- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
284

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 21 mai 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

284

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 21 1915

Fig- 7-

3. En avlæsningsskala med sigtehul.
Skalaen er anbragt over den faste
kniv for at komme saa langt bort
fra speilene at man faar størst mulig
utslag paa skalaen.

4. Et »fast« speil anbragt i lagertapper
paa maaleskinnen ret over hakket
for den bevægelige kniv. Det faste
speil er stilbart ved hjelp av skrue,
(s) idet en anbragt strik eller fjær
holder speilet stadig presset mot
skruens ende som ligger an mot
speilet et stykke ovenfor speilets
lagertapper. Skruen benyttes kun for
O-indstilling før forsøkets begyndelse,
hvorfor speilet kan betragtes som
fast.

5. Et bevæget speil hvis holder ender
i en hylse som/’erj stukket ind paa
enden av aksen til den dreibare
dobbeltkniv. Det bevægede speil
maa kunne dreies paa knivaksen for
haanden til lettelse ved
0-indstil-lingen. Derfor bør hylsen ikke være
trang. En passende friktion’opnaaes
let ved hjelp av en fjær som trykker
mot knivaksen. Det bevægede speil
følger dobbeltknivens dreining under
forsøket.

Avlæsningsskalaen har to felter. Til
det ene felt reflekteres sigtestraaler
gjennem det faste speil. Dette felt er kun
forsynet med to O-linjer (paralelle med
det bevægelige speils omdreiningsakse).
Den ene O-linje benyttes for strækning,
den anden for sammentrykning.1 (Se fig.
nr. 7).

Det faste speil og det tilsvarende felt
paa avlæsningsskalaen tjener til at
fastholde sigtelinjen under forsøket, da
sigte-hul, 0-streker og nævnte speil ligger i
relativt uforandret stilling til hinanden
under forsøket. Fotpunktet for sigtehul
og 0 punkt maa saaledes ligge fast paa
speilet saa længe man ikke dreier speilet
ved stilleskruen, og denne benyttes kun
ved O-indstillingen før forsøket.

1 Ved tilstrækkelig længde og hensigtsmæssig
form av avlæsningsskalaen kan man vælge en
o-streg fælles for stræk og trykspænding, ide1
skalabilledet i det bevægelige speil vil bevæge
sig i forskjellig retning eftersom maalelængden
faar utvidelse eller sammentrykning.

Det bevægede speil er
rettet saadan at man fra
sigtehullet gjennem
speilet ser en
avlæsningsskala som er anbragt paa
denne skalas andet felt.
Naar kniven staar i
hakket paa maaleskinnen
maa avlæsningsskalaens
delestreker sees ut til
inderkant av det
bevægede speil og i passende
længde utover, hvor tillike
skalapaaskriften
(speil-skrift) maa være synlig.
Skalapaaskriften kan
hensigtsmæssig paasættes i
forskjellig farve for
strækning og sammentrykning,
hvad enten apparatet har
kort avlæsningsskala med
O-punkt for stræk yterst, for tryk inderst
eller om det besidder lang (om fornødent
buet) skala med O-punkt paa midten.

Apparatets omsætningsforhold
(forstørrelse):

a 2 æ .1 21

n = ––––– = ~ —-— — ~

A I r cp r.

En oversigt over apparatets feilkilder
og disses indflydelse paa avlæsningens
nøiagtighet ansees her overflødig, dels
fordi feilene (ved god utførelse av
appa-ratet) ikke vil bli merkbare ved det lave
omsætningsforhold, men dernæst ogsaa
fordi feilberegningen kun i et enkelt
punkt vil bli avvikende i princippet fra
den fremstilling som er git i »Martens’s
Materialienkunde für den Maschinenbau«
specielt for Martens’s speilapparat.

Mens den teoretiske skalaavstand kan
betragtes som helt konstant under
forsøket med et Martens’s speilapparat
anvendt under vanlige forhold, har det
beskrevne speilekstensometer noget større
feilkilde i variationerne av avstanden
mellem bevægelige speil og skala. Hertil
burde tages hensyn ved konstruktion av
hvert enkelt speilekstensometer, idet
forholdet kan variere efter apparatets detalj-

Fig. 8.

anordning. Som ved alle speilapparater
der anvendes til forlængelsesmaaling ved
bøieforsøk, biir det særskilt at prøve i
hvilken utstrækning det kan ansees
tilladelig at bortse fra længdeforskjellen
mellem bue og korde paa maalelængden.

*



Slutbemerkmng.

De hjelpemidler som man hittil har
hat at vælge mellem ved maaling av
formforandringer er hovedsagelig:

1. Speilapparater specielt for finere
maa-linger som Martens’s, eller
Bauschin-gers.

2. Mikrometerskrueapparater av
forskjellig konstruktion.

3. Viserapparater.

De fuldkomnere speilapparater kan som
før antydet ikke altid ansees som
hensigtsmæssige. Vil man anvende dem til
undervisningsbruk, maa man i alle fald gi
en meget fyldig undervisning om selve
maaleinstrumenterne og deres anvendelse.
Dette kan være berettiget hvor der er
rummelig tid til forelæsninger og øvelser.
Maaleteknik er interessant i og for sig.
Er tiden knap derimot, de studerende
mange og laboratoriet sparsomt utstyret
med personale, maa bruken av de
fuldkomnere speilapparater indskrænkes til
det mindst mulige av rent praktiske
grunde. Hvor ofte biir ikke
avlæsnings-kikkerterne bragt ut av stilling ved en
ny begynders uagtsomhet før fuldendelse
av de langvarige forsøk.

Undervisningens hensigt er jo studiet
av materialernes egenskaper ved
eksperimentel undersøkelse, et saa vigtig led i
enhvér høiere teknisk utdannelse at dets
betydning vanskelig kan overvurderes;
derfor maa man søke tiden mest mulig
effektivt utnyttet til selve
materialunder-søkelserne, altsaa bør der anvendes enkle
maalemetoder mest mulig.

Undertiden kan anvendelsen av
viserapparater stille sig fordelagtig eller
anvendelsen av mikrometerskruer. Begge
principper har som bekjendt sine svak-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0300.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free