Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 21. januar 1927 - Betong — opdelte dammer, av Fredrik Vogt - Cementrør kontra glaserte lerrør, av Gelert-Nielsen og Peter C. Greiff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
of such examples already existing, the failure will be
of no value. To those engineers who find in the combi
nation of thin concrete arches, severe climate, and rather
unusual operating conditions an explanation of the failure,
the lesson will be of the utmost value. Had Mr. Jørgensen
had before him a similar example when designing the Gem
Lake Dam it is conceivable that he would have adopted
?nother type. Therein lies the value of the lesson of this
ailure.” ; A
Jeg synes denne uttalelse rammer sakens kjerne: for
siktighet med de opdelte dammer uten at man derfor bor
avstå fra å anvende dem i gunstige tilfeller. Den manøv
rering, som her betegnes som usedvanlig, består vesentlig
i en langsom nedtapning i den koldeste årstid, og er altså
den hos oss vanlige.
Det er også til dette standpunkt jeg vilde slutte mig
da jeg P min artikkel innledningsvis refererte til opinionen
»mot en forsert anvendelse” av de meget slanke dammer.
Noget
’absolutt standpunkt mot anvendelsen av opdelte
dammer i alle tilfeller, slik som ing. Grøner tillegger mig
det, har jeg derimot ikke tatt og kan jeg ikke ta.o Ing.
Grøner mener at denne forsiktighet bare er en ,,forbigående
stemning” i Syd- og Mellemeuropa. Jeg vil anta at den
vil vare til rhan feler sig sikker på at man i alle tilfeller
får en betong som man ikke behøver frykte for blir ødelagt
av mere eller mindre ukjente og uberegnelige årsaker. Men
inntil nu viser all erfaring at det kan hende for nogen hver,
også for dem som regnes blandt de ledende, at betongen
ikke alltid blir som man skulde ønske. Vanskelighetene
er dog ikke løst alene ved at man nu har opdaget at den
betong som er helt utmerket for almindelige formål kan
bli for dårlig i dambygningen, foruten dette må man også
ha gode erfaringer gjennem årrekker for å være ovenpå.
Jeg vil på ingen måte påstå at de massive dammer er usår
bare, men i og med sin større masse har de visse reserver
om der opstår lokale feil, reserver som de meget slanke
damnmer har lite av.. Tilfellet Gleno viser jo også hvorledes
en slik’ kan ramle sammen som et korthus når ulykken
først er ute.
Om de gjenlevende europeiske opdelte dammer, altså
bortsett fra Gleno, ser man lite i tidsskriftene og kunde
da tro at alt var godt. Mitt personlige inntrykk fra de av
dem jeg har sett, gir delvis et annen billede. Det er flere
av disse dammer som synes helt mønsterverdige. Men
ved forholdsvis mange er der lekasjer, som langt over
skrider hvad man er vant med fra gravitasjonsdammene,
og dette delvis kombinert med dårlig betong og riss i dek
kene. Hertil kommer feil som kanskije kan se uvesentlige
ut, men som også i gitte tilfeller kan bli av vesentlig betyd
ning, brukne avstivningsbjelker og riss i pillarene. Hvor
utførelsen er slik at man virkelig får inntrykk av gjennem
ført soliditet, f.eks. ved Suorvadammen i Sverige, vil bespa
relsene under almindelige forhold neppe bli særlig store.
Ved Suorva var transportforholde.1e så helt ekstraordinere
at der stiller saken sig anderledes. Når ingeniør Grøner
angir en besparelse ved de slanke konstruksjoner sammen
lignet med en tilsvarende massiv dam til 30 a-40 %, kan
dette vel i mange tilfeller være riktig. Men besparelsen
avhenger av de spesielle forhold, og det kan ikke angis
noget for alle tilfeller gyldig tall. I mange tilfeller er bespa
relsen forholdsvis ubetydelig, f. eks. 0 a 10 % i det tilfelle
jeg refererte til min artikkels note 6. Jeg henviser også
til Teknisk Tidsskrift, V. o. V. 1923, s. 18, hvor angis 10 %
besparelse for en 7,5 m høi dam, angivelig for almindelige
forhold, prisnivå 1914 med forbehold om forskyvelse
i den ene eller annen retning efter de spesielle forhold i
enkelt tilfelle. I tyske tidsskrifter strides man om hvorvidt
flerbuedammen forsvarlig utført overhodet gir nogen reduk
sjon i anleggsomkostningene eller ikke.
Efter først å referere endel detaljer fra første fase av
reparasjonen av Gem Lake dam (annen fase var
i det vesent
ligste en opgivelse av den slanke konstruksjon og ombyg
ning til massiv), slutter ingeniør Grøner med at slike dammer
»i almindelighet er lette å reparere.” Reparasjonen ved
Gem Lake blev utført efter omhyggelig studier og råd
slagninger med en rekke sakkyndige, og mislyktes dog.
