Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 31 mai 1912 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
31 mai 1912
TEKNISK UKEBLAD
299
Hvor a er det antal meter som maa
spares i vei pr. km. pr. pro mille, for at
arbeidsforbruket ikke skal bli større ved
den større maksimalstigning end ved den
mindre.
Er f. eks. det midiere hævearbeide pr.
km. 3000 kgm., og man har en
jernbane i to alternativer med 15 °/oo og
20 °/oo maksimalstigning, saa maa man
pr. km. spare en veilængde av
f 3000 , _
T5U + 26
X 5 = 230 m.
a =
for dampdrift, og
I 3000 i ml x/ . nc
ß [ 300 + 13jX3=H5m.
for elektrisk drift,
for at transportarbeidet ikke skal bli større
ved 20 °/00 end ved 15 °/00.
Herav og av forløpet for de optegnede
knrver for arbeidsforbruket ved elektrisk
drift ser man at det arbeide man kan
vente at spare ved forkortelse av veien,
ikke spiller nogen større rolle. Meget
større betydning har alle de øvrige
driftsutgifter, som for en væsentlig del kun
avhænger av tonkilometerne.
Driftsutgifterne ved en jernbane
be-staar for det første av de utgifter som
hverken avhænger av stigningsforholdene
eller av linjeføringen forøvrig mellem to
punkter. Disse utgifter utelates uten
videre i den følgende betragtning.
De øvrige driftsutgifter kan deles op i
forskjellige deler.
En del A pr. km. driftslængde til- og
avtar proportionalt med veilængden, uten
i væsentlig grad at avhænge av
stigningsforholdene. Herhen hører*for det første
forrentning av anlægskapitalen. Dog ikke
den del av samme som er nedlagt i det
rullende materiel. Videre maa hertil
regnes utgifter forbundet med vedlikehold
og bevogtning av linjen, utgifter til
togtjenesten og utgifter til vedlikehold av
vogner.
En anden del B pr. km. driftslængde
til- og avtar proportionalt med togvegten.
Herhen maa regnes energiforbruket som
ydes i form av elektricitet eller brændstof.
En tredie del C til- og avtar
proportionalt med lokomotivvegten. Herhen
hører utgifter til lokomotivernes vedlikehold,
smørelse og forrentning.
Forøker man maksimalstigningen
forkortes veien med veilængden:
a (s — 10) m
dermed synker driftsutgifterne med
beløpet :
Samtidig stiger imidlertid togvegten i
forhold • til vognvegten. Tilnærmet kan
denne stigning med maksimalstigningens
forøkelse utover 10 °/00 i tilslutning til
de optegnede kurver uttrykkes ved:
0.034 (s — 10)
for dampdrift
«g
0.015 (s — 10)
for elektrisk drift.
De driftsutgifter som stiger
proportionalt med togvegten, stiger derved med
beløpet:
0.034 (s — 10) B
for dampdrift,
og med:
0.015 (s — 10) B
for elektrisk drift.
Med maksimalstigningens forøkelse
utover 10 °/00 stiger lokomotivvegten i
forholdet
0.1 (s — 10)
saavel for elektricitet som for damp. De
utgifter som væsentlig avhænger av
lokomotivernes vegt, stiger derved med
beløpet :
0.1 (s — 10) G.
For at altsaa driftsutgifterne ikke skal
bli større ved den større
maksimalstigning end ved den mindre, maa a ha en
værdi av mindst:
A
–––a (s —
1000 k
= 0.034 (s — 10) B + 0.1 (s — 10) C.
34 B + 100 C
A
for dampdrift, og
-4— a(s— 10)
1000
= 0.015 (s — 10) B + 0.1 (s — 10) C
15 B + 100
C-n =–––––––-
for elektrisk drift.
I det følgende skal ved hjælp av den
norske jernbanestatistik for 1909—10
gjøres et forsøk paa at bestemme værdien
av a for dampbaner.
Alle størrelser reduceres til 1 km.
driftslængde av banen.
Man betegner med:
Tn antal ton reisende, gods og vogner,
som transporteres over 1 km. av
banen.
Te antal ton lokomotiver og tendere.
Tb antal ton brutto.
De følgende størrelser er bestemt for
Gjøvikbanen.
Tb = 666 000 ton
Te = 255 000 »
Tn = 411000 »
Bestemmelsen av A:
Anvendt kapital pr. km. bane kr. 95 783
Herav anvendt til rullende
materiel.....................» 14 800
Rest kr. 80 983
33/4 °/0 rente herav . . . = kr. 3 030
Vedlikehold av linjen . . = » 1 610
Sum kr. 4 640
Vedlikehold av vogner . . . . kr. 268
Togtjenesten...................» 293
Sum kr. 561
= 0.0014 Tn.
Man faar altsaa :
A = 4640 4- 0.0014 Tn.
Utgifter som henregnes til B:
Kulforbruk.......................kr. 768
Smørelse..........................» 50
Sum kr. 818
B = 0.0012 Tb.
Utgifter som henregnes til C:
Lokomotivernes vedlikehold . . kr. 290
Forrentning av lokomotivernes ko-
stende (33/4 % av kr. 5450) . » 204
Sum kr. 494
G = 0.0019 Te.
I tilslutning til den tidligere optegnede
kurve for togvegten i forhold til
vognvegten kan skrives:
Tb = Tn 4- 0.048 s . Tn
og Te = 0.048 s . Tn
Indsættes disse værdier i foranstaaende
uttryk for B og C faaes:
B = 0.0012 Tn + 0.000058 s Tn
og
C = 0.000091.
Indsættes disse værdier i formelen for
a faaes:
_ 0.04 Tn 4- 0.011 s Tn
a — 4640 4- 0.0014 Tn
Beregner man paa lignende vis
uttrykket for a ved hjælp av Smaalensbanen faar
man:
_ 0.04 Tn 4- 0.011 s Tn
a “ 5700 +”0.00151?«
Altsaa et uttryk som stemmer overens
med det erholdte for Gjøvikbanen
forsaavidt B og C angaar, skjønt de to
baner har en væsentlig forskjellig karakter.
Smaalensbanens maksimalstigning er 10
°/oo og Gjøvikbanens 20 °/00. A er større
for Smaalensbanen, hvad der beror paa
at anlægskapitalen er større for denne
bane end for Gjøvikbanen.
Ved elektrisk drift biir utgifterne paa
linjens vedlikehold og forrentningstørre;
altsaa de utgifter som henhører under A.
Til gjengjæld maa utgifterne paa
lokomotivernes drift, som i uttrykket for a
forekommer i tælleren, bli mindre, hvis ikke
den elektriske drift skal bli dyrere end
dampdriften.
At utstyre en jernbane med elektrisk
kontaktledning for enfase-strøm, 10 000
volt koster omkring 10 000 kr. pr. km.
For vedlikehold regnes 1 °/o av
anlægskapitalen.
Renter og vedlikehold blir altsaa —
480 kr.
Hvis Gjøvikbanen skn Ide drives
elektrisk vil altsaa A bli:
A = 5120 + 0.0014 Tn.
Utgifter under B:
For baner av en karakter som vore,
kræves der for transport av 1 ton, 1 km.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
