- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
408

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 13 august 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

408

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 33 1915

Dg- 13.

sidste sprængstof som ofte kaldes trinol
eller trotyl, ansees nu som det
fordelagtigste sprængstof til brisantladninger.
Ladningernes størrelse varierer fra 28—
30 kg. brisant sprængstof i de mindste
selvvirkende støtminer,
desaakaldtehaand-miner, som kan utlægges for haand og
fra mindre fartøier, og op til 80 à 100 kg.
for de største miner. Den almindeligste
ladning er ca. 60 kg., som ogsaa er fuldt
tilstrækkelig til at slaa helt igjennem en
sterk dobbelt krigsskibsbund i kontakt
med denne og med 3 à 4 meters
vand-fordæmning over minen. En 30 kg.’s
mine slaar med lethet gjennem den
sterkeste enkelte skibsbund, ja endog
gjennem en temmelig sterk dobbeltbund,
men ødelæggelsens omfang biir under
disse omstændigheter adskillig mindre.
Miner med over 40 kg.s ladning biir
saavidt store og tunge at man maa
anvende særskilte utlægningsarrangements
for dem, helst specielt konstruerte fartøier.

Med hensyn til de dybder hvorpaa
minerne kan utlægges skal oplyses, at kun

meget faa typer med fordel
kan ntlægges paa større
vanddybder end ca. 100 m.
= 53 favne, idet de — for
ikke at dykkes formeget av
strøm — maa gives en saa
stor opdrift at det let biir
for store og for
uhaandter-lige.

Man fordrer i regelen av
dem, at de paa 100 m. dypt
vand ikke skal dykkes av
strømmen mere end høist et
par meter, naar dennes
hastighet er 1 knob — Vg m.
pr. sek. Stiger strømmens
hastighet til 2V2 à 3 knob,
vil vistnok minerne dykkes
altfor meget selv paa 50 m.
dybde. I farvande med meget
sterk strøm egner de sig
bedst paa dybder mellem
30 à 40 m. IJvad minernes
antændelsesmaate angaar,
saa skjelner man nu mellem:

1) rent mekaniske,
selvvirkende miner, hvor
antændelsen i regelen bevirkes ved
et tændstempel som drives
frem av en spiralfjær mot en
knaldkvik-sølvpatron, og

2) de elektromekaniske miner hvor
far-tøiers paastøt enten slutter ledningen for
et elektrisk tændbatteri, der som regel er
sammensat av tørelementer inde i minen,
idet et strømslutterapparat f. eks. i
likhet med Mathiessons tidligere omtalte
pendelstrømslutter anvendes, eller man
har et elektrisk batteri som ved minens
paastøt faar paaheldt sin batterivædske,
som i Hertz’s foran omtalte mine og i
de nyere trotylminer av tysk
konstruktion. Fig. 13 og 14 viser en
Vickers-Breguets mine, som saavidt vites er
an-tat i Frankrike. Minen har en ladning
av 60 kg. bomuldskrudt. Den ansees
som en meget god minetype og
Frankrike skal ifjor før krigen ha bestilt 1000
miner av denne type.

Fig. 15 og 16 viser det tyske firma
Carbonit’s trotylminer klar til utlægning
og under utkastning. Blokademinerne av
denne type har en ladning paa 80 kg.
trotyl (trinol) og en vegt av ca. 730 kg.

Fig. 14.

Forsvarsminerne har 100 kg. ladning, og
en samlet vegt av 900 kg.

Begge miner som har ankertoug for
100 m.s vanddybde, er en forbedret
utgave av de tidligere omtalte Hertz’s
elektromekaniske miner, som foruten at
være gjort selvforankrende ogsaa er blit
forsynt med et hydrostatisk
sikkerhets-apparat istedenfor den tidligere anvendte
sikkerhetslaas (se fig. 12). Dette
sikker-hetsapparat bryter den elektriske ledning
til patronerne naar minerne flyter op i
vandflaten og gjør dem uskadelige.

Selvforankringsmaaterne. Man har for
minernes selvforankring 3 forskjellige
systemer nemlig:

1) Dybderegulering ved flottør.

2) Dybderegulering ved nedhængende lod
fra mineankeret og

3) Dybderegulering ved hydrostatisk stempel.

Ved det første system er ankertougrullen
med forankrings mekanismen anbragt under
selve minen, og idet denne kastes ut vil
en flottør med et flottørtoug av bestemt

Fig. 15-

Fig. 16.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0424.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free