- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
576

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 12 november 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

576

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 46 1915

Marinekaptein J. Bull fik derpaa ordel til
aftenens foredrag:

Torpedoer, torpedobaatcr og undervandsbaater.

I et velformet og interessant foredrag som
illustrertes med lysbilleder, gav kapteinen først en
nærmere forklaring av torpedoens konstruktion,
hvorefter han beskrev torpedobaatene og
under-vandsbaatene og deres anvendelse og betydning
saavel i forsvars- som angrepskrig. Han fremholdt
hvilket betydningsfuldt og virksomt forsvarsmiddel
saavel undervandsbaaten som torpedobaaten er for
de smaa land.

Det aktuelle emne hadde fyldt saavel
foredragssalen som den tilstøtende salon; den talrike
forsamling gav ved en langvarig applaus uttryk for
den store interesse hvormed foredraget fulgtes.

Formanden fremholdt i sin tak til
foredragsholderen betydningen av at forsvaret omfattes med
interesse av alle og enhver, og specielt i disse tider
bør forsvarets mænd føle at de har nationen med
sig, Og at deres gjerning følges med den varmeste
interesse.

Da man efter at ha spist aftens igjen var samlet
i møtesalen, grep admiral D a w e s ordet og talte
om nødvendigheten av samarbeide mellem alle
landets kræfter for forsvaret. Han fremholdt i
tilslutning til formandens uttalelser om samhold, at
blandt de mange som alle bør virke til landets
forsvar, findes der ingen som forsvaret trænger i
den grad som teknikerne. Officerene blir gjerne
ensidige; de kan ikke følge med paa alle teknikkens
omraader.

Det gjælder derfor særlig i vanskelige tider som
disse, og om tiderne skulde bli end vanskeligere,
at der hersker forstaaelse av hvad der kræves i og
for forsvaret. Det er ikke nok at enhver yder sit
bidrag ved at uttjene sin vernepligtstjeneste. Alle
maa yde av yderste evne.

Talen efterfulgtes av sterkt bifald, og
forsamlingen reiste sig da formanden derefter uttalte
for-vissningen om at forsvarets sak vilde ligge
teknikerne paa hjerte som den fornemste, og at de
ogsaa vilde forberede sig paa at løse de opgaver
som tiden stiller dem.

Saa gik man tilbake til aftenens emne, og der
rettedes endel forespørsler til foredragsholderen.
Paa grund av sakens natur egner foredraget sig
ikke til nærmere referat, hvorfor det ikke vil bli
nærmere omtalt i Teknisk Ukeblad.

*



Møtet avsluttedes med fremvisning av nogen
udmerkede filmer, først av en torpedosprængning
som foredragsholderen hadde optat, og derefter
»granatfabrikation i Frankrike« og »den russiske
flaates bombardement i Bosporus«. Som overgang
til det selskabelige samvær fremvistes tilslut en
humoristisk film. Hj. B.

N. 1. F.

Kristiania Avdeling

avholdt maanedsmøte fredag 5te november under
ledelse av viceformanden, ingeniør L.
Rasmussen og efter følgende dagsorden:

r. Bestyrelsens virksomhet i sommerhalvaaret. ■

2. N. I. F.s sidste repræsentantskapsmøte.

3. Indre anliggender.

Fungerende formand redegjorde først for
bestyrelsens virksomhet i sommerhalvaaret. Bl. a. hadde
bestyrelsen i møte den 20de april vedtat en
ut-talelse angaaende Vandfaldkommissionens indstilling
vedrørende utnyttelsen av statens fosser og oversendt
denne til hovedstyret, som igjen hadde forelagt
saken for foreningens øvrige avdelinger. Uttalelsen

var utarbeidet av en komite bestaaende av
ingeniørerne Frimann D a h 1, J. K i n ck og V. S.
Bull.

1 anledning av Vasdragslovens revision, hvorom
hovedstyret ved skrivelse av 24de mars 1915 hadde
utbedt sig avdelingens uttalelse, hadde bestyrelsen
nedsat en komite bestaaende av: direktør S. K1 o
u-m a n n, direktør B. T h a m s, ingeniør J. Kine k
og fløtningsdirektør Johs. Johannesen.
Komiteens indstilling ventedes med det første.

En av avdelingens bygningsingeniørgruppe paa
foranledning og til bruk i en retssak avgit uttalelse
om, hvorvidt jernbeton kan karakteriseres som
mur-arbeide, referertes. Den fremkaldte ingen
bemerkning.

Overingeniør Botolfsen interpellerte
angaaende biblioteksaken, som tidligere var behandlet i
maanedsmøtene 5te februar og 5te mars. Da det
ene alternativ i komiteens forslag gik ut paa
samarbeide med Deichmanske bibliotek, og planene
for det nye bibliotek netop skulde utarbeides,
burde saken fremmes snarest.

Fungerende formand meddelte at bestyrelsen
vilde opta spørsmaalet snarest — sommerhalvaaret
hadde man fundet mindre egnet for den slags
arbeide — og forhaabéntlig vilde man paa næste
maanedsmøte kunne gi nærmere meddelelse.

Fungerende formand redegjorde saa for N. I. F.s
sidste repræsentantskapsmøte paa Notodden den 18de
september iaar. Møtet er utførlig omtalt i Teknisk
Ukeblad nr. 39.

