- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
57

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 22 januar 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22 januar 1915

TEKNISK UKEBLAD

57

tilihdustriens vedkommende kun tilfælde
med et enkelt anlæg, nemlig en
reperbane. De øvrige større anlæg dreves
hovedsagelig med vandkraft.

Inden den mekaniske verkstedsindustri
var det fremdeles dampskibsbygningen som
var av vigtighet og gjorde store fremskridt.
Ved Akers mek. Verksted som
gjennemsnitlig beskjæftiget 300 mand, byggedes
der saaledes 1871—75 15 dampskibe paa
tilsammen 300 nom. HK. Verkstedet
utvidet i dette tidsrum sin virksomhet
betydelig ved anlæg av en tørdok, som var
den første i sit slags.

Nylands mek. Verksted som beskjæftiget
en lignende arbeidsstyrke, bygget i samme
tidsrum 11 dampskibe. Disse var
gjennem-gaaende betydelig større end de ved Aker
hyggede og repræsenterte tilsammen 970
ton.

I tidsrummet 1871—75 anlagdes ikke
mindre end 5 mekaniske verksteder i
Kristiania. De to vigtigste av disse
be-staar fremdeles og hører til byens største
industrianlæg, nemlig Thunes mek.
Verksted, anlagt i 1871 og Norsk Elektrisk
Aktiebolag (A/S. Norsk Elektrisk & Brown
Boveri), anlagt i 1873. Det sidstnævnte
firma som er det ældste i sin branche,
kastet sig først i begyndelsen av 80-aarene
over den elektriske industri. Oprindelig
var det fabrikkens formaal at fabrikere
aducert jern og i forbindelse hermed drive
fabrikation av landbruksmaskiner og
redskaper.

Av andre vigtige industrigrener kan i
dette tidsrum nævnes møllebruk, teglverk
og korkfabrikker. Specielt tok teglverkene
et stort opsving, idet deres produktion
steg til omtrent det tredobbelte av hvad
den hadde været 5 aar tidligere. Grunden
hertil maa foruten indførelsen av de
tidligere omtalte »Ringovne« væsentlig
tilskrives den livlige byggevirksomhet i disse
aar.

Hvad korkfabrikkerne angaar, hadde de
tiltrods for den økede efterspørsel som
fremkaldtes av den sterkt stigende
ølbrygning ikke særlig gode tider; dette skyldtes
den utenlandske konkurranse. 2
korkfabrikker blev nedlagt i dette tidsrum, mens
der blev oprettet 3 nye.

Hvad bryggerier og tobaksfabrikker
angaar, hadde de førstnævntes produktion i
1875 naadd en tidligere ukjendt høide.
Tobaksfabrikkenes produktion var likeledes
steget betydelig, idet der i 1875
forbruk-tes 157 000 pund blade mot 120 000 pund
i 1871.

Av tobak eksportertes paa denne tid
ikke litet til Sverige. Nogen eksport til
andre land fandt derimot ikke sted.

Av industrigren er som i disse aar
nærmest var i tilbakegang, maa specielt nævnes
pianofabrikkerne, idet der i byen aapnedes
ikke mindre end tre utsalg for utenlandske
firmaer, hvorved der opstod en sterk
konkurranse. Beklædningsindustrien derimot
gik i disse aar sterkt frem. Den stod
forøvrig paa dette tidspunkt nærmest paa
husindustriens standpunkt.

Som en begivenhet der kom til at faa
megen betydning for byens haandverk og
industri i de kommende aar, maa nævnes
stiftelsen av Haandverks- og
Industrifor

eningen i Kristiania 1871. Ved avholdelse
av foredrag, gjennem tidsskrifter,
utstillinger av haandverks- og industriprodukter
m. v. med paafølgende utlodning etc. kom
denne forening til at utfolde en særdeles
gavnlig virksomhet. Foreningens
medlemstal utgjorde ved utgangen av 1876 2379.

1876—80.

Som foran nævnt hadde specielt aarene
1872 og 1873 været særdeles gunstige for
vort lands næringsliv. Der hadde været
glimrende tider. I 1874 indtraadte
imidlertid et omslag i konjunkturerne paa
verdensmarkedet. Hos os blev dette først
merkbart i 1875.

Nogen skarp krise fandt ikke sted; men
de gode tider avløstes efterhaanden av de
daarlige. Nedgangen var langvarig og
værst i 1878 og 79. Værdien av den
samlede handelsomsætning var mindst i
1879, da den kun utgjorde 221,4 mill. kr.
Den var altsaa fra 1874 sunket med
næsten 28 °/o. Samtidig var
bruttofragt-fortjenesten gaat ned til 88,8 miil. kr.,
altsaa med 16 °/0 uagtet handelsflaatens
drægtighet i mellemtiden var steget fra
1 320 000 til 1 530 000 ton. Seddelomløpet
var mindst i 1878. Det var da sunket til
16,38 kr. pr. indvaaner eller med over 38 °/0
fra 1873. Hvor trykkende nedgangen har
været sees bedst av konkursernes antal
hvilket for hele rikets vedkommende steg
fra 171 i 1874 til 911 i 1879.

