Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 14. januar 1927 - Enmannsbetjening på elektriske lokomotiver - Cementrør som avløpsledninger, av Sigurd Henriksen - «Motorjournalen», av Herman F. Arentz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4
kontrollerhåndtaket)- ned med 2 tørklær, forløt sin post
med kontrolleren i kjørestilling og gikk inn i vognens
bagasjerum for gjennem. en sidedgr og vindu å iaktta
noget han: antok foregikk i en tilstøtende 1. kl. kupé.
Han slog hodet mot en bropillar, falt av toget og blev
funnet død. ,
Toget fortsatte uten fører 3 km, kjørte iorbi flere
stoppsignaler, passerte Newcastle central stasjon med
65 km/time og kigrte inn i siden på et godstog som
kjørte i samme retning. 5 passasjerer blev lett såret.
Kontrolleren: med den nedbundne knapp blev funnet
blandt restene av motorvognen. . |
All’ erfaring viser, dessverre at 100 % sikkerhet ved
jernbanedrift er uopnåelig, om der enn mangler uhyre
lite herpå. Uansett om der er 6 mann på lokomotivet,
som under den i sommer inntrufne kollisjon under prgve-
1
Hr. redaktør.
CEMENTRØR SOM
Hr. Kristen Friis’ innlegg i Teknisk ukeblads nr. 48
T. å. foranlediger mig til en kort bemerkning.
Hr. Kristen Friis fremholder
atman der hvor jords
monnet eller avlgpsvannet inneholder syrer som angriper
cementen först og fremst må stille krav om fete betong
blandinger og tett betong og dessuten i enkelte tilfelle
et eller annet påstrykningsmiddel som hindrer angrep.
Ut fra mine erfaringer som betongingenigr finner jeg
at disse krav ikke gir en tilfredsstillende lgsning av spgrs,
målet om hvordan man på en effektiv måte skal kunne av
verge syreangreps ødeleggende virkninger på betongrør.
: 1) Ad kravet om fetere betongblanding: Da cemen
tens frie kalk, det vil si det kalkhydrat som ved avbinde
processen utskilles og som kan utgjøre inntil 30 % av
cementmengden, er det stoff i betongen som angripes av
syrene respektive inngår i kjemisk forbinnelse med disse
og ved sin volumforgkelse og utvaskning fgrer til beton
gens ødeleggelse, vil det ikke |være nogen effektiv for
anstaltning å øke cementmengden.
Selvfølgelig vil en gkning av cementmengden bety en
forsinkelse av ødeleggelsesprocessen, idet denne vil
skridé langsommere frem, men ad åre vil dog også disse
rør uvegerlig gå tilgrunne.
AVLØPSLEDNINGER
* Det er ikke logisk å forutsette at en ophopning av
et i og for sig ubestandig stoff i stgrre mengder skal
føre til et bestandig materiale.
2) Ad «Et eller annet påstrykningsmiddel». Alle
påstrykningsmidlers store feil er at de i mere eller min
dre grad danner et forholdsmessig meget tynnt lag, som
i mange tilfelle ikke binder særlig godt til betongen og i
alle tilfelle ikke er særlig motstandsdyktig mot angrep
av mekanisk natur, såsom støt, slag, skuring under
transport, nedlegging og tilfylling av grøften. Selv
den minste beskadigelse av dekket betyr en angrepsport
inn på den übeskyttede betong. Og såsnart der er åpnet
adgang for syrene, vil disse begynne sitt gdeleggelses
verk og stadig bane sig større vei.
Volumforgkelsen ved den kemiske process som finner
sted idet den frie kalk i cementen bindes av syren, vil
stadig øke de i begynnelsen forhåndenværende relativt
små angrepsporter i belegget. !
Efter min formening er der kun en vei å gå, og det
er ved hensiktsmessige tilsetninger til betongen å binde
den ffie kalk i cementen, og således gjgre denne wuan
gripelig for syrene enten disse finnes i jordsmonnet eller
i avlgpsvannet. n)
Ærbødigst
Sigurd Henriksen.
M. N. LF,
/
MOTORJOURNALEN?
Hr. redaktør!
.I anledning av hr. Georg Brochmannm’s tilsvar i ,,Tek
nisk ukeblad” nr. 52 for 1926, tør jeg be om plass for føl
gende:
Når hr. Brochmann forbauser sig over, at jeg ikke alené
har optrykket hans artikkel om automobilsalongen i Paris,
men også har viet den en ,,stor” leder til imøtegåelse, er
grunnen hertil for første punkts vedkommende, at artiklen
var velskrevet. Ved siden derav anser jeg det best stem
mende med hensynsfull journalistikk, at publikum får høre
begge parter. Hvad min imøtegåelse angår, vil Teknisk
ukeblads lesere best kunne dømme herom, om bladet vil
gjøre mig den ære å optrykke mitt tilsvar i sin helhet.!)
%) Som vi allerede før har sagt tillater ikke T. U.s snevre
spalterum og de mange krav som stilles til det, at vi
optrykker lange diskusjonsinnlegg rundt om i vår
mangfoldige presse. Vi kan kun henvise interesserte
til novemberheftet av ,Motorjournalen” som inne
holdt den omhandlede artikkel. Red.
V
Man vil da bl. a. se at den nærmest parantetiske bemerk
ning om støtfangere og støtdempere ikke er noget kardinal
punkt i artiklen, men kun en beriktigelse for interesserte
motorfolk, som muligens kan være litt i villrede om denne
moderne, men snart uundverlige opfinnelse. !
I mitt tilsvar i Motorjournalens novembernummer skrev
jeg bl. a. ,,Vi vet, at hr. Brochmann nu vil innvenne,
at
han aldeles ikke fordømmer de egentlige nyttebiler. Han
peker jo selv på rutebiler, doktorbiler o. 1. Dertil vil vi
kun si, at bilen som nyttegjenstand har en uendelig meget
videre ramme i våre dager” o. s. v.
Dette slo altså til og hr. Brochmanns tilsvar nu kan
ikke rokke min opfatning av, at han står temmelig ufor
stående overfor bilens betydning i et moderne samfund.
Men som sagt, la leserne også få se min artikkel i sin helhet!).
. Ærbødigst
Herman F
. Arentz.
Redaktør av ,Motorjournalen*,
kjøring av et lokomotiv ved Gøteborg, 3 mann som ved
vor ulykke ved Marienborg, 2 mann som ved den forfer
delige Bellinzonaulykke i Schweiz og ved tusener andre
uhell over hele verden — eller I mann — så vil en rekke
sammenstgtende uheldige omstendigheter eller feil kunne
bevirke en jernbaneulykke — heldigvis overordentlig
sjelden i forhold til det ved jernbanene utfgrte store
transportarbeide. ;
Også hvis den tradisjonelle «fynbøter» borttas fra
de elektriske lokomotiver vil för eller senere ulykker inn
treffe på baner med elektrisk drift, og man kan vel med
temmelig stor sikkerhet forutsi at den usakkyndige opi
nion da vilde ha lett for å legge skylden på enmanns
betjeningen og på jernbanenes ledende menn.
Men det er mitt inntrykk fra reisen, at innførelsen av
enmannsbetjening på de elektriske lokomotiver allikevel
nermer sig. C. | . o
14. januar 1927 TEKNISK UKEBLAD 21
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
