Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 28. januar 1927 - Dovrebanen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
———*——*. DEN POL
YTEKNISKE FORENING Kr e
74. ARGANG J AEEe
RRSZU ETEd D RU TEÅ RER
RrPAPEE V m 5 o I 28. JANUAR 1927 |
F : ; | 28. JANUAR 1927
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F. ] EE
lllIlllllllllllllilllllllIlllIllll|llIllllllllIIlllllllllII!IIIlIllllHllIlllIlllllIlll INNH 0 LD :
Dovrebanen, — Maskindirektøren ved Norges ståtsbangr. — Dødsfall. — Nedgangstidens arbeidsløshet. — Kjempebroen over Hudsonfloden.
/ E Litteratur. — Foreningsefterretninger, — Notiser.
Illll|lllllllllllllllllllllllllllllllIIIIIlllIIlIlllllIIIIIIIIIIIlHIIIIIIIIlIIlllllllllHIIIIIIIIIIIlllllllllllllllllllIlllllllllHl||IlllllllllllIllllllllllllIllllllllllllllIlllIllllllllllIl|IllllllllllllHIIHIHII!IIIllll|I|||lll||HI|Illlllllllllllllllllllll|lllllilllilllIlIIllI]IIlIIlillll
DOVREBANEN
«Avslutningsrapport, avgitit til Den kgl. nor
ske regjerings departement
for -de offentlige
arbeider fra Hovedstyret for -Nöorges stats
baner». 256 sider hvorav 130 helsides bilag og
5 plansjer. 62 figurer i teksten. (I kommisjon
hos Teknisk ukeblad — Oslo 1926. Pris heftet
kr. 12,—). ;
Den 17. september 1921 fant den høitidelige åpning
av Dovrebanen sted. Allerede 5 år efter foreligger den
utførlige avslutningsrapport for dette store anlegg. Vi
sier allerede, ti der foreligger nemlig ingen sådan ennu
for Bergensbanen, som dog har vert i drift i 18 år, eller
for Ofotbanen, som er ennu eldre. For enkelte eldre an
legg har der i årenes løp vært utgitt ganske kortfattede
avslutningsrapporter, vesentlig utskrifter av anleggenes
tallmessige arbeidsrapporter med en ganske kortfattet
historikk. Såvidt vites mangler helt avslutningsrapporter
for Otta—Dombåsbanen såvelsom for en rekke av våre
eldre baneanlegg. -
nedover den såkalte Dovrebanedal til Støren, 66,0 m. o. h.
Her slutter den sig til den gamle nu ombyggede Støren
bane til Trondhjem. ;
Dovrebanen går gjennem vekslende terreng. Fra Gud
brandsdalens skogstrekninger svinger den sig gjennem
en kunstig utvikling op til fjellplatået ved Fokstu
myrene, øver disse i lange rette linjer for derefter å
trenge sig nedover i ulendet i Drivdalen, hvor stensprang
og sneskred har tvunget den ifm i lange tunler. Den
passerer derefter’den smilende Opdal og senere Sokne
dalen gjennem et farlig lerterreng. |
Banens bevilgningsoverslag lyder på kr. 20 243 800,
mens dens endelige kostende andrar til kr. 45 202 126,46.
Der er således på grunn av konjunkturforholdene opstått
en overskridelse på kr. 24958 326,46 — en efter forhol
dene meget forklarlig overskridelse.
Som byggeledere for baneänlegget fungerte .
overingenigr D. Esmark, 1909—1911.
Teknisk ukeblad har tidligere tillatt sig å peke på
ønskeligheten av at vore jernbaners historie skrives itide.
1 1954 er det 100-årsdagen for den første jernbanes åp
ning her i landet. Da er forhåpentlig de nu besluttede
stambaneanlegg i drift, og det vilde være ønskelig at
der itide forelå så fyldige avslutningsrapporter for alle
jernbaneanlegg, at forfatterne av det festskrift som da
sikkert vil bli avfattet, hadde rike og autentiske kilder
å øse av. Så sant våre samferdselsmidler har kultur
opgaver å løse, så er det kulturmerker, at vi holder våre
arkiver a jour og skriver vår ’teknikks historikk itide.
—»— . Th. Wehre, 1910—1913.
25552 - T. B. Bernhoft, 1911—1914.
—
— - Hoelfeldt Lund, 1914—1925,
Dovrebanens anlegg er særlig knyttet til overingeniør
Hoelfeldt Lunds navn. Han ledet anleggeti11 år gjen
nem hele den’ vanskelig krisetid. Det er da også særlig
hans erfaring og opfatning som har satt sitt stempel
på byggearbeidene. Og det er også ham som har for
fattet den nu foreliggende rapport. Et stort jernbane
anleggs bygning er imidlertid resultat av mange krefters
forenede anstrengelser. For bare at nevne konstruk
tørene for broene, telegraf- og stillverksanlegg, lokomo
tiver og vogner, stasjonsanleggene og overbygningen.
Endvidere chefen for jernbanens arkitektavdeling og an
leggenes advokat m. fl. * Ar |
Den avslutningsrapport som Statsbanenes hovedstyre
med anerkjennelsesverdig raskhet nu har avgitt om
Dovrebanen, er et stort og uttømmende verk om en stor
stambanes — en høifjellsbanes
—bygning under sændeles
vanskelige forhold. Banens planleggelse og bygning fal
ler-mellem årene 1909 og 1921, et tidsrum der innlededes
under trygge og gode forhold, socialt og økonomisk,
men hvori alle forhold senere rystedes i sine grunnvoller
av verdenskrigen og dens grusomme eftervirkninger —
fra år 1914 og fremover. Dovrebanens historie gir et
raskt og uhyre interessant tversnitt over arbeids- og
prisforhold i vårt land gjennem denne vanskelige tid og
intet arbeide er spart for å gjøre opgavene så fullsten
dige og pålitelige som mulig. Når det i fremtiden blir
spørsmål om arbeids-, pris- og byggeforhold under ver
denskrigen vil man kunne henvise til Dovrebanens av
slutningsrapport. |
— Det-vilde føre for vidt at gå inn på de mangeartede
og interessante arbeider, som er utført på Dovrebanen.
Vi får nøie oss med at henvise alle interesserte til den
foreliggende erfaringsrapport, der fremstiller sig som en
hel lærebok i jernbanebygning. .
Vi skal nevne enkelte av de arbeider, som den mere
ålment interesserte fester sig ved: VWVendetunnelen ved
Grønbogen, tunnelpartiene i Drivdalen og de store skred
forbygninger ved Nystubekk — på den motsatte dalside
hvor den ’berømte Vårstigen ligger. Denne forbygning
koster alene ca. kr. 432 000. Foruten denne er der i
Drivdalen utfgrt mange mindre skredforbygninger. End
videre den bergmte stenbro over Örkla, en av verdens
stgrste stenbuer med 60 m spennvidde. Av særlig ’van
skelige arbeider skal nevnes utmuringen av Orkla tun
nel og planerings- og sikringsarbeidene gjennem lerbak
kene i Soknedal. — Endvidere skal nevnes de prektige
stasjonsbygninger i nasjonal stil og i forbindelse hermed
Opdal turisthotel. Og sist, men ikke minst de kraftige
* Den egentlige Dovrebane regnes mellem Dombås og
Stgren stasjoner og er temmelig ngiaktig 158 km lang.
Fra Dombås stasjon, beliggende 659,4 m. o. h., stiger
den i ca. 39 km lengde til Hjerkinn stasjon på Dovre
fjell, 1025,4 m. o. h. og faller herfra i noget ujevne fall
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
