Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 29 november 1912 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NR. 48 • 1912
Teknisk Ukeblad
UTGIT AV DEN NORSKE INGENIØR- OG ARKITEKTFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: INGENIØR LARS RASMUSSEN
Indhold: Elektricitetskommissionen. Den elektriske jernmalmsmeltning. Maskintold og sagkyndighet. Om støtvirkninger i almindelighet. Forskrifter
angaaende tillatelige belastninger o. s. v. samt utførelsen av statistiske beregninger for bygninger i Kristiania. Om rifledannelser paa skinneflater.
Diesel-motorbaaten „Namsen". Avskrivninger for fabrikbygninger, maskiner m. v. efter de nye skattelove. Forandringer i forskrifter for elektriske anlæg. Brevkasse.
F oreningsefterretninger. Notiser.
Elektricitetskommissionen.
Efter at den elektriske kraftoverføring
paa lange avstander blev praktisk
gjen-nemført i begyndelsen av 90-aarene, har
der inden det elektrotekniske fag været
en rask utvikling. Og under tryk av
denne har elektroteknikerne i de
forskjellige land inden sine fagorganisationer
allerede tidlig tat op arbeide for at
fordringerne til de elektriske anlæg maatte
stilles saa høit, at man fik den bedst
mulige utførelse.
I vort land, hvor man som bekjendt
har megen tilbøielighet til at lage love,
var man selvfølgelig ute i tide. Man fik
allerede i 1896 vedtat de nødvendige love
(loven av 16de mai 1896), og fik oprettet en
offentlig institution, som skulde være
departementets tekniske sagkyndige, nemlig
ElektricÅtetskommissionen.
Saavidt vites var Norge det første land
hvor staten tok sig av disse forhold. Vi
gik saaledes i spidsen for at regulere alle
de nye ting ved statens forsorg. I
andre land, som f. eks. Tyskland, hvor der
findes flere ganger saa mange elektriske
anlæg som hos os, har man imidlertid
ikke fundet det nødvendig ved statens og
en kgl. kommissions forsorg at regulere
alle de spørsmaal som hænger sammen
med elektricitetens utvikling. Man har
der overlatt til de store, faglige
organisationer som »Verband deutscher
Elektro-techniker« etc. at forfatte og utgi samt
ikke det mindst vigtige, at holde à jour
alle de forskrifter som man har anseet
for paakrævet, for at de elektriske anlæg
skal bli fyldestgjørende.
Vi har nu gjennem de forløpne aar
samlet rike erfaringer om vor offentlige
administrations behandling av disse
elektriske saker — erfaringer som kort og
godt kan sammenfattes i at
administrationen ikke har holdt skridt med
utviklingen inden faget. Vi kjører nu i 1912
i akkurat samme spor, som da
institutionen blev startet i begyndelsen av
90-aarene.
Med utviklingen for øie maa det være
klart, at dette ikke kan tilfredsstille
nutidens fordringer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>