- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
510

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 15 oktober 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

510

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 42 1915

Ingeniør O. Tobiesen.

70 Aar.

En foregangsmand inden den norske
træmasse- og papirindustri, ingeniør O.
Tobiesen fyldte den Ilte oktober 70 aar.
Ingeniør Tobiesen som i de senere aar
har været redaktør for »Tidsskrift for
Papirindustri«, befinder sig for tiden paa
en forretningsreise til England, og det
meddeles at han har tilbragt sin 70
aars-dag paa Nordsjøen.

Otto Munthe Claudius Tobiesen er født
i Kristiania den Ilte oktober 1845. Efter
at ha gjennemgaat Borgerskolen
frekventerte han Kristiania Katedralskole indtil
5te klasse. Egentlig hadde det været
meningen at han skulde ha studert jus;
men ved et tilfælde fik han allikevel
anledning til at følge sit hjertes lyst og bli
tekniker.

I begyndelsen av 60-aarene kom han
ind paa Chalmerska Institutet — eller
som det dengang het: Chalmerska
Slöjd-skolan — i Göteborg, hvor han
gjennem-gik det 3-aarige kursus. Under sit
ophold ved denne læreanstalt tok han
initiativet til dannelsen av en
sammenslutning blandt eleverne, og denne forening
— »Teknologforeningen C. S.« — som
blev stiftet den 19de november 1864,
kunde saaledes feire sit 50-aars jubilæum
ifjor høst (se T. U. nr. 47, 1914).

Om ingeniør Tobiesens videre
virksomhet hitsætter vi følgende oplysninger,
som vi har faat anledning til at gjengi
efter »Tidsskrift for Papirindustri «s nr.
for idag:

»Efter avslutningen av det 3 aarige
kursus ved Chalmerska havnet han paa
det bekjendte Motala mek. Verksted,
hvor han blev i 2 aar som almindelig
arbeider, væsentlig beskjæftiget som filer
og maskinstiller. Saa gik turen til Berlin
uten anbefalinger, og en beskeden post
som lokomotivopsætter hos Schwartzkopf
var alt han kunde opnaa der. Efter 2
maaneders forløp fik han imidlertid plads
som ingeniør paa tegnekontor, og der fik
han av kontorchefen for første gang høre
om det som skulde bli gjenstanden for
hans livs virke, nemlig om træmasse.
Denne industri var dengang — i 1867
— i sin spædeste barndom og blev
egentlig for første gang fremstillet for
publikum av Völter paa Pariserutstillingen i
1867.

Aaret 1868 kom Tobiesen hjem igjen,
og efter i 3 maaneder at ha været ansat

ved veianlægget over Haukelifjeld,
begyndte han at bygge det første norske
træsliperi som var beregnet paa eksport.
Sliperiet blev anlagt paa hans fars
eiendom Bogaas, hvor der var en liten
vandkraft paa ca. 80 HK, og blev indrettet i
en bygning hvor der før hadde været
dampbakeri. Sliperiet som han bestyrte
gik saa godt at han i 1869 for egen
regning kjøpte et litet vandfald i
Lysaker-elven, og her anla han da Granfos bruk
som blev scenen for hans utrættelige
arbeide, hans virketrang, hans seire og
hans nederlag i en menneskealder.

Sliperier, mere moderne og i større stil,
vokste imidlertid litt efter litt frem i
Tobiesens fotspor. Med den lille
vandkraft som stod til hans raadighet, kunde
han ikke med held følge konkurransen
og gik derfor i 1878 over til at forædle
sin egen og fra andre sliperier indkjøpt
træmasse til papir — for det første brunt
træpapir, som den første tid solgtes til
utrolig høie priser. Sin papirmaskin
hadde han selv konstruert og faat utført
ved forskjellige norske verksteder. I
aarene 1879 og 1880 utvikledes
produktionen gradvis til ogsaa at omfatte
tapetpapir og avispapir, likesom en liten
maskin som blev opstillet i 1881
fremstillet affischen og flaskepapir i alle
brukelige farver. Ved midten av 80 aarene
byggedes sulfitfabrik, likesom en
yankee-maskin installertes. Nu begyndte en
række forsøk som ledet til en heldig
løsning av spørsmaalet om fabrikation av
greaseproof og pergamentpapir av de
for-haandenværende raastoffer. Likesom i
til

virkningen av avispapir av træmasse og
sulfitcellulose, saaledes blev Tobiesens
arbeide ogsaa banebrytende for
tilvirkningen av disse finere og kostbare
papirsorter av samme halvsorter.

I de tidligere aar av sin virksomhet
— da hans egen bedrift endnu levnet
ham tid dertil — var Tobiesen sterkt
benyttet til at planlægge sliperier og
papirfabrikker baade i Norge og i Sverige,
og av saadanne har han bygget ialt 12
anlæg foruten sine egne. I de senere aar
er der lagt beslag paa hans kyndighet
og erfaring baade i patentstyret, av
hvilket han er medlem, og av private
bedrifter som har søkt hans raad og veiledning.

*



Ingeniør Tobiesen arbeidet hele tiden
med smaa økonomiske midler og hans
bestræbelser nød ikke tilstrækkelig støtte
fra bankernes side. Hans rastløse trang
til altid at naa videre, altid at finde nye
muligheter inden han endnu hadde høstet
tilstrækkelig økonomisk gavn av det
allerede vundne, kunde vel gi
pengeinstitutterne et paaskud som de kunde forsvare
til at unddra ham sin støtte; men det
er allikevel vemodig at se denne av
intens begeistring og seierstro baarne kam])
mot overmægtige vanskeligheter ende uten
at ha ført til de resultater — økonomisk
set først og fremst — som den burde ha
ført til; og hvad anerkjendelse utenfra
angaar, da har den været skral nok. Vi
spaar dog at naar nu alt er avklarnet og
det virkelig blivende i Tobiesens virke
tegner sig skarpt mot norsk
industrihistories bakgrund, da vil tingene se
anderledes ut end nu. Vi kunde inderlig
ha ønsket at han paa sin 70-aarsdag
maatte ha set og følt nogen anerkjendelse
for det tunge løft han har tat for det
som nu er Norges største industri. lalfald
ønsker vi at frembære en tak for hvad
han har utrettet — og vi vet at trods
alt er vi ikke alene herom —, og til
denne tak at knytte det haab og det
ønske at hans livsaften maa bli lys og
lykkelig, i forvisning om at engang vil
Otto Munthe Claudius Tobiesens navn
nævnes med tak av et erkjendtlig
fædreland.«

*



Ogsaa vort blad vil faa lov til at bringe
denne veteran inden vor papirindustri
sin ærbødige hyldest og føier hertil de
bedste ønsker i anledning av 70-aarsdagen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0528.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free