- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 30te Aargang. 1912 /
569

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 1 november 1912 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 november 1912

TEKNISK UKEBLAD

569

vand en liten kunstig sjø. Over den kan
skibene gaa i fuld fart paa en strækning av
24 mil til Abispo. Paa denne strækning
varierer selve kanalens bredde i bunden
fra 1 000 til 500 fot og dybden fra 85
til 45 fot. Her staar man ved
indgangen til den største og vanskeligste del av
verket, den berømte Culelse skjæring.
Den har en længde av 9 mil. Her har
kanalen sin mindste bredde nemlig 300
fot, men dybden er 45 fot. Efterat ha
passert skjæringen blir skibet ved
stationen Pedro Miguel sænket 30^3 fot til en
bitte liten sjø, Mirafloressjøen, som
altsaa ligger 542/3 fot over havet, og fra
den kommer man gjennem et dobbelt sæt
sluser ned til havets nivaa. Gjennem det
8 mil lange utløp, hvis bundbredde er
500 fot og dybde 45 fot, naar man frem
til byen Panama. Det hele kanalsystems
samlede længde er fra kyst til kyst 45
mil.

Halvparten av det hele kanalarbeide
(49 °/o) utgjøres av tørutgravning av jord,
sten og andet fast materiale, 39 %
utgjøres av bygning av sluser,
dæmnings-og reguleringsverker, resten 12 °/0 av
undervandsarbeider, overveiende ved
sjø-gaaende sugemaskiner, som er i
virksomhet nat og dag.

Den 1 ste mårs iaar var der av
amerikanerne utgravet 163 millioner kubikyards.
Tilbake stod da 32 millioner kubikyards,
eller omtrent % av det hele arbeide.
Av franskmændene var der ialt utgravet
78 millioner kubikyards, men herav
kommer kun 30 millioner det nuværende
kanalanlæg tilgode.

Kanalen er beregnet at ville koste 375
millioner dollars, hvilken sum antagelig
ikke vil bli overskredet. Indtil 1912 var
der brukt 294 millioner, hvorav 40 mill,
til det franske seiskap, 10 mili. til
republikken Panama for avstaaelsen av
kanalsonen, 13 mill, til
sundhetsforanstaltnin-ger, 10 mili. til bygninger og mili.
til vand- og kloakanlæg, indkjøp av
dampskibe og til veianlæg. Utgravningen av
de 195 miil. kubikyards fast materiale
viser sig at koste omtrent 1 dollar pr.
kubikyard. Utgravningsarbeidet stod
franskmændene i 4 ganger saa meget.
Til sundhetsforanstaltninger vil antagelig
ialt medgaa 20 mili., men det har været
vel anvendte penge.

*



Efter byggeplanen skulde kanalen være
færdig til at tages i bruk fra 1ste januar
1915. Men det meddeles nu officielt at
det første skib vil passere kanalen 15de
oktober næste aar.

En ny verdensvei vil dermed være
aapnet. Det er vel ikke for meget sagt at den
vei vil komme til at indlede en hel ny
epoke i skibsfartens og
transportformidlingens historie.

Først og fremst vil dette selvfølgelig
komme det amerikanske kontinent selv
tilgode. Avstanden sjøværts vil f. eks.
mellem New York og San Fransisco
formindskes med omkring 9 000 sjømil.

Avstanden fra New York til Hongkong
gjennem Suezkanalen er nu 11 468
sjømil ; den biir gjennem Panama ikke
for

kortet mere end med 30 mil; men
saa-snart vi kommer til havner østenfor og
søndenfor Hongkong forandres forholdet
betydelig. Fra New York til Shanghai
spares 1 600 mil, mellem New York og

Støvsamler for Gater og Veier.

Fig. i.

En støvsamler for gater og landeveier,
konstruert av ingeniør Kof oed, Pilestrædet
33, fremvises i disse dage her i Kristiania.

Som det vil fremgaa av hosstaaende
illustrationer (fig. 1 og 2) bestaar apparatet
av en vogn, hvorpaa der er anbragt en
suge- og trykvifte, som ved hjælp av en
liten bensinmotor sender en kraftig
luftstrøm imot veilegemet. Herved blæses det
lette støv direkte op i viftens sugekanal, og
den støvblandede luftstrøm føres da
gjennem viften i kontakt med en dusch, hvor
støvet utskilles og samles i en beholder. Hvis
tilstrækkelig vand benyttes, biir massen
flytende, og kan da gjennem en slange,
anbragt i bunden av beholderen, ledes
direkte i rendestenen eller veigrøften.
Benyttes mindre vand, biir massen fast- og
maa da fjernes gjennem en luke som vist.

Som nævnt er det kun det lette støv
som opsamles, mens sand o. 1. som er
nyttig for veilegemet, biir liggende igjen.

For at øke apparatets arbeidsbredde er
kanalerne paa begge sider av vognen
forlænget. Disse vinger er utført av seilduk,
og kan let slaaes op fra kuskesætet under
transport eller naar andre kjøretøier
passeres.

Yokohama 3 500 mil, og til Sidney spares
4 500 mil. Men ikke nok hermed. Disse
sidste vigtige verdenshavner rykkes nu
nærmere New York end Nord-Vesteuropa.

K B.

Mens viften med vandbeholder og øvrig
tilbehør hviler paa vognfjærer, er det
nedre parti ophængt direkte paa
vognakslerne. Naar apparatet ikke er i
virksomhet, løftes understellet op fra
veilegemet.

Det utførte apparat har en
arbeidsbredde av 3 meter. En 3 HK’s
bensinmotor driver viften med eir hastighet av
1200 omdreininger pr. minut, hvorved ca.
80 m3 luft pr. minut blæses imot
veilegemet med en hastighet av ca. 30 meter
pr. sekund, svarende til et tryk av ca. 80
m ’m vandsøile.

Hele apparatet med fyldt vandbeholder
— 350 liter — veier ca. 1000 kg.,
transporteres av en hest og betjenes av en
mand. Selvfølgelig er der intet i veien
for at anbringe apparatet paa en
motorvogn ; det vil kun være saa meget bedre.

Vognen har i den sidste tid været
prøvekjørt med tilfredsstillende resultat.
Hvis den holder hvad den lover, vil den
bety en væsentlig hjælp og besparelse i
gaterenholdet og bli et brukbart middel
i kampen mot støvplagen.

Red.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1912/0585.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free