- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
415

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 34. 20 august 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20 august 1915

TEKNISK UKEBLAD

415

Fig. i. Kraftanlægget Adamello i Isola. 920 m.

skridt og som har bruk for uhyre
kraftmængder, har saa utviklet disse
høitryks-kraftstationer derhen, at man nu næsten
kan si at der kan anvendes saa høie fald
som der i det hele tat findes i naturen.

For at gi et indtryk av hvor hurtig
utviklingen har gaat i utnyttelsen av
stadig høiere vandfald, kan nævnes at
i Fresno i Amerika blev der i 1896
utbygget et fald paa 1411’ eller 430 m.,
hvilket antagelig da var sin tids høiest
utnyttede fald. I 1902 blev der i
nærheten av Los Angeles utbygget et anlæg
med en faldhøide av 1960’ eller 600 m.
I 1903 blev i Schweiz anlagt en
kraftstation ved Vouvry med ca. 950 m. fald,
som i lang tid stod som nr. 1 med
hensyn til faldhøide.

For tiden er under utbygning i Fully
i Schweiz et anlæg med 1650 m.
faldhøide. Naar man erindrer at Norges
høieste fjeldtop — Galdhøpiggen — er
2468 m., vil man forstaa hvilken ganske

Fig. 3. De første skovlformer.

anseelig høide man nu er naadd til at
kunne utnytte. Aggregaterne ved Fully
er blot paa 3000 HK for at holde
dimensionerne saa smaa som mulig. Til at
utvikle denne kraft behøver man en
vandstraale paa 3b mm.s diameter, og
vandet strømmer paa turbinskovlene med
en hastighet av 180 m. pr. sek.

I Norge findes som bekjendt mange
høie fald, særlig langs vestkysten; og
her er da ogsaa en række høitryksanlæg
i drift og projektert. Merkværdig nok er
imidlertid det anlæg i Norge som er i drift
med det høieste fald, beliggende paa
Østlandet — ved Tyrifjorden — nemlig
Dyrbak kraftanlæg, som utnytter en
faldhøide av 460 m. Paa Vestlandet har
kraftstationen i Tyssedal det høieste fald,
400 m.; men mens her er installert
aggregater for ca. 100 000 HK og
yderligere 25 000 er under utbygning, har
Dyrbak blot et eneste aggregat paa 900
HK. Men det vil ikke vare længe at
dette staar som nr. 1 med hensyn til
faldets høide, naar de anlæg som nu er
under utbygning kommer i drift, saaledes
Aurafaldene i Romsdal med 750 m. fald
og aggregater à 21000 HK, Bjølvefossen
med over 850 m. og Tyafaldene med
1000 m.

*



Allerede fra den fjerne oldtid har man
motorer med vandkraft som drivmedium.
Antagelig er først strømhjul blit anvendt,
og efterhaanden er vandhjul — saavel
overfalds- som underfaldshjul kommet
til anvendelse. Leonardo da Vinci (1452
—1519) var den første man har
kjend-skap til som anvendte noget høiere tryk.

De Strada som levet 1523—88 anvendte
omtrent den samme konstruktion som
da Vincis. Likeledes har de Strada
utført vandhjul som har endel likhet med
de nuværende peltonhjul.

Franskmanden Burdin indførte navnet
turbin i 1824 paa et av ham konstruert
vandhjul, hvor han forsøkte at faa
vandet tilført løpehjulet tangentialt uten

støt og avlede det fra dette med liten

hastighet efter sin

landsmand Borda’s

teorier.

Efter den Burdinske
turbins fremkomst blev
der i Frankrike
opsat en præmie for

Fig. 2. Rørmontering ved Tyssefaldene.

den bedste turbinkonstruktion, og denne
blev i 1833 vundet av Burdins elev
Fourneyron, hvis turbin var den
første som blev anvendt for noget større
fald (indtil 108 m.). Ved
Fourneyron-turbinen løper vandet radialt indenfra
utad.

I 1850 tok Girard patent paa den efter
ham kaldte girardturbin, som av tyskeren
Schwamkrug fik den form som blev meget
anvendt for høiere tryk under navn av
Schwamkrug-turbinen.
Schwamkrugtur-binerne har været utført helt til de
senere aar.

I 1880-aarene begyndte man her i
Europa at anvende de saakaldte
Løffel-turbiner eller Becherturbiner, hvor vandet
ledes tangentialt til turbinhjulet som er
forsynt med kopformede skovler langs
periferien. Senere er man mere og mere
gaat over til den fra Amerika kommende
form paa disse turbiner, som har faat
navn efter amerikaneren Pelton.

Kalifo rnien, hvor man i
grubedistrikterne har en mængde vandfald, ofte med
ganske smaa vandmængder, men med
tildels meget høie fald, er egentlig hjem-

Fig. 4. Tyssefaldene. 13500 HK. 382 m.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0431.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free