Norges Banks diskonto som i aarene
1869—72 var sunket fra 5 til 3V2 %,
begyndte allerede i 1873 at gaa op og holdt
sig i aarene 1875 — 78 mellem 4^2 og 7 °/0.
Arbeidslønnen sank likeledes ikke
ubetydelig i dette tidsrum.

De trange tiders tryk gjaldt det hele
land, men var mest følelig og av størst
betydning for Kristiania som var
knutepunktet for en væsentlig del av landets
handel og industri.

Først i 1880 indtraadte der bedre tider.

Trælast utgjorde en av byens vigtigste
eksportartikler. I 1873 var der saaledes,
som tidligere nævnt, over Kristianias havn
de eksportert trælast til en værdi av 9
mili. kr. Priserne gik imidlertid stadig
ned og i 1879 var eksportværdien sunket
til 5^2 mili. kr. Til de forøvrig trykkende
konjunkturer kom ogsaa den omstændighet
at vinteren 1878 var usedvanlig mild,
hvilket bevirket at farten paa Østersjøen
aapnedes en maaned tidligere end vanlig.
Under de daværende politiske forhold
benyttet Rusland og Finland anledningen
til at komme Norge i forkjøpet og sendte
betydelige partier trælast i konsignation til de
allerede paa forhaand overfyldte markeder.
Herved trykkedes priserne yderligere.

Ogsaa træmasseeksporten led meget under
de uheldige konjunkturer, idet priserne i
1878 var lavere end nogensinde. Da
imidlertid fragterne var sunket sterkt, kunde
allikevel denne industrigren opvise noget
utbytte.

Av træsliperier fandtes der ingen i selve
byen. Derimot var adskillig av den i
denne fabrikvirksomhet nedlagte kapital
hjemmehørende i Kristiania. Desuten
spillet denne industrigren en stor rolle for

byen derved at der over Kristiania
eksportertes betydelige kvanta træmasse,
fornemlig til engelske havner.

De i selve byen beliggende industrielle
anlæg gjorde, som rimelig var, i denne
periode kun smaa fremskridt. Arbeidsstyrken
steg saaledes omtrent ikke fra 1875 til
1880, mens stigningen i det foregaaende
5-aar hadde utgjort 38 °/0.

Jern- og metalindustrien arbeidet
like-saalitt som de fleste andre av byens
industrigrener under synderlig gunstige vilkaar.
Dog steg saavel antal herhenhørende
bedrifter som arbeidsstyrke ikke saa litet i
løpet av 5-aaret. Akers mek. Verksted
bygget blandt andet i ovennævnte tidsrum
14 dampskibe og en dampmudderpram paa
tilsammen 690 ton. Den gjennemsnitlige
arbeidsstyrke var 285 mand.

Nylands mek. Verksted kom under
konkursbehandling i 1879. Der byggedes
ikke destomindre i 5-aaret 1876—80 9
dampskibe paa tilsammen 1750 ton. Den
gjennemsnitlige arbeidsstyrke var 218 mand.
To i byen liggende verfter for bygning
av træskibe blev nedlagt i disse aar.

Tekstilindustrien som paa denne tid var
byens vigtigste — ialfald med hensyn til
arbeidsstyrke — arbeidet under meget
ugunstige vilkaar. Bortset fra den
formindskede kjøpeevne som fulgte med de
trykkende konjunkturer, forværredes
tilstanden betydelig derved at de norske markeder
i høi grad led under den utenlandske
overproduktion. Dette var væsentlig
tilfælde med bomuldsgarn og bomuldslærred.
Paa grund av de vanskelige forhold kunde
ingen av byens tekstilfabrikker holde det
gaaende med fuld drift. Periodiske
stansninger var nødvendig, hvilket hadde til
følge at fabrikkene mistet mange av sine
dygtigste folk. Trods den indskrænkede
drift kunde nogen overproduktion ikke
undgaaes. Nogen eksport fandt sted til
Danmark særlig av garn i de groveste
nummere. Likeledes eksportertes
smaa-partier av bomuldsvarer til Sverige. Denne
eksport var dog ikke lønnende.

De daarlige tider medførte at Foss
Spinderi som var det største i landet
ned-lagdes i 1880. Det med Vøiens Spinderi
kombinerte bomuldsvæveri (80 vævstoler)
var ute av virksomhet hele 5-aaret.
Følgende bomuldsvarefabrikker var i
virksomhet:

Lilleborgs Bomuldsspinderi (tilhørende
P. W. W. Kildal & Co.),

Vøiens Bomuldsspinderi (tilhørende Knud
Graah),

Hjula Væveri (tilhørende Halvor Schou),

Kr.a mek. Væveri (tilhørende et
interessentskap)

samt det utenfor bygrænsen liggende
Nydalens Compagnie.

I 1877 oprettedes Timms
Dampreber-bane. Denne som oprindelig væsentlig
leverte taugverk til seilskibsbruk og som
begyndte meget beskedent med fire
spinde-maskiner, har efterhvert kastet sig over
fabrikation av liner og andet taugverk til
fiskerierne. Hvalliner leveres saaledes
verden rundt fra dette firma, som efterhvert
har utviklet sig til at bli landets største i
sin branche.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free