Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 21. januar 1927 - Foreningsefterretninger - P. F., av C. V. - Personalia - Ingeniør Fridthjof Sinding-Larsen - Veivesenet - Notiser - Norges tekniske høiskole - Det tekniske skolevesen - Grosserer J. L. Nerlien - Oslo tekniske mellemskole, av Sw. - Skiensfjordens mek. fagskole, Porsgrund, av Sw. - Bilene og jernbanene - Fra redaksjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av land og folk. Efter en kort historisk orientering gikk
taleren over til å omtale våre dages Sydafrika. Han
meddelte herunder ’at der i den Sydafrikanske Union
bor ca. 134 million hvite og 6 millioner sorte. Landet
er i åe siste decennier oparbeidet så betydelig, at der
nu er et meget stort eksportoverskudd. Undervisning og
skolevesen står likeledes meget høit dernede.
Man hadde tidligere liten tro på at der i Sydafrika
fantes metaller i større mengder; og det var først da de
förste diamantfunn og gulltunm blev gjort i Transvaal
at grubeindustrien fikk vekst. Siden er
-hele samfund
vokset op på: denne industri. — Alt i alt — meddelte
taleren — er der i Sydafrika funnet 40 tonn diamanter,
representerende en verdi i rå tilstand av 250 millioner £,
og ca. den dobbelte verdi i slepen tilstand, Særlig er
Sydafrikas gullgruber betydelige, idet omtrent halvparten
av det gull som produseres i verden kommer herfra. Av
gull er hittil i Sydafrika utvunnet for ca. 1200 mill. £,
hvorav de 800 mill. er kommet fra Witwatersrand gull
minedistrikt i Transvaal. ;
Efter spisepausen fortalte foredragsholderen nærmere
om detté grubefelt og det var rent eventyrlig å høre om
de enorme verdier og kolossale anlegg. Ca. 200000 ar
beidere er beskjeftiget her og der slåes år om annet
tunler til utdrivning av gullertsen til en samlet lengde
av ca. 250 km. De dypeste skjakter går helt ned til
en dybde av 2000 m. :
Det interessante foredrag som var ledsaget av en
rekke udmerkede lysbilleder lønnedes med demonstrativt
bifall, hvortil formannen sluttet sig. C. V.
PERSONALIA
INGENIØR FRIDTHJOF SINDING-LARSEN er an
satt som driftsbestyrer ved elektrisitetsverket i Hauge
sund. Han har vært konstituert i stillingen siden i vår.
Han var en tid assistent hos professor Jacobsen ved
Høiskolen.
VEIVESENET. Avdelingsingenigr ved Veidirektora
tet, A. Stampe, er i henhold til ansøkning meddelt av
skjed for å overta en av stillingene som automobilsak
kyndig i Oslo. |
NOTISER
NORGES TEKNISKE HØISKOLE. På Høiskolens
budget for kommende termin er utgiftene redusert med
18250 kr. og inntektene forhøiet med 40000 kr. Inn
tektsøkningen er opnådd ved forslag om forhøielse av
studieavgiften til 75 kr. pr semester med adgang til å
frita inntil 15 av studentene for avgiften. — Ved besør
gelse av 5 ledige professorembeder ved midlertidige læ
rere er antatt å kunne innspares i budgetåret 15 000 kr.
I foredraget er nevnt, at Regjeringen akter å nedsette
en mindre komite til å drøfte forholdene ved Universi
tetet, Den tekniske høiskole og Landbrukshøiskolen, og
dens mandat vil bli at utrede undervisningsforholdene i
sin almindelighet med muligheten for besparelser for øie.
DET TEKNISKE SKOLEVESEN. Statstilskuddet går
ned med 71 921 kr. Besparelsen er opnådd dels ved
reduksjon på utgiftsposter, særlig sådanne hvor krone
stigningen må antas å virke. dels ved en gjennemgående
forhøielse av skole- og innskrivningspenger. Der er ikke
opført bidrag til nogen ny skole.
GROSSERER J. L. NERLIEN har oversendt Nansen
fondets styre en gave av 50000 kr. til oprettelse av et
fond til fremme av norsk fysisk forskning.
