellen fremgaar at kulforbruket biir

jern, tilsvarende 340 kg. om koks med
35 °/0 rent kul hadde været anvendt.
Elektrodeforbruket var 9.7 kg. brutto pr.
ton rujern.

I løpet av sommeren gjordes nogen
mindre forandringer ved ovnen.
Elektroderne utbyttedes som nævnt med runde,
skjøtbare elektroder av 600 mm.’s
diameter. Røret for gasledningen omgjordes,
da det gamle lækket vel meget, saa det
ikke taalte over 100 mm.’s vandtryk.
Den nye ledning taaler 300 mm.’s tryk.
Desuten indsættes et vaskeapparat for
gasen; ti det hadde vist sig at en masse
kul- og kalkmuld fulgte med gasen og
avsatte sig i viften, og saaledes var til
besvær.

Efter at disse forandringer var gjort,
og uten at nogen om muring av masovnen
behøvedes, igangsattes ovnen atter den
4. august, og er nu fremdeles i uavbrutt
drift. Indtil den 20. januar var der
tilvirket 2626 ton jern. Jerngehalten i
beskikningen har i middel været 55.3 °/0.
Det midlere kraftforbruk har været 2167
kw. motsvarende et utbytte av 2.97 tons
pr. HK-aar eller rundt 3 ton, Kulfor-

Rujernets middelanalyse gav følgende
resultat:

C — 3.63

Si — 0.35

Mn — 0.40

S — 0.009

P — 0.018

Det ad elektrisk vei fremstillede rujern
har vist sig at være av god kvalitet. Som
bekjendt kommer der i jernet fra den
anvendte trækul endel, og fra koks noget
mere fosfor og desforuten svovl. Da der
ved den elektriske smeltning anvendes
adskillig mindre kul til malmens
reduktion end ved en vanlig masovn, biir det
elektriske jern naturligvis renere. Det
biir desuten bedre, fordi det ikke biir
blandet med saa meget oksyder og slagg
som det vanlige rujern.

Av det anførte vil fremgaa at
smelt-ningsforsøkene i Trollhättan har git saa
gode resultater som man har hat ret til
at vente.

* *

*



Om jeg nu skulde si noget om den
videre utvikling som man kan haape

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1912/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free