- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
328

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 18 juni 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

328

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 25 1915

fortrinsvis saltsyre — og opvarmes til ca.
50° C.

Naar lignokaseinet er utfældt fjernes
dette. Filtratet opb]andes med det til
behandling kommende lutkvantum, hvorpaa
det hele passerer et fordampningsapparat,
hvor 1/8—1/6 part bortdampes.

Herved fjernes al fri SO2 samtidig som
melkesukkeret hydrolyseres. Derpaa følger
neutralisering med kalkstenspulver og
avkjøling til passende gjærtemperatur 26 —
28° C., hvorpaa den saaledes erholdte
mæsk tilsættes gjær. Den til anvendelse
kommende gjær er avfaldsgjær (bærme)
fra bryggerierne. Der har været anvendt
0,4—0,5 liter pr. 100 liter mæsk. Efter •
4—5 døgn er gjæringen tilendebragt —
hvorpaa spriten avdestilleres.

Den under forgjæringen producerte gjær
overføres til ny gjæring. Det har vist sig
at denne nye generation heller er kraftigere
end den første, selv uten tilsætning av melk.

Det frafiltrerte ligno-kasein kan enten
tørres eller, hvor der er papirfabrik i
nærheten av cellulosefabrikken, kan det opløses
med en gang og anvendes til papirlim.

Det erholdte alkoholutbytte utgjør
gjennemsnitlig 55 cm3 absolut alkohol pr. 100
gram sukker, beregnet som dextrose.

Med det foran anførte minimums- og
maksimumsindhold av sukker i luten vil
denne altsaa gi 0,82 —1,37 vol. °/0 absolut
alkohol eller gjennemsnitlig 1,1 vol. °/0.
Man kan helt bortse fra den
alkoholfor-økelse som tilføres gjennem melkesukkeret
fra melken eller vallen, da den er
forsvindende liten. Der anvendes nemlig kun
fra 0,3—0,4 °/0 av lutens volum og
antagelig lar det sig gjøre at komme
yderligere ned, saa den alkoholmængde som
kan dannes derav, i aller gunstigste tilfælde
kan andra til 0,01 vol. °/0.

I følgende tabel fra endel utgjæringer
vil sees det erholdte utbytte absolut
alkohol i volumprocent av den anvendte lut i
koncentration som den kommer fra kokerne
og pr. 100 gr. i luten indeholdt sukker:

Dextrose gr. pr. 100 cm3 lut Alkoholutbytte vol. % Absolut alkohol pr. 100 gr. dextrose
cm3
2,19 1,23 56, r
2,27 1,27 55,9
1,78 0,89 5°,o
1,96 1,10 55,8
r,68 0,93 55,3
1,89 1,08 57,i
*,77 o,97 54,8
2,49 1,42 57,5
2,21 1,32 59,7
2,21 1,20 54,3
2,31 1,24 53,7
i,75 1,02 58,0

Gjennemsnitlig gir saaledes luten pr. 100
gram sukker (dextrose) 55,7 cm3 absolut
alkohol, mens der kun regnes med 55 cm3 U

1 Iflg. ingeniør Segerfeldts artikel i Tekn. Ukebl.

nr. 50, s. 644 aarg. 1910, gir den svenske
metode ca. 45 cm3 absolut alkohol pr. 100 gr.

dextrose.

Ved forgjæring av rent, druesukker
(dextrose) faaes ca. 61 cm3 absolut alkohol
pr. 100 gram dextrose.

Hvormeget sprit der kan faaes pr. ton
producert cellulose avhænger selvfølgelig
av den mængde lut som uttages pr. ton
cellulose og av lutens sukkerindhold.
Cellulosefabrikkerne opgir fra 6 til 10 m3 lut
pr. ton tør cellulose, alt efter kokernes
konstruktion og trufne anordninger.

Regnes med middeltal 8 m3, faaes
altsaa pr. ton tør cellulose 88 liter absolut
alkohol.

Produktionsomkostningerne stiller sig
gunstig. Utnyttes fra en 15 000 tons fabrik
kun 6^2 ni3 lut pr. ton tør cellulose, vil
produktionsprisen andra til 8,5 øre pr. liter
100 °/0 spiritus, heri indbefattet
vedlikehold og amortisation. Medregnes
handelsomkostninger kommer man antagelig op i
ca. 10 øre pr. liter 100 °/0 spiritus. I
beregningen er ikke medtat den fri
svovlsyrling, som fordampes av luten. Denne
gaar over i kondensatet som kan pumpes
over paa syretaarnene og saaledes
regenereres. Ved et nyt tysk system vil SO2
vindes i gasform. Forutsættes at luten
indeholder 0,35 % fri SO2, vil pr. ton cellulose
gjenvindes syre for ca. 25 øre, naar prisen
paa svovl regnes til 3,5 øre pr. kg. og
naar der kun regnes med 6^ m3 lut pr.
ton.

Der foreligger oplysninger, hvorefter
produktionsprisen efter den svenske metode
andrar til 13—14 øre pr. liter 100 °/0
spiritus.