Fondet som efter styrets bestemmelse skal bere give
rens navn skal være et eget selvstendig fond forbundet
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
med Nansenfondet ved felles styre. Av årsrenten skal
en tiendedel tillegges kapitalen, resten skal anvendes til
fremme av norsk fysisk forskning. Under forgvrig like
vilkår skal andragender om bidrag til fysikalske under
sgkelser, ved ’hvilke fotografiske metoder og hjelpemidler
er av serlig betydning, ha fortrinsrett til å komme i
betraktning.
OSLO TEKNISKE MELLEMSKOLE har utsendt: Be
retning om Oslo tekniske mellemskoles virksomhet i
skoleåret 1925—26. Skolens direktør siden 1915 er Nils
de Lange Kobberstad. Skolen hadde i første halvår 130
elever og i annet halvår 127 elever foruten forkurset.
55 elever forlot skolen med bestått avgangseksamen, her
av 5 fra husbygningsavdelingen, 28 fra den elektrotek
niske avdeling (derav 13 på svakstrømslinjen) 4 fra den
kjemisk-tekniske avdeling, 12 fra den maskin-tekniske
avdeling og 6 fra vei-, vann- og brobygningsavdelingen.
Skolens 6-mndl. forkurser hadde 19 elever og dens 3-
mndl: förkurser 10 elever. |
Skolens regnskap balanserer påkr. 268 209,82. Stats
bidraget var kr. 105178,11. . Øvrige :utgifter påhviler
kommunen. ; Sw.
SKIENSFJORDENS MEK. FAGSKOLE, PORSGRUND,
har utsendt årsberetning for skoleåret 1925—1926. Sko
len er grunnlagt 1884 og har tö sideordnete avdelinger
—
en mekanisk og en elektroteknisk. Begge er to-årige.
Den mekaniske avdeling tråtte i virksomhet 1885, den
elektrotekniske 1901. Skolens direktør er siden 1918
direktør Ant. Kjølseth. Til avgangseksamen 1926 frem
stillet sig 28 elever ved den mekaniske avdeling og 35
elever ved den elektrotekniske, samtlige bestod prøven.
Skolens regnskap balanserer på kr. 129383,78. Stats
bidraget var: overført fra forrige år ubrukt til arbeids
maskiner kr. 3 904,07, samt anvist av Finansdepartemen
tet kr. 90 037,00. Sw,
BILENE OG JERNBANENE. For en tid siden blev
der, efter initiativ av statsråd Darre Jenssen, holdt et
møte i Arbeidsdepartementet om rutebilenes konkurranse
med jernbanene.
I Kommisjonsbudgettet for 1927 er der nu opført
kr. 10000 til nedsettelse av en komite til utredning av
herhenhørernide spørsmål. Om denne komite uttaler Ar
beidsdepartementet: ;
«Det gjelder at finne det naturlige virkefelt for de to
kommunikasjonsmidler og i tilfelle for disses samarbeide
ä trekke op hovedlinjene herfor efter mere almindelige
prinsipper, som kan passe for vårt land. Videre må det
bli komiteens opgave å bringe i forslag de forfgininger,
som bør treffes — både ved jernbanene og overfor bi
lene — for å bringe utviklingen på dette felt inn i et
sundt spor. Hvad spesielt jernbanene angår, skulde det
da fortrinsvis gjelde sådanne forfgininger, som bgr tref
fes ved de jernbaner, som er i drift, og forgvrig kun de
mere prinsipielle synsmåter; hvad da selvfølgelig også
vil ha sin nytte ved de senere spesialundersgkelser, som
må foretas efter forutsetningene for jernbaneplanen».
Man har tenkt sig en komite på 5 å 6 mann. -. ——
FRA REDAKSJONEN
CEMENTRØR SOM AVLØPSLEDNINGER. Av di
rektør P
. Paaskes artikkel under denne titel i T. U. nr.
44 for ifjor blev der efter forfatterens ønske trykket sær
tryk som av forfatteren blev tilstillet forskjellige interes
serte.
Ved en trykningsinkurie som redaksjonen dessverre
først er blitt opmerksom på efter at særtrykkene var
utsendt, var forfatterens signatur under artikkelen falt
ut under ombrekningen. Det fikk derved utseende av at
artikkelen var redaksjonell, hvilket ikke var meningen.
32 TEKNISK UKEBLAD Nr. 3
- 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
