Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 18 juni 1915 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
326
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 25 1915
En familie paa 6 til 10 personer bruker
ca. 5 kW.
Godt isolerte varmekasser og
varmtvandsbeholdere paa 10 til 30 liter til
opvarmning om natten er meget i bruk.
For natstrøm betales enten 3,5 øre pr.
kW/time eller 21 Ua kr. pr. aar for en
varmtvandsbeholder paa 15 liter. En
saadan bruker ca. 200 watt og koster
ca. kr. 50.
Ved elektrisk opvarmning maa 1 kg.
koks erstattes med 5,4 kW/time elektrisk
energi. Prisen paa energien maa derfor
være ca. 3/4 øre pr. kW/time. Den kan
muligens være noget høiere av hensyn
til fordelene ved elektrisk opvarmning.
Denne pris er imidlertid uopnaaelig, ikke
mindst fordi det største varmebehov
indtræder paa den tid da der er
vandmangel. Schweiz’s vandkraft vilde
overhodet ikke strække til for varmebehovet.
Ved overgangstiderne i dalene ogom
sommeren i fjeldegnene kan derimot elektrisk
opvarmning konkurrere ved en pris av
ca. 4 øre pr. kW/time.
I Luzern var maksimalbelastningen i
1913 ialt 900 kW for lys og kraft og
76 kW for koke- og varmeapparater.
Der var da installert 1830 kW for lys
og kraft og 239 kW for varmeøiemed.
Pr. husholdning var i gjennemsnit
installert 2,5 kW koke- og varmeapparater
med en maksimalbelastning paa 0,8 til
1 kW og et strømforbruk ca. 0,938 kW/
time pr. person og dag. Av Schweiz’s
254 000 abonnenter paa elektrisk energi
anvendte 29 000 strøm i varmeøiemed.
De hadde i gjennemsnit installert 1,18
kW.
N. Sch.
Censorer ved Den tekniske
Høiskole.
Vi gjengir nedenfor et forslag til
op-nævnelse av censorer ved 2den del av
Den tekniske Høiskoles eksamen. Dette
forslag er approbert av Kirke- og
Undervisningsdepartementet.
Opnævnelsen gjælder for et tidsrum
av 3 aar.
Opnævnelse av Censorer ved
Eksamens 2den Del.
Arkitektavdelingen:
Opvarmning, belysning, sanitære anlæg: Ing. H.
Haug, Kristiania. Ing. K. Lun d,
Trondhjem.
Bygningsingeniørfag: Overlærer Lund,
Trondhjem. Ingeniør W. Johannesen,
Trondhjem.
Husbygningslære IV: Stadsk. Chri s te nsen,
Trondhjem. Ark. L. Solberg, Trondhjem.
Bygningskunst I: Ark. C. Berner, Kristiania.
Ark. A. Gulda hl, Trondhjem.
Bygningskunst II: Ark. A. Guldahl, Trond
hjem. Ark. C. Berner, Kristiania.
Byplaner: Ark. C. Berner, Kristiania. Ark. A.
Guldahl, Trondhjem.
Elektroteknik: Ing. S. Barre, Trondhjem.
Socialøkonomi, finansvidenskap og retslære: Prof.
Jæger, Kristiania. Cand jur. & oecon. W.
D i e s e n, Kristiania.
B e r g a v d e 1 i n g e n :
Grubedrift & bergr et. Opberedning: Bergm.
Mortensen, Trondhjem. Dir. D a 1 s e t, Røros.
Metallurgi: Hyttemester Pedersen, Røros.
Malm forekomstlære. Geologi med petrografi:
Amanuensis S c h e t e 1 i g, Kristiafiia.
Maskinlære: Ing. F. Eriksen, Trondhjem. Ing.
B a s s ø e. Trondhjem.
Husbygning og bygningsfag: Stadsk. Christensen,
Trondhjem. Ark. A 1 s t a d, Trondhjem.
Dambygning: Avd.ing. T. Collett Vogt,
Kristiania. Distriktsing. Aug. Dorph,
Aale-sund. Overing. W. Darre-Je nssen,
Trondhjem.
Landmaaling: Ing. J. M a t h e s o n, Trondhjem.
Ing. Yngv. Knudtzon, Trondhjem.
Elektroteknik’. Ing. S. Barre, Trondhjem.
Socialøkonomi og retslære: Prof. Jæger, Kristiania.
Cand. jur. & oecon. W. Diesen, Kristiania.
Bygningsi ngeniørav delingen;
Bygnings statik og brobygning; Overing. H.
Tennesen, Kristiania. Avd.ing. O. Stang,
Kristiania. Amtsing. Fr. B a r t h, Trondhjem.
Vei- og jernbanebygning; Overing. F. Bjerke,
Trondhjem. Avd.ing. T h e s e n, Trondhjem.
Amtsing. M u n c h, Stenkjær.
Geodæsi: Ing. Johan Dahl, Kristiania.
Opmaa-lingschef I. Christoffersen, Aker.
Vandbygning: Avd.ing, T. Collett Vogt,
Kristiania. Distriktsing. Aug. Dorph,
Aale-sund. Overing. W. D a r r e-J e n s s e n,
Trondhjem.
Elektroteknik: Ing. S. Barre, Trondhjem.
Opvarmning, belysning og sanitære anlæg; lug. H.
PI a u g, Kristiania. Ing. K. Lund,
Trondhjem.
Byplaner: Ark. C. Berner, Kristiania. Ark. A.
