Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 14. januar 1927 - Dødsfall - Ingeniør Fritz Conradi Hansteen, av K. V. H. - Litteratur - Anmeldelse: Statens Provningsanstalt, Stockholm, Meddelande 31: Provning av härdat stål, av Bjarne Hauge - Anmeldelse: Bergman, Oscar: Håndbok i Järn, Metall- och Träbearbetning, av Bjarne Hauge - Foreningsefterretninger - P. F., av C. V. - Personalia - Ingeniør Fredrik Major
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DØDSFALL
INGENIØR FRITZ CONRADI HANSTEEN er død
52 år gammel. Svekket av sykelighet i den senere tid
var han lite motstandsdyktig overfor den lungebetendelse
som blev hans bane.
Hansteen var født på Voss. Sin tekniske utdannelse
fikk han . ved hgiskolene i Charlottenburg og Dresden.
Han hadde derefter i 25 år ansettelser i Tyskland først
i privat ingenigrstilling, derefter som teknisk pedagog.
Han var lerer i tegning ved flere tekniske skoler, sist
overlerer i Rensburg i Holstein. Han stod her på sprang
til å bli professor, da verdenskrigen brgt ut. Da hun
gersngden gjorde utlendingers opbold i Tyskland serlig
vanskelig reiste han hjem. Han var først assistentinge
niør ved Østbanestasjonens ombygning, senere blev han
knyttet til Statsbanenes tegnekontor i Oslo distrikt. -
Hansteens dyktighet, samvittighetsfullhet og gode
humør gjørde ham aktet og avholdt av over- og under
ørdnede. | "K. V. H.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER. Se også første hvite annonce
side i dette nr. ;
Statens Provningsanstalt, Stockholm, Meddelande 31:
Provning av hårdat stål.
Fåes kjøpt ved henvendelse til Statens Provningsan
stalt, Stockholm. Pris sv. kr. 2,—
* Prøvningen av herdet stål har hittil vert lite syste
matisert til tross for at det er et for industrien viktig felt.
Tidligere har man vesentlig innskrenket sig til å utføre
materialprøver med verktøistålet i utglødet tilstand og i
enkelte tilfelle supplert dette ved å undersøke mikrostruk
turen og hårdheten av materialet i herdet tilstand. Dette
ér utilstrekkelig, og det er meget fortjenstfullt av Statens
Provningsanstalt å opta dette arbeide, hvortil ,,Jernkon
toret” har gitt opmuntring og økonomisk støtte.
Den utkomne meddelelse inneholder
de første resultater.
Der gis anvisning på et spesielt apparat for utførelse’ av
bøiningsprøver med herdét stål, og der anbefales særlige
prøveformer for utførelse av slagforsøk. Til hårdhetsprøv
ning anbefales Rockwells metode. Der er også gjengitt
en rekke interessante data for prøvning av 4 kullstoffstål
efter forskjellig varmebehandling og ved hjelp av de angitte
apparater og metoder. Bjarne Hauge.
Bergman, Oscar: Håndbok i Jårn, Metall- och Tråbear
betning. Del HI. ,Verkstädernas” Förlag, Stockholm. ’
Denne del av Oscar Bergmans stort anlagte verk om
teknologi, omfatter klipning, stansning, klinkning og alle
slags sveisning og loddning. .
Det er selvfølgelig ikke mulig for en mann å være spe
sialist på alle disse områder, og boken bærer då også unek
telig noget preg herav før enkelte kapitlers vedkommende.
Et hurtig gjennemsyn av boken har åpenbart enkelte feil
som tildels kan være av nogen betydning, f. eks. ’at bille
dene av: sveiseflammens utseende er blitt forbyttet. Likeså
kan nevnes at smeltepunktene før de rene metaller er
angitt med forskjellig verdi i 2 tabeller i boken. Likeledes
vil jeg påtale den uheldige, men dessverre i faglitteraturen
ofte forekommende feil, at forfatteren ikke angir forstør
relsen når han giengir mikrofotografier og tildels heller
ikke opgir at det er mikrostruktur som billedet viser.