Tilslut referertes en med Den norske
fællesforening for haandverk og industri stedfundne
korrespondanse i anledning av en artikel i Norsk
Tidsskrift for Haandverk og Industri nr. 4 for iaar.
Som det vil erindres blev bestyrelsen interpellert
angaaende denne artikel i maanedsmøtet 5te februar.
Efter den stedfundne korrespondanse enedes man
om intet videre at foreta.

*



Efter aftens fortsattes møtet i et meget
gemytlig, kollegialt samvær. V. B.

Konkurranser.

Arkitektkonkurransen om den nye
Musikpaviljong i Stavanger.

Til konkurransen om den nye musikpaviljong i
Stavanger indkom ialt 33 utkast. Juryen, som bestod
av stadsarkitekt Westbye, formandskapssekretær
Bernhardt, Stavanger, og arkitekt Halleland,
Haugesund, har tildelt arkitektene Johan Stølan og
Erling Nielsen, Kristiania, første præmie 600 kr.
og Morgenstierne og Eide anden præmie 400 kr.
Desuten foreslaaes indkjøpt to utkast for 250 kr.
hver. Det ene har mottoet „Roda" og det andet
„Musik".

Personalia.

70 aar.

Overlærer ved ’ Kristiania tekniske Skole S.
Henrichsen fylder den 12te november 70 aar og
kan samtidig feire zy-aars jubilæum som overlærer
i fysik og anvendt fysik ved den tekniske skole,
hvor han blev ansat høsten 1890.

Overlærer Henrichsen har i disse 25 aar nedlagt
et stort og betydningsfuldt arbeide til gavn for den
norske ingeniørstand, og hundreder av ingeniører
landet rundt har daglig nytte av den undervisning
de har faat av ham.

Før sin ansættelse ved Kristiania tekniske Skole
var overlærer Henrichsen i en række aar (fra
1873—-1891) amanuensis i fysik ved universitetet.

Han har desuten været knyttet til en række av
vore høiere almenskoler, og virket som censor
blandt andet i fysik ved Norges tekniske Høiskole
i Trondhjem.

Overlærer Henrichsen har utgit flere meget
benyttede lærebøker, nu nylig en lærebök i fysik for
de tekniske mellemskoler.

Men han har ogsaa leveret videnskabelige og
tekniske avhandlinger. I 1887 fik han saaledes
Kronprinsens guldmedalje for en avhandling om
organiske legemers magnetisme. Blandt teknikere
vil hans avhandling om ovner og om tørring være
kjendt.

Hr. Henrichsen er fremdeles i fuld virksomhet,
og vi vil ønske at han endnu maa kunne fortsætte
sit arbeide ved Kristiania tekniske mellemskole i
adskillige aar.

Stadsingeniør John Elieson Meyer i Tønsberg
har av helbredshensyn søkt avsked fra sin stilling
fra iste november, men vil vedbli som konstituert
indtil hans eftermand er ansat. Hr. Meyer er født
i Kristiania den 25de februar 1845 og har
saaledes passeret de 70 aar. I 1865 t°k han av’
gangseksamen fra Göteborgs polytekniske
læreanstalt og begyndte aaret efter sin lange
arbeidsdag i forskjellige ingeniørstillinger, indtil han i 1873
blev ansat som den første stadsingeniør i Tønsberg.
Her i byen har han saaledes virket i ikke mindre
end 42 aar, skriver „Tønsberg Blad".

25 aars jubilæum.

Professor i astronomi ved vort universitet, Hans
Geelmuyden, kan den 15de november feire
25 aars jubilæum som saadan, idet han utnævntes
15de november 1S90. Han er født i Fredriksværn
1844, student fra 1861 og cand. real, fra 1S68.

Allerede fra 1867 var han observator ved det
astronomiske observatorium, og virket som saadan
til han i 1890 blev dets bestyrer, hvilket han
fremdeles er.

Geelmuydens hovedverk som observator tør være
bearbeidelsen og beregningen-av de i 1888 utgivne
»Zonenbeöbachtungen« og den paa grundlag av
disse utarbeidede »Catalog von 3949 Sternen«.
Han har skrevet en hel del i faglige tidsskrifter —•
ogsaa i »Polyteknisk Tidsskrift« har han i 1868
og i 1876 skrevet et par artikler. Han har bl. a.
ogsaa utført en række observationer for den
europæiske gradmaaling.

Han er formand i Den norske
gradmaalings-kommission og medlem av Det norske geografiske
seiskaps bestyrelse.

Geelmuyden er ridder av St. Olavs orden og
officer av Italiensk Krone orden.

Notiser.

Det røde Kors i Bergen bygger ny
Klinik. Det Røde Kors i Bergen har i nogen
tid hat under forberedelse planer om en større
nybygning, og i disse dage er der indlevert
ansøkning til kommunen om gratis tomt paa Fastings
Minde.

Den nye klinik er beregnet paa ca. 100 senger
og vil koste ca. 250 000 kr. Der er allerede ved
private bidrag indsamlet over 100000 kr. og
indsamlingen paagaar fremdeles med held, saa
byggearbeidet kan paabegyndes naar tomtespørsmaalet
er bragt iorden, meddeler Mgbl.

A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S - KRISTIANIA 1915

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0594.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free