- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
231

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 23 april 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

23 april 1915

TEKNISK UKEBLAD

231

vil vite at der stadig fremkommer en
liel del beregninger og
omkostningsoverslag over vandfald i landet som
viser rent utrolig billige overslag. Jeg
har selv i min praksis set en hel del
herav. Der fremlægges ofte detaljerte
overslag som kan se noksaa troværdige
ut ved første øiekast og som skal
bevise utbygningens overordentlige
billighet. Men jeg har i de aller fleste
tilfælder fundet at der var mange
mangler og mange feil ved baade overslagene
og beregningerne, ja i svært mange
tilfælder vil jeg betegne det hele arbeide
som overordentlig løst baade hvad
grundlag og beregninger angaar. Ved
at gjennemgaa disse planer og overslag
nøiagtig og basere beregningerne og
overslagene paa de ved utførte anlæg
indvundne erfaringer med hensyn paa
omkostninger og lignende, saa har jeg
altid fundet at billigheten skrev sig fra
alt for løse og sangvinske beregninger.

Naar man skal søke en forklaring til
dette yderst uheldige forhold, saa troi’
jeg der specielt er to vigtige faktorei’
som spiller ind.

For det første saa er det
sandsynligvis svært faa av dem som foretar
disse beregninger og overslag som har
den fornødne praktiske erfaring fra
virkelige anlægsarbeider. De har ikke
hat anledning til at se de faktiske,
talmæssige resultater fra utførte større
vandkraftsanlæg her i landet. Mange
liar nok set de oprindelige overslag for
de nu utførte større anlæg; men det er
en noksaa almindelig kjendt sak at
overslagene for vore fleste nyanlæg har
været gjennemgaaende for lavt ansat,
og at der derfor er opstaat det ikke
ukjendte begrep »overskridelser«. Det
er et kjedelig, men dog unegtelig
faktum. Nu er det jo imidlertid saa
at ikke alle og enhver faar kike ind i
disse forhold — tvertimot. De søkes
sogar ofte skjult omhyggelig.

Følgen er da at det næsten bare er
de faa der har hat direkte befatning
med anlæggene, som bar fuld greie paa
hvad saadanne anlæg virkelig koster.
Disse faa sitter da inde med den for
al industri saa overordentlig værdifulde
egenskap, nemlig: erfaringen.

De andre derimot som ikke har
gjen-nemgaat denne skole, de laver let sine
nye overslag og beregninger ut fra
hvad andre anlæg ifølge kalkulationer
skulde og burde ha kostet — ikke hvad
de faktisk har kostet.

Naar man saa betænker at
arbeidslønninger, materialer og meget andet

er i stadig stigende, saa er det klart
at baade grundlaget og resultatet biir
løst og feilagtig.

Den anden faktor som spiller ind er
mindre paatagelig, men derfor ikke av
mindre indflydelse. Den bestaar deri,
at de fleste overslag og beregninger
gjøres under tanke paa salg av
vandfaldene.

Det er jo nemlig et beklagelig faktum
at nordmændene — paa ganske enkelte
undtagelser nær — i vandfaldsindustrien
bestandig optræder som og opfatter sig
som rene sælgere av vandfaldene eller
vandkraften. Det ligger da nær at
anta som temmelig sikkert at dette

Fig. a. Utbygningsomkostninger for forskjellige vandkraftanlæg ved sjøen.

— kanske mangen gang ubevisst —
influerer adskillig paa sikkerheten og
soliditeten i beregningerne. Det er jo
ofte tilfælde her i verden at den som
skal sælge en vare gjerne forsøker at
fremstille den i det gunstigst mulige
lys.

Det er nok ogsaa en del andre ting
som har bidrat til at skaffe os disse
lave beregninger for kraftpriserne, og
jeg vil senere komme nærmere ind
herpaa.

At dette forhold ikke er av det gode,
sier sig jo selv; men jeg tror ikke folk
i sin almindelighet bar klart for sig
hvor uhyre uheldig og skadelig det har
virket, og hvilken betydning det har for
vort land og dets industrielle utvikling
at der kommer et mere seriøst præg
over vore projekter og mere
ansvarsfølelse ind i arbeidet med disse ting.
Ogsaa dette vil jeg faa omtale nærmere
siden.

*



Jeg skal videre faa vise en
sammenstilling av en række av landets bedste
vandfald — saalangt disse er undersøkt
og beregnet i et antal av ca. 50
stykker. Jeg har opstillet dem efter
deres forskjellige
utbygningsomkostninger pr. el. HK levert ved sjøen,
saaledes at man faar en kurve over
kvaliteten av vandkraften. Som man
ser gaar kurven til henimot 1 500 000
HK. At kurven her bøier av betyr
ikke at grænsen her er naadd, men
nærmest at kjendskapet til yderligere
vandfald endnu er mangelfuldt. — Det
er imidlertid klart at selv ikke inden
rammen av de 1,5 miil. HK er kurven

helt uttømmende eller absolut
talmæssig korrekt; men stort set tror jeg dog
at fremstillingen gir et rigtig billede
av kvaliteten av Norges kjendte
vandfald med hensyn paa
utbygningsom-kostningerne.

Dette repræsenterer saa at si eliten
av vore vandkræfter, og det er jo ogsaa
et overordentlig tilfredsstillende billede
for et land at kunne opvise allerede
nu henimot 2 mill. HK som kan
utbygges for under 200 kr. pr. el. HK
ved sjøen. — Det er ialfald nok til
at arbeide paa for en lang tid fremover.

Kunde vi bare under de nuværende
merkelige forhold i vort land gjøre
regning paa at vi fik dette antal HK
utbygget til industri i vor levetid, saa
tror jeg vi fik være fornøiet.

III. Salgsværdi. Indbringelsesværdi.
Kraftens Kostende.

Jeg vil saa faa omtale litt begrepet
vandfaldenes værdi. Paa dette punkt
synes der at herske mange rare begre-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free