- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 33te Aargang. 1915 /
580

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 19 november 1915 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

580

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 47 1915

nævnte, hvori vi procederte om
oversættelsen av ordet »hindrance«. Imidlertid
er det nu engang saa, at kontrakt er
kontrakt, og da er man paa den trygge
side ved at holde sig nær op til de ord
som er brukt.

Jeg tror videre jeg nok tør opstille
som en regel, at juristene vil være
til-bøielige til i tvilstilfælde at fortolke
klausulen slik at resultatet biir mindst mulig
avvikende fra hvad der vilde ha gjældt
hvis der ingen klausul hadde været.

Hvis intet andet fremgaar av dens
tekst, vil en force majeure-klausul kunne
paaberopes av den part hvem force
majeure-begivenheten rammer, uanset om
han er yder eller mottager. Imidlertid
er det forholdsvis sjelden at egentlig
force majeure vil indtræffe paa
mottager-siden. Det som mottagerne oftest har
interesse av at sikre sig, det er ret til
at gaa fra kontrakten hvis de ikke længer
faar nytte av den. Der er f. eks. meget
som taler for at en kjøbmand som har
gjort en stor bestilling av sæsong-varer,
faar ret til at,annulere bestillingen, hvis
hans butik brænder kort før sæsongen
skal begynde. Men mot en slik
begivenhet er kjøbmanden ikke sikret ved de
almindelig forekommende force
majeure-klausuler. Det maa uttrykkelig pointeres.
De tilfælder hvor der kan indtræffe
virkelig force majeure paa mottagersiden,
det er der hvor mottagerne ogsaa paa
sin side maa foreta noget for at den
anden part overhodet kan faa anledning
til at yde hvad han skal. Jeg kan som
eksempel nævne, at et kraftanlæg har
bortsat opførelsen av en kraftstations
overbygning til en entreprenør, mens det
selv skal gjøre fundamentene færdig til
en bestemt tid. Hvis der nu kommer et
jordskred mens fundamenteringsarbeidene
holder paa, og river det allerede utførte
arbeide væk, saa foreligger der her et
tilfælde av virkelig force majeure paa
mottagersiden. Men slike tilfælder er
sjeldne; og det er tydelig at se at de
allerfleste force majeure-klausuler er
redigert ut fra indtrykket av at det er paa
leverandørsiden at force majeuren
forekommer. Derfor hænder det ogsaa at
den slags klausuler er slik formet, at de
efter sin tekst kun kommer
leverandørene tilgode. Hertil medvirker vel
ogsaa at leverandørsiden gjerne er den
bedst organiserte; og en række
organisationer har utarbeidet kontraktsformularer,
hvor de naturligvis tar mere hensyn til
sine medlemmers end til
medkontrahentens interesser.

Hvor der i en klausul staar opregnet
en række begiven heter, som f. eks. at
kontrakten skal kunne annuleres i
tilfælde av force majeure, saasom ildebrand,
lockout, streik, veirhindringer og lignende
begivenheter utenfor partenes kontrol,
som hindrer kontraktens opfyldelse, der
er det naturligvis meningen at slike
begivenheter skal regnes som force majeure
uten hensyn til at de kanske hverken
er uundgaaelige, som en streik er eller
uberegnelige som veirforhindringer.
Derimot følger det ikke at en slik begivenhet
skal være fritagelsesgrund, hvad enten
den virkelig gjør det umulig at opfylde

kontrakten eller ikke. Er det f. eks.
meningen, at en slik begivenhet skal
frita leverandøren for at levere av sin
gamle beholdning, maa dette komme
uttrykkelig og klart frem i kontrakten. Dette
er uttrykkelig fastslaat av Kristiania
Byret i en dom av 14de juni 1913.

Paa ett punkt er force
majeure-klausu-lene svært ofte meget litet uttømmende,
og det er hvor det gjælder at fastslaa,
hvor sterk hindring en begivenhet maa
medføre for at kunne regnes som force
majeure. Selvsagt er det vanskelig at
gi nogen klar regel om dette. Det følger
av sakens natur at det maa igrunden i
stor utstrækning bli et praktisk
skjøns-spørsmaal. Imidlertid tror jeg nok at
man ofte nok kunde gi litt bestemtere
regler end man gjør. Jeg har f. eks. set
mølleringens slutseddel. Den indeholder
— forresten i en litt uheldig form —
den bestemmelse, at møllene kan
annu-lere sine salgskontrakter, hvis deres
utenlandske leverandører kan annulere sine.

Hvor det uttryk er brukt at
leveringstiden i tilfælde av force majeure skal
forlænges, medfører dette i virkeligheten
en indskrænkning til begge sider.
Sælgeren mister sin ret til at trække sig helt
tilbake, og kjøperen mister sin ret til at
fragaa kontrakten hvis forsinkelsen biir
av væsentlig betydning for ham. Derfor
har ogsaa en række kontrakter den
bestemmelse, at leverandøren faar valget
mellem at forlænge leveringstiden eller
annulere kontrakten.

