Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 11. februar 1927 - Oslo og omegns regulering, av Axel Ljunggren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- Sporsmålet om en generalplan for Oslo og omegn hari
de senere år vert gjenstand for sterkere interesse som har
vist sig i form av forskjellige planer og en rekke innlegg
såvel i.dagspressen som i fagskrifter.
De problemer en generalplan omfatter er de samme her
somalle -andre steder, og man vil derfor kunne danne sig
et ganske klart billede av sporsmålet ved å gjennemgå de
sterre byers. utvikling. ; ;
De fleste eldste byer var innestengte, trange og usanitære
og deres vekst foregikk fra kvaftal til kvartal inntil de
større bydannelser ved den gradvise fremgang i handel og
industri suksessivt åpnet ens ovine for de sterke mangler
og skyggesider ved en sådan planløs vekst.
Man begynte efterhånden et planmessig arbeide for å
lede utviklingen i en stadig bedre okonomisk, social og
kulturell retning. Der fastsettes bygningsbestemmelser for
OSLO OG OMEGNS REGULERING
Av arkitekt Axel Ljunggren.
kvartalets utnyttelse, gatene gjøres bredere, de sanitære
forhøld forbedres ved vann- og kloakkanlegg m.,v. og
parker anlegges etc.
Utviklingen viser en utpreget overgang fra de eldste sterkt
,Jukkede” til de senere mere og mere ,,åpne” byer.
Forholdet er skjematisk fremstillet ’ved de 2 skjemaer i
fig. I og 2 hvorav det første viser de eldste byer, der danner
en kompakt sammenhengende masse, og den annen de større
moderne byer, hvis bebyggelse er opdelt ved såvel koncen
triske som radielle brede trafikkårer og parkarealer.
Efter århundreskiftet har prinsippene for de større byers
utformning utviklet sig i 2 diametralt motsatte retninger,
på den ene side ytterligere centralisasjon og på den annen
side en utpreget decentralisasjon. |
Centralisasjonen som jeg vil kalle»,.storbyregulering”
bygger videre om det gamle centrum i større og større
ringer i den ovenfor omtalte retning og søker å løse de
vanskeligheter som derved opstår særlig i centrum ved
hjelp av den moderne teknikk. Bebyggelsen drives op i
hoiden, skyskrapere reises. Den veldige trafikk søkes løst
ved anordning av gater i forskjellig plan, øverst utelukkende
før gående, derunder for kjøretøier (biler, omnibusser etc.)
og underst baner av forskjellig aåart. Millionbyen er det
ideelle mål. —— . ;
Som et typisk eksempel på denne retning hitsettes arki
tekt Saarinens forslag til Lake-Front området i Chicago,
fig. 3.. Retningen er rendyrket teoretisk fremstillet av
franskmannen Le Corbusier i hans idealprojekt for en by
på 3 millioner hvorav et perspektiv hitsettes, fig. 4. —
City består her utelukkende av en rekke frittstående
skyskrapere, og boligbebyggelsen omkring city løses like
ledes ved høie kasernebygninger. Trafikken ledes gjennem
brede parkmessig behandlede avenyer. |
Decentralisasjonen som jeg vil kalle ,,distriktsregulering”
begrenser
.storbydannelsen, dels fordi den anses som et
socialt onde og dels fordi den veldige koncentrasjon
-av
trafikken i en millionby i lengden ikke vil kunne løses
uten stadige kostbare nye gjennembrudd og utvidelser.
Retningen som bl. a. faller sammen med , Egne hjem
bevegelsen”’, er i serlig grad forberedt ved Ebeneser Howards
bok ,,To morrow” der inneholder sterk opfordring til:å
forlate storbyen. Hans appell førte i første instans til den
såkalte havebybevegelse som har vunnet terreng/i alle land
verden rundt. j !
Utviklingen har imidlertid gått hurtig videre og ført til
den såkalte ,,regional planning” der kan oversettes med
,, distriktsregulering”. Denne går utenfor rammen av den
enkelte kommune, idet den optar til behandling et større
område som geografisk og økonomisk horer sammen. Indu
stri og bebyggelse forutsettes fordelt på passende steder
omkring den oprinnelige by som centrum således som anty
det i fig. 5. ;
De interesserte kommuner igangsetter først’ en nøiaktig
undersøkelse av terreng, trafikk, deriblandt bane- og havne
forhold, industri, handel, boligbebyggelse etc., over stillingen
i øieblikket og de mulige fremtidige utviklingslinjer. På
grunnlag av denne undersøkelse, som i ~regional planning”
kalles ~survey” utarbeides i store trekk en oversiktsplan,
hvorefter områdets fremtidige vekst forutsettes å foregå.
L
TU
".’f_. -
?/ ;9/ Å/å”;
i ; //// BY MM
Fig. 2. (Efter Paul Wolf: ~Der Städtebau’’.)
i | | . ;
æ ; %
ØU MD p
Fig. 3. Saarinens forslag til regulering av .bake front" området, Chicago. Snitt av centralplassen og stasjonen
; L: Centralplassen. II: Automobilgater. 111 og IV:; Jernbaner.
50 T EKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
