Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 21. januar 1927 - Cementrør kontra glaserte lerrør, av Gelert-Nielsen og Peter C. Greiff - Dødsfall - Kjemiker Victor Scmelck - Foreningsefterretninger - Trondhjems polytekniske forening - N. I. F. Oslo avdeling - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ningsløshet at de glaserte lerrør uten videre skal kunne
unddras. disse bestemmelser. ; | v
Herr Mathiesen skriver at «det er fremdeles så her
i Oslo, at hvor det serlig gjelder om forsiktighet tillates
kun glaserte lerrgr o.s.v.> Hvis herr Mathiesen hermed
sikter til Oslo kommune kan jeg meddele at så har det
vert för, men det er ikke lengere tilfelle nu. Ved nye
kloakkanlegg anvender kommunen kun cementrgr, og de
serrettigheter, som lerrgrene tidligere hadde i enkelte
tilfeller, eksisterer ikke lengere. Jeg har ved henven
delse til Vandverkets kontor nettop fått bekreftelse på at
så er tilfellet. En av avdelingsingeniørene meddelte mig
dessuten, at de fleste av de lerrgrsledninger som fra tid
til annen optas, er i en dårlig forfatning.
Herr Mathiesen skriver videre at han ikke vil ha dis
rekommandert gode norske cementrgr. Han understreker
gode, og heri er jeg fullt enig med ham. Dårlige ce
mentrør er verre enn alt :og skulde aldri tillates an
vendt. Hverken pinaktige tider eller lokalpatriotiske in
teresser kan undskylde anvendelsen av mindreverdige
cementrør.
Når bortsees fra de virkelige kvalitetsvarer av lerrør,
som på grunn av sin kostbarhet ikke kan komme i be
traktning ved almindelige avlgpsledninger, så står alt
hvad jeg i min forrige artikkel skrev om cementrgr
kontra glaserte lerrgr i enhver henseende urokket. — Jeg
har ikke appellert til patriotiske følelser. Men når man
kan få fullt brukbare norske varer, som både er bedre
og billigere enn de tilsvarende konkurrerende utenland
ske fabrikata, så burde ikke valget være vanskelig.
Og opriktig talt: jeg synes de norske fabrikanter i
sådanne tilfeller burde kunne gjøre regning på litt støtte
hos dem, som formidler vareomsetningen. Det er nemlig
ikke alltid tilfellet nu.
Gelert-Nielsen-
+
Da spørsmålet om nytten av et syrefast beskyttelses
belegg på cementrør har vært berørt i flere innlegg i
diskusjonen om cementrør kontra lerrgr, skal jeg anmode
om plass for fglgende bemerkninger:
Cementrgr kan ad kjemisk vei gjgres mere syrefaste
på forskjellig vis. Man har overflatebehandling av:
1. «Silicate of Soda» noget lignende vannglass.
-
2. Opløsninger av KOH tilsatt NaOH. å
3. Fluosilicater (syrefrie) spesielt Zinkfluosilicat, der
har den stgrste gjennemtrengningsevne. ;
Man kanogså tilsette støpen kjemiske stoffer,der gjør
røret mere syrefast. ; .
Den beste måte at undgå alle disse kjemiske midler
og beholde røret i den blanding som gir det den største
styrke, er imidlertid ved et beskyttende belegg på rør
flaten. Dette må vere elastisk, syrefast og vanntett,
dessuten må stoffet binde godt fast uten å flake av og
uten å trenge inn i mørtelen.
Oslo vand- & kloakvesen har efter praktiske prgver
i alunskifer og septiktank, samt ved analyser funnet, at
«slatex» egner sig spesielt godt for beskyttelse av ce
mentrør. De har således siden 1924 brukt slatex
bestrøkne cementrør på steder, hvor det fgr var påbudt
å anvende glaserte lerrør. — Eventuelle skrammer i be
legget opstått under transport kan hurtig repareres, da
stoffet påstrykes koldt og tgrrer på 1—2 timer.
Bergens vand- & kloakvesen har ikke brukt annet enn
cementrgr med og uten belegg de siste 22 år, altså
ingen glaserte lerrgr. Et cementrgr vel bestrgket burde
kunne foretrekkes for glaserte lerrgr, såvel hvad styrke
som holdbarhet angår.
Peter C. Greiff,
M.N. I. F.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