*



Foruten sukker indeholder avfaldsluten
som nævnt ogsaa lignin, omtrent 60—80
gram pr. liter, desuten mindre mæn’gder andre
organiske stoffer, som harpiks og fett. At
ut-vinde disse organiske stoffer har længe været
fabrikkernes maal; men den fremgangsmaate
man hadde til sin raadighet bar ikke git
det forønskede økonomiske resultat. Man
har maattet inddampe luten til tørhet, en
operation som paa grund av den store
brændsel mængde som medgaar, ikke er
videre lønsom. Der er imidlertid ialfald
i Tyskland fabrikker som for at eksistere
maa gripe til denne utvei. Avfaldsluten
forurenser i den grad vasdragene at
myn-digheterne har forbudt at slippe luten der.
Den inddampede tørre masse, zellpech, har
væsentlig været anvendt til brændsel i
form av briketteringsmaterial for kulstøv
og lignende.

Anderledes gunstig stiller denne
fordampning sig, hvis man først anvender luten til
spritfremstilling efter sidstnævnte metode.
Man vil erindre at ca. V6 part av luten
fordampes før forgjæringen. Ved spritens
avdestillering sker yderligere en
koncentration, saa den avbrændte mæsk som
rinder fra destillationsapparatet, allerede er
ca. 18 °/0 sterkere end den oprindelige lut,
selv efter fradrag av de 2 °/0 faste
bestanddele i form av sukker som er forgjæret.
Dertil kommer at ved en spritfabrik efter
dette system vil forkoncentrationen,
spritdestillationen og den endelige koncentration
kunne kombineres paa en saadan maate,
at det totale brændsel forbruk stiller sig
saa gunstig, at fremgangsmaaten biir
løn

som. Et noget lignende system findes ved
flere utenlandske melasse-spritfabrikker, og
det har git godt økonomisk resultat selv
paa steder hvor avdestillatet ikke
indeholder mere end 8 °/0 faste bestanddele.

Gaar vi ut fra en lut med 115 gr.
tørstof pr. liter vil forholdet stille sig saaledes:

Da luten indeholder 20 gr. sukker pr.
liter lut biir der altsaa netto:

115 ri- (20 4- 37,6) = 57,4 gr. tør
zellpech, idet der medgaar 37,6 kg. absolut
tør zellpech til fordampning av vandet pr.
m3 av den avbrændte sulfitmæsk. Da
lufttør zellpech indeholder ca. 10 °/0 vand,
svarer de 57,4 gr. absolut tør zellpech til
63,8 gr. lufttør eller pr. m3 lut 63,8 kg.
Zellpechs varmeværdi er ca. 3500 kalorier.
Sættes de kul som almindeligvis anvendes
ved fabrikkerne til 6000 kalorier,
repræsenterer altsaa disse 63,8 kg. zellpech

63,8 + 3500

6000

= 37,2 kg. kul.

Regnes, som den svenske ingeniør
Strehle-nert gjør, at man nyttiggjør al luten, altsaa
10 m3 pr. ton cellulose, vindes netto en
brændsel mængde i form av zellpech,
svarende til 372 kg. lut pr. ton cellulose.

Da dette zellpech indeholder uforandret
alle lutens faste bestanddele med
undtagelse av sukkeret, vil det kunne
anvendes til fremstilling av andre værdifulde
organiske stoffer.

En anden maate at utvinde lutens lignin
paa er efter den svenske ingeniør Strehlenerts
metode. Han har som bekjendt utført et
overordentlig interessant og fortjenstfuldt
arbeide paa dette omraade.

Strehlenerts metode gaar i korthet ut
paa at han med luft under høit tryk
op-oksyderer den i luten værende svovlsyrling
til svovlsyre. Herved dekomponeres
lignin-sulfonsyre-forbindelserne og ligninet
ut-fældes i filtrerbar form, mens de øvrige
organiske stoffer blir tilbake i moderluten.
Det utfældte lignin er et udmerket
brændsel. Processen gaar elegant; men metoden
lider — ialfald endnu — av en ulempe,
idet det ved det høie tryk og tilsvarende
høi temperatur som er nødvendig, har
været vanskelig at faa autoklaver og
armatur til at staa. Der anvendes et tryk av
20 kg. pr. cm2 og en temperatur av ca.
200° C. Der arbeides med at finde en
passende legering som er motstandsdygtig
nok, og der er vistnok utsigt til at det
skal lykkes. Som biprodukt faar Strehlenert
gips, idet han paa forhaand utfælder lutens
kalk med natriumbisulfat for at faa et
mindst mulig askeholdig produkt. Desuten
vinder han den til ligninet bundne SO2
som ledes tilbake til syretaarnene. Efter
ingeniør Strehlenerts metode kan kun
ligninet utvindes, mens sukkeret og de andre
organiske stoffer ikke utfældes. Sukkeret
dekomponeres tvertom ved den høie
temperatur.

Jeg foreslog derfor at man først
anvendte luten til sprit og derpaa utvandt
ligninet efter Strehlenert. Der anstilledes
saa forsøk med lut som var utgjæret efter
min metode. Spriten blev avdestillert og den
avbrændte mæsk behandledes efterStrehlenert
paa hans laboratorium. Processen forløp i
alle dele normalt: Utbyttet av lignin det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0344.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free