Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 11. februar 1927 - Norsk ingeniør byggeleder for stort jernbaneanlegg i Lilleasia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i R DEN POL
YTEKNISKE FORENING N
74. ARGANG . F 11. FEBRI
11. FEBRUAR 1927
REDAKTØR: THV: HOLMBOE, INGENIOR, M. N. I. F.
INNHOLD
Norsk ingeniør byggeleder for stort jernbaneanlegg i Lilleasia. — Oslo’ og omegns regulering, — Irlands elektrisitetstorsyning. — Nye retningslinjer
: for: våre samferdselsmidler til lands. — Dedstall. — Foreningsefterretninger, — Notiser. |
URDDNTE ALREDNADINRERDETALLNRDENEEAROLER HLIDENAREEBETAEHANEO ARE AERAAAET DTDETERL AAREAA ANAKENAEIT EREDNAATEEEENIAEH tuu Auuuuuuuuumuuumeuu uuuumuununidun
NORSK INGENIOR BYGGELEDER FOR STORT JERNBANEANLEGG
| i : I LILLEASIA Ær
sp
J
Det meddeles i disse dager at et [ / a
o po d
svensk finanskoncern med Trollhätta- - V p l,fj’wf:» oljeforekomster.
firmaet Nydqvist & Holm A/B i
spissen har inngått en overenskomst
med regjeringen i Angora om bygning
for tyrkisk regning av et kompleks av
jetnbaner i tilknytning til ,,Bagdad-
over ca. 6 år.
banen”, det storstilte baneanlegg som |
tyskerne hadde ført. et langt stykke — ;
frem mot sin fullendelse da krigen stop
pet dem i arbeidet.
Den nevnte svenske lokomotivfabrikk — |
skal selv levere det rullende materiell, —
og det koncern den representerter og — /
som står som hovedentreprenør for
disse nyanlegg, har overdratt til de
danske entreprenørfirmaer /. Saabye &
O. Lerche og Kampmann, Kierulf
&
Saxild å projektere og bygge bane
anleggene.
Til disse arbeider vil selvsagt bli
knyttet mange svenske og danske inge-
niører. Vår interesserte almenhet vil imidlertid med til
fredshet ha mottatt meddelelsen om at også norske jern
baneingeniører er blitt anmodet om å stille sin spesielle
dyktighet og erfaring på jernbanebygningens — særlig
bergbanenes — område til disposisjon ved disse store
og viktige anlegg. De nevnte entreprenørfirmaer har
overdratt den øverste bygningstekniske ledelse på strek
ningen fra Angora til Eregli ved Sortehavet — en bergbane
på ca. 600 km lengde — til overingeniør Ferdinand Bjerke.
Der vil også bli antatt endel andre norske ingeniører
som skal delta i disse store arbeider; vi skal komme til
bake til navnene senere.
: Foruten den nevnte banestrekning som over Angora er
tilknyttet en sidelinje til , Bagdadbanen”, er det meningen
ä gå igang med bygningen av også en annen sidelinie til
stambanen, som fra et sydligere punkt vil bli ført til de
distrikter hvori Eufrat Og Tigris har sitt utspring. Disse
to baner har tilsammen en lengde av ca. 1150 km.
I havnebyen Eregli skal der i forbindelse med jernbanen
utføres større havneanlegg. — Baneanleggene fører gjennem
distrikter som er rike på skog, kull- og
46EH pr
Å . m g 6 .
r Ingenierene kommer til a avreise her-
fra i den allernermeste fremtid og arbei
det dernede er anslått til å spenne
Overingeniør Ferdinand Bjerke er
født i 1874 i Oslo. Efter å ha avsluttet
sin tekniske utdannelse kom han inn
i statsbanenes tjeneste hvor han dyk
tiggjorde sig ved deltagelse i en rekke
av våre betydeligste jernbaneanlegg.
I 1912 blev han overingeniør og chet
for ombygningen av Trondhjems sta-
sjonsanlegg. Blandt mange andre anlegg
har hr. Bierke også planlagt den i den
senere tid så meget omtalte Flåmsbane,
et anlegg hvis utførelse han dog selv
frarådet ”allerede da han fremla pla-
nene i 1915. Senere har han som be-
kjent ved forskiellige” anledninger tatt
avstand fra bygningen av dette anlegg. — Han har også
planlagt Gråkallbanen ’ved’ Trondhjem og bygget smelte
verket i Glåmfjord; og planleggelsen av Gjøvik—Lillehammer
banen blev også overdratt ham. ;
Overingeniør Bjerke har viet sitt fag et meget grundig
studium, ikke minst ved mängc utenlandsreiser, og han har
deltatt i flere internasjonale konkurranser, hvorunder han
har opnådd de høiste premier. Vi nevner stasjonsarrange
mentet i Bergen, skinnestøtfotbindelse for Norsk hoved
jernbane og nu sist den nye bybro
iDrammen. I 1915
var Bjerke medlem av den departementale komité til ord
ning av arbeidsforholdene ved jernbane- og befestnings
anleggene. Han har ogsaa i endel år vært medlem av Den
faste tekniske voldgiftsrett og censor i vei- og jernbane
bygning ved Norges tekniske høiskole.
Vi er forvisset om at hr. Bjerke med honnør vil representere
norsk ingeniørkunst på iernbanebygningens område ved
det forestående store jernbaneanlegg av internasjonäl
betydning og vi ensker hanr hell og helse til arbeidet.
| ’
Overingeniør Ferd. Bjerke.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