Jeg synes min slutning, at det ikke er så lett å reparere
dem, er naturligere. Efterpå å finnefeil og kritisere er
derimot lett, men det bør ikke føre til en undervurdering
av vanskelighetene hverken ved bygning eller reparasjon..
Jeg skal ikke gå inn på detaljene ved konstruksjonen,
men vil til slutt henvise til det i Eng. News Rec. 1926 I
s. 865 beskrevne projekt for en ,,Multiple dome dam:”
En flerbuedam med dobbelt krummede hvelv i store spenn,
her 55 m pillaravstand ved 76 m høide. Ved valget av
så store spenn er man uten tap i økonomisk henseende
kommet bort fra de små godstykkelser, som de nu anvendte
former av opdelte dammer fører med sig, hvis de skal"
kunne konkurrere. Det synes mig som denne utviklings
retning må være den riktige hvor man vil anvende opdelte
konstruksjoner, og at spennviddene også ved mere mode-:
rate damheider med samme formål må kunne gkes utover
de nu almindelige anvendte. Når det gjelder dambygning
tror jeg man gjør best i å holde på de reserver man får
ved å anvende forholdsvis store godsstykker.
Trondhjem 2—12 1926. :
! Fredrik Vogt.
CEMENTRØR KONTRA
GLASERTE LERRØR
TO INNLEGG
Herr C. M. Mathiesen skriver i begynnelsen av sitt
innlegg i T. U. nr. 50 at min artikkel nærmest var
at betrakte som en reklame for mitt eget fabrikat. Jeg
vilda gjerne straks i denne forbindelse få lov å oplyse
at jeg i mitt manuskript, direkte under overskriften gav
full oplysning om min stilling. Redaksjonen endret dette,
men gav i en tilleggsnote leserne en orientering angående
forholdet, så nogen misforståelse skulde det ikke gi
anledning til.
Det reklamefelttog för lerrørene, jeg i min” forrige
artikkel siktet til, foregikk gjennem dagspressen i som
mer, og jeg tgr efter dets omfang å dgmme påstå at
«krigsomkostningene» ikke var små. Hvad nu selve saken
angår: cementrgr kontra glaserte lerrgr, så kan kun
spgrsmålet dreie sig om Ilste kl. cementrør kontra den
i handelen wanlig forekommende handelsvare av glaserte
lerrgr. Noget annet har, såvidt jeg skjønner, ingen in
teresse:
i denne forbindelse. !
Jeg vet meget vel, at der finnes kvalitetsvarer i lerrør,
99 hvad der er uttalt om disse underskriver jeg gjerne;
men de faller, som herr Mathiesen selv sier, så dyre
at de sjelden anvendes. Det er sheller ikke saltglaserte
rør, og ingen norsk rørlegger fører dem.
Hvad nu kloakkrgrs syrefasthet angår, så må enten
massen, hvorav rørene er dannet, være syrefast, eller
også må det omgivende lag— det være sig glasur eller
impregnering være helt tett. Den ialmindelige handels
vare av lerrør fylder ingen av disse knav. De mange
forsøk jeg har latt foreta dels ved bedriften og dels ved
Materialprøveanstalten, viser alle at så ikke er tilfelle.
- Angående rørenes styrke skriver herr Mathiesen bl.a.:
«Stakkels våre mange byer og andre distrikter, hvor der
finnes tusenvis av kilometer nedlagt av farlige glaserte
lerrør. Hvor våre kommuneingeniører og andre må
engstes!» ; p
Ja, det var jo ikke alvorlig ment fra herr Mathiesens
side, men noget kan det jo være i det. En kommune
ingenigr som forleden dag kom innom mitt kontor forr
talte, at han måtte legge om en lengere lerrgrledning,
som han hadde konstatert var fallt sammen. Han kom
mer isåfall ikke til å anvende lerrgr til den nye ledning!
Jeg kan nevne flere sådanne eksempler som jeg er villig
til å dokumentere overfor redaksjonen, fordi jeg mener
man ikke skal ta spgrsmålet om rgrenes styrke altfor
lett. Dessuten er det i denne forbindelse et viktig for
ikke å si avgjørende moment å ta hensyn til; nemlig De
norske kommunale ingeniørvæseners forenings normer.
Disse normer er sikkert opsatt efter meget nøie over
veielser og på grunnlag av de erfaringer, kommunene
i årenes Igp har høstet. Og ihvertfall, når der nu engang
er Opsatt. visse minimumsfordringer m. h. t. rgrenes
bruddstyrke, forekommer det mig som en direkte me
30 TEKNISK UKEBLAD Nr.
3 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
