Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 21 mai 1915 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
21 mai 1915
TEKNISK UKEBLAD
283
cos 2 v
cos v 4––––––––––-— 0
a
cos
2
2 cos2 v — 1
= cos v 4––––––––––
( a
cos
\2
cos2 v -F 4 cos •— cos v — 4 — 0
2 2 2
Naar man ved denne formel har
bestemt den værdi av cos v som gir
maksimal- og minimalværdien for feilen f, kan
de tilsvarende værdier for vinkelen v
ansees som bekjendt (en positiv v og en
likestor negativ) og de to motsvarende
værdier av cp bestemmes. Disse blir
beliggende symetrisk om apparatets
symetri-linje, en nødvendig følge av apparatets
symetriske anordning.
Eksempel. (Dette er valgt omtrent som
ved apparatet fig. 2 og 3).
2 a = 32° r — 2,5 cm.
1 QO I 1 /cos2 8° I 1
cos v — + • cos 8+1/ ––––L -
r 16 2
cos 8° = 0,99027
cos v — 0,2476 ± V 0,5613083
cos v = 0,9968
(Den anden løsning med ~ y har ikke
interesse for tilfældet)
v = + 4° 35’
fp = a- v = 8°^- 4° 35’ = 3° 25’
2
for minimum (maksimal negativ /))
fp = 12° 35’ for maksimum av positiv /.)
For ovennævnte værdi av v faaes
feilen f:
f O O r • <0 OK/ - 2>5 • sin 9°
f = 2. 2,5. sin 4 35’ -+ –––
cos 8°
= -+ 0,0026 cm. (motsvarer cp = 3° 25’)
f = 2. 2,5. sin (+- 4° 35’) -+
2,5. sin (—9° 10’)
––––-= 0,0026 cm.
cos 8°–––––––––-
(Motsvarer cp = 12° 35’).
Feilen er saaledes selv ved sin
maksimale værdi uten enhver praktisk
indflydelse paa avlæsningsresultatet for det
angivne instrument.
Av feilberegningen fremgaar med
tydelighet rigtigheten av den valgte
anordning med sigtehul midt paa skalaen,
idet feilen fordeler sig paa positive og
negative værdier for de forskjellige
maale-omraader, og feilen blir = 0 ikke alene
for de to yderste mulige avlæsninger, men
ogsaa ved den midiere værdi, tiltrods for
at speilforskyvningen naar sit maksimum
a
netop ved en dreiningsvinkel av .
Dg. 5-
B. Apparat for maaling av
længde-forandringer.
De hyppigst anvendte speilapparater
for maaling av længdeforandringer har
været saa utførlig omtalt i litteraturen
at en rekapitulering turde være
overflødig, idet jeg ogsaa her vil henvise til
fremstillingerne i de før nævnte verker.
Baade ved Bauschingers apparat og ved
Martens’s foregaar avlæsningen ved hjelp
av kikkert og skala opstillet paa eget
stativ, saaledes som det er blit
almindelig baade ved strækforsøk og
tryk-forsøk under vanlige forhold. Selve
for-søksanordningens anvendelighet er
imidlertid betinget av at prøvelegemet som
bærer speilene ikke utfører nogen
væsentlig translation under forsøket, ti
ellers vil de smaa speil forrykkes, saaat
speilene kommer utenfor kikkertens
traad-kors. Derfor er disse speilapparater ikke
uten videre anvendelige til undersøkelse
av strækning og sammentrykning under
et bøieforsøk, naar de dele av
prøvestykket som skal bære speilapparatet
forskyves sterkt. Sker forskyvningen i
sigte-retningen kan de vistnok anvendes naar
man indfører korrektion for den
varierende skalaavstand under forsøket; men
sker forskyvningen lodret paa
sigteretnin-gen biir metoden ofte helt uanvendelig.
Fig. 5 viser bøieforsøk med en
træ-bjelke utført ved hjelp av Amsier Laffons
universalbøiemaskin for fordelte laster.
Ønsker man her at maale hvilke
forlængelser der optræder under bøjningen i for-
speilerstensömeter.
o.stilling.
SAMMENTRYKNING 4 l
Fig. 6.
skjellige horisontalskikter f. eks. i
bjel-kens midtre felt (mellem de to midtre
pressecylindere, hvor momentet biir
konstant ved den valgte forsøksanordning),
saa vil der opstaa vanskeligheter for
anvendelsen av speilapparater efter vanlig
konstruktion, da nedbøiningen biir stor,
som man ser av billedet.1
Nævnte maaling kan imidlertid let
gjennemføres ved et enkelt speilapparat,
dersom man vil nøie sig med en mindre
forstørrelse av forlængelsen f. eks. 50
eller 100.
Fig. 6 viser princippet, fig. 7
speil-anordning og skalaanordning, fig. 8
utførelse av et apparat, jeg vil kalde det
et speilekstensometer, da det ikke har
været mig mulig at finde en passende
betegnelse som tillike uttrykker at
anvendelsen av avlæsningskikkert her er
undgaat.
Beskrivelsen av apparatet er noget kortfattet paa
grund av analogien med det beskrevne
torsionsapparat.
Apparatets hovedbestanddele er:
1. En maaleskinne som begrænser
maale-længde (1) paa den ene side ved en
fast kniv, paa den anden side ved
et indhak til optagelse av en
bevægelig kniv.
2. En bevæget dobbeltkniv (omtrent
som ved Martens’s speilapparat).
Denne indsættes mellem maaleskinne
og prøvestav i nævnte hak, som
figurerne 6 og 7 viser, idet
maale-skinnen og kniven holdes klemt ved
fjærer mot prøvestykket paa kjendt
maate. Se fig. 8.
1 I Mitteilungen aus dem Mechanisch Technischen
Laboratorium der K. Technischen Hochschule,
München, hefte 24, findes angit hvordan
saadan maaling kan utføres ved hjelp av
Bau-schingerske speilapparater ved bøieforsøk med
sten (smaa nedbøininger). I meddelelse nr. 18
fra Statsprøveanstalten i Kjøbenhavn kan sees
hvordan opgaven kan løses ogsaa ved
viserapparat (store nedbøininger).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>