*



I den tid som man kan bruke til et
foredrag paa en aften, har det
selvfølgelig været umulig at faa gaa fuldstændig
ind paa alle de mange spørsmaal som
force majeure og force majeure-klausuler
reiser. Jeg har bare forsøkt at hefte
op-merksomheteu ved endel av de
vanskeligheter som opstaar og ved endel av de
feil som ofte begaaes ved slike force
majeure-klausulers redaktion. Skal man
faa rettet disse feil, maa man jo være
opmerksom paa hvori de bestaar. Jeg
tror ogsaa at tiden netop nu vilde være
inde til at ta op force majeure-klausulen
til revision i stor utstrækning. Som jeg
tidligere nævnte, har vi i de senere aar
og særlig da ifjor høstet mange erfaringer,
som har vist os hvad der bør rettes.
Desuten er ogsaa vore juristers
opmerk-somhet blit trukket til spørsmaalet, saa
de staar nu bedre teoretisk rustet til at
medvirke ved spørsmaalenes løsning, end
de stod før. Paa den anden side er vi
endnu slet ikke rukket saa langt i
klarhet at et fortsat arbeide paa at forbedre
force majeure-klausulene er overflødig.
Med den stadig større og større
sammenhæng som der biir i det økonomiske liv
mellem de forskjellige bedrifter, maa vi
være belavet paa at fremtiden stadig væk
vil bringe os begivenheter som reiser
force majeure-spørsmaalet en masse. Jeg
kan bare nævne utsigten til generalstreik
— en begivenhet, som hvis den indtræffer,
vil skape force majeure-spørsmaal langt
utover de rammede bedrifters række. Det
er da bedre i tide at ha klare avtaler at
holde sig til, end igjen at risikere en

lignende forvirring som den vi kom op
i ved krigsutbruddet ifjor.

Med hensyn til fremgangsmaaten ved
en forbedring av force majeure klausulene,
saa har der for en enkelt art kontrakter,
certepartier, været fremhævet fra meget
kyndig hold, at man burde komme bort
fra de lange opramsninger og istedet gi
generelle regler. Det er mulig at dette
er pratikabelt for en saa speciel
kontraktsart som certepartier. Men jeg tør nok
si at som almindelig regel gaar det ikke,
simpelthen av den grund at forholdene
er saa forskjellige at det er umulig at
generalisere rigtig. Enten risikerer man
at generalisere galt, eller man biir nødt
til at nøie sig med almindelige talemaater
som ingen virkelig løsning byr.

Jeg tror man maa gaa den motsatte
vei, tvertimot specialisere mere, gjerne
dele klausulen op ved flere punktummer.
Man maa tænke igjennem de forskjellige
tilfælder som kan forekomme, og bestemme
hvilken virkning hver enkelt gruppe av
dem skal medføre. Arbeidet maa ogsaa
gjøres branchevis av de forskjellige
næringers organisationer. Ti forholdene er
saa forskjellige inden de forskjellige
brancher og for de forskjellige kontrakter
at man ikke med held kan lave en
klausulform for dem alle.

De tekniske Mellemskoler.

Stor Søkning og gode Resultater.—
Nyttige Institutioner for vort Land.

I »Tidens Tegn« læses følgende artikel
om vore tekniske mellemskoler:

Efterat Den tekniske Høiskole i
Trond-hjem kom igang og overtok den teoretiske
utdannelse av de norske ingeniører, gik
de tidligere tekniske skoler i Kristiania,
Bergen og Trondhjem over til saakaldte
tekniske mellemskoler, hvorved landet
fik mere fuldstændiggjort sit tekniske
undervisnings væsen.

Den tekniske og industrielle virksomhet
som mer og mer utvikler sig i vort land,
kræver folk med meget forskjellig
utdannelse. Der er en mængde endog
meget gode stillinger^ som ikke kræver
nogen høi videnskabelig teknisk
utdannelse; men paa den anden side forlanges
der stor og grundig praktisk erfaring og
evner som arbeidsleder ved siden av et
solid teoretisk grundlag. Det er for disse
stillinger de tekniske mellemskoler skal
utdanne sine elever.

I skolenes plan nævnes som saadanne
stillinger byg- og murmestere, stillinger
som assistenter ved offentlige og
kommunale administrationer, bygningsførere,
tegnere, kontraktører, verks- og
fabriks-mestere, ledere av mindre lysverker,
skibsverfter, fabrikker og andre
industrielle anlæg.

Skolene som endnu er litet kjendt
utover landet, har et 2-aarig kursus og linjer
for maskinteknik, elektroteknik, teknisk
kemi, husbygning og vei-, vand-
ogjern-banebygning.

Av disse er det særlig de to første som
har været sterkt søkt; men det maa
antages at ogsaa søkningen til de andre vil

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:59:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1915/0598.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free