Guldahl, Trondhjem.
Socialøkonomi og retslære: Prof. J æ g e r, Kristiania
Cand. jur. & oecon. W. D i e s e n, Kristiania.
Den elektrotekniske a v d.:
Vandkraftmaskiner’. Overing. H. Thoresen,
Kristiania. Ing. W. F o u g n e r, Kristiania.
Dampmaskiner: Ing. Marstrand Jørgensen,
Kristiania. Ing. I. Sandberg, Trondhjem.
Vekselstrømmer: Ing. v. Krogh, Kristiania.
Overlærer C. Schulz, Trondhjem.
Transformatorer og induktionsm.: Ing. v. Krogh.
Kristiania. Overlærer C. Schulz, Trondhjem.
Elektriske baner: Driftsb. G a r s t a d, Trondhjem.
Ing. Høeg, Trondhjem.
Elektrisk lys og kraftanlæg: Driftsbest. G ars ta d,
Trondhjem. Ing. Høeg, Trondhjem.
Dynamobygning I: Ing. la C o u r, Kristiania. Ing.
S. Barre, Trondhjem.
Dynamobygning II: Ing. F. Heyerdahl,
Kristiania. Ing. S. Barre, Trondhjem.
Socialøkonomi og retslære: Prof. Jæger,
Kristia-ania. Cand, jur. & oecon, W. Diesen,
Kristiania.
K e m i a v d e 1 i n g e n :
Uorganisk kemi: Landbrukskemiker Dr. Solberg,
Trondhjem.
Fysikalsk kemi med elektrokemi: Prof. Dr. G o 1
d-schmidt, Kristiania Dr. E. B ø d t k e r,
Kristiania. Overing. Dr. G. D e d i c h e n,
Kristiania.
Uorganisk kemisk teknologi: Dr. ing. Collett,
Kristiania. Dr. phil. P. Stang, Notodden.
Brændmateriallære: Dr. ing. Collett, Kristiania.
Dr. phil. P. Stang, Notodden.
Organisk kemi; Dir. S. W 1 e ü g e I, Trondhjem.
Overlærer L. S c h u 1 e r u d, Trondhjem.
Teknisk organisk kemi: Prof. Sebelien, Aas.
Bryggerim. B. Nissen, Kristiania.
Landbrukskemiker dr. Solberg, Trondhjem.
Træmasse, cellulose og papir: Ing. W. Sverdrup,
Bøhnsdalen.
Metallurgi: Hyttemester Pedersen, Røros.
Elektroteknik: Ing. S. Barre, Trondhjem.
Bygningsfag: Stadsk. Christensen,
Trondhjem. Ark. Al stad, Trondhjem.
Socialøkonomi og retslære: Prof. J æ g e r, Kristiania.
Cand. jur. & oecon. W. D i e s e n, Kristiania.
Maskin avdeling ens begge linjer;
Varmekraftmaskiner m. m.: Ing. Marstrand
Jørgensen, Kristiania. Ing. Sandberg,
Trondhjem.
Vandkraftmaskiner m. m.: Overing. H. Thoresen,
Kristiania. Ing. W. F o ug ner, Kristiania.
Verktøimaskiner, fabrikdrift; Ing. Heiberg.
Direktør P a u s s, Trondhjem.
Løftemaskiner; Dir. Holmsen, Trondhjem. Dir.
P a u s s, Trondhjem.
Dampkjeler, dampturbiner, kompressorer og
jernbanemaskiner : Ing. Marstrand
Jørgensen, Kristiania. Ing. Sandberg,
Trondhjem.
Oljemotorer: Dir. H o 1 m s e n, Trondhjem, Dir.
P a u s s, Trondhjem.
Skibsbygning: Dir. J. Bruhn, Kristiania.
Underdir. Chr. Blom, Horten.
Skibsmaskinbygning: Overing. M o e, Trondhjem.
Ing. Sandberg, Trondhjem.
Elektroteknik: Ing. S. Barre, Trondhjem.
Socialøkonomi og retslære: Prof. Jæger, Kristiania.
Cand. jur. & oecon. W. Diesen, Kristiania.
Der flere end en er foreslaat opnævnt biir de
øvrige at betragte som varamænd.
Sulfit-avfaldslutens Utnyttelse, særlig med Henblik paa
Spritfremstillingen.
Foredrag av ingeniør, kemiker Hans B. Landmark paa N. I. F. Kristiania avdelings møte
den 22de januar 1915.
Inden den kemiske industri er der vel
neppe nogen gren som utnytter sit
raa-material saa ufuldstændig som
cellulose-fabrikkerne, idet knapt halvparten av
raa-materialet — træet — utvindes som
salgbar vare. Resten opløses under
koke-processen og rinder bort som avfald under
navn av sulfitavfaldslut for
sulfit-cellnlose-fabrikkernes vedkommende.
Det er organiske stoffer som saaledes
gaar tilspilde, og det tør være bekjendt,
hvilken værdi disse i sin almindelighet
har.
Da nu cellulosefabrikkerne paa grund
av raamaterialets stadige prisstigning, jevnt
stigende arbeidslønninger etc. uten
tilsvarende prisforøkelse paa det færdige produkt,
arbeider under stadig mere trykkende
økonomiske vilkaar, turde det være i deres
egen interesse at utnytte ogsaa den anden
halvpart av raamaterialet. Denne del av
træet vil kunne gi et saa stort plus i den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