Stort set er imidlertid boken et meget verdifullt bidrag
til den sparsomme litteratur om teknologi som førekommer
på de skandinaviske sprog, og man må være forfatteren
meget takknemlig for det store arbeide han har utfert.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
Boken vil være av meget stor nytte for våre verksteds
folk, særlig for de som på grunn av sprogvanskeligheter
ikke kan studere den utenlandske spesiallitteratur.
i Bjarne Hauge.
FORENINGSEFTERRETNINGER
P
. F. hadde ved årets første møteaften-den 11. januar
overfyllt sal. Medlemmene hadde adgang til å medta en
dame til møtet og det var P
. F. en glede åse hvor
mange som hadde benyttet denne tilladelse.
Møtet iededes av formannen, weidirektgr A. Baalsrud,
som i varme ord minnedes 2 av foreningens skattede
medlemmer som siden siste møte var avgått ved døden,
nemlig direktør Harald Boe og kjemiker Vicfor Schmelck.
Direktør Boe var i 1897—99 formann i P
. F.s elek
troteknikergruppe, og hadde talltid vært et meget
interessert medlem, hvis initiativ og dyktighet hadde vært
en stor innsats i vårt tekniske liv. — Ved kjemiker
Victor Schmelcks bortgang hadde - foreningen likeledes
mistet et mangeårig, skattet medlem. Hans arbeide had
de særlig fallt innen tolletaten, hvor han hadde nedlagt
et meget fortjenstfullt arbeide. Medlemmene påhørte
minnetalene stående. — Der referertes 7 innmeldelser.
Efter å ha ønsket medlemmene velkommen til årets
første møte, gav fonmannen ordet til aftenens taler, docent
dr. J. Worm-Miiller, som på en fengslende og spirituell
" måte holdt et kåseri over «Inntrykk fra en reise gjennem
Amerika». Docenten tok herunder sitt utgangspunkt i
pionertypen, som, om enn i andre former, fremdeles fin
nes i Amerika og som delvis forklarer de store motset
ningsforhold. Taleren anerkjente i hgi grad det ameri
kanske samfund, om han enn ikke fant alt like godt.
Solen har sine flekker, uttalte han. Selv om det er en
kelte ting man kan utsette på det amerikanske samfund,
og som «vesentlig henger igjen fra pionerernes dager,
overskygges dette helt av de verdier den samme ånd kan
opvise. Særlig fremholdt herunder taleren den glade
handletrang som besjelet menneskene, at der intet var
så godt at det ikke kunde gjøres bedre. Ingen steder
var det tale om nedsettelse av arbeidslønningene, men
kun om forhøielse i forbindelse med forbedrede metoder
til bedre utnyttelse av arbeidshjelpen og øket produk
sjon. — Taleren uttalte at Amerika hadde sine store
ennu uløste problemer, således var vesten fyllt av Stille
hevsproblemet, det mitre Amerika av jordbruksproblemet,
syden av bomuldsproblemet. A
Docenten kom derefter inn på forbudsspørsmålet,
hvorunder han uttalte som sin opfatning at dette tiltross
lor de mange uheldige) følger ikke vilde bli ophevet,
ialfall ikke på meget lang tid, da det var kommet inn i
forfatningen. | .
Til slutning uttalte docenten at den mann som hadde
hatt mest betydning i utviklingen ’av den siste menneske
alders Amerika var Ford, hvis virksomhet han mente
hadde større betydning for menneskeheten enn Marx’.
Det særdeles interessante foredrag mottokes med
sterkt bifall hvortil formannen i en pointert og velformet
takketale sluttet sig. ; ;
Da der ikke var anledningtil diskusjon, hevet for
mannen møtet, idet han særlig rettet takk til damene
for den interesse de hadde vist foreningen ved sitt frem
møte, og han ønsket derefter velkommen til neste tirs
-dagsmgte da grubeing. R. Meyer vil berette fra en reise
gjennem Syd-Afrika. oC V.
PERSONALIA
INGENIØR FREDRIK MAJOR, tidligere direktør ved
Hamar jernstøperi og mek. werksted, er ansatt i firmaet
Chr. Wisbech A/S som leder av maskin. og plateverk
stedet med tilhørende ’stgperier.
22 TEKNISK UKEBLAD Nr. 2 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
