Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 11. februar 1927 - Oslo og omegns regulering, av Axel Ljunggren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S
A44
a ae um a
ER
AM A arLf t
EJAte V PM E
/
Oversiktsplanen tiltredes av de interesserte kommuner som
utformer planen i detalj hver for sitt område.
Den første plan av denne-art er fremlagt i 1922 for grube
distriktet Doncaster, der omfatter 8 kommuner. Jeg hit
setter en reproduksjon av planen fig. 6 og skal her bare
peke på et par av dens hovedpunkter. — Byen Doncaster
har kun ca. 54 000 innbyggere og dens fremtidige vekst
er tenkt begrenset til omftrent det dobbelte medens distrik
tet i sin helhet antas å kunne opta en befolkning på ca.
400 000. Dette tenkes opnådd ved å plasere de forskjellige
industrielte anlegg på dertil i distriktet passende steder,
og i tilknytning til disse anlegges 12 mindre byer for den
befolkning der er beskjeftiget i de tilliggende industrielle
anlegg. |
- Ved den nære forbindelse mellem arbeidssted og boliger
blir bl. a. her forstadsbaner overflødige, idet det leilighets
vise samkvem med hovedbyen Doncaster tilfredsstillende
formidles ved de forhåndenværende jernbaner og enkelte
bilruter. — Hovedbyen Doncaster blir centrum för admini
strasjon og handel, sæte for kunst, videnskap og adspre
delse m. v. :
Efter at Doncasterplanen er fremlagt har distriktsregu
leringen vunnet en overordentlig stor utbredelse særlig i
England, Frankrike og Amerika og forøvrigide fleste andre
land. I Skandinavia har Stockholm ifjor tatt det første
skritt for å få istand en distriktsplan.
Hvordan liggér nu forholdet an i Oslo? — Byen er ennu
ikke større enn at. den har det fullstendig i sin egen hånd
å bestemme i hvilken retning utviklingen bor gå. .
Følges storbyreguleringen vil Oslo bli videre utbygd, de
nedvendige gjennembrudd foretatt, husheiden drevet i veret
og når tiden er inne, deler av Aker inkorporert i byen og
omdannet til tettbebyggete strøk. — Følges ,,distriktsregu
leringen’* vil Oslo beholde omtrent sin nuværende størrelse
og den videre industridannelse og boligbebyggelse i form
av små centra på dertil naturlig utvalgte steder i nabo
kommunene omkring Oslo som hovedcentrum.
Det er neppe tvilsomt at det siste er den eneste naturlige
og rasjonelle lesning. I de siste år har utviklingen i Oslo
og omegn også delvis gått i denne retning ved anlegg av
en rekke industrielle bedrifter og en stadig tettere bolig
bebyggelse i nabokommunene.
Vil man imidlertid sikre’den videre vekst en rasjonel
utvikling mens forholdene ennu tillater det, er tiden inne
til å opsette programmet, hvorefter denne vekst skal ledes.
Som fig. 7 viser har Akersdalen en ganske bestemt av
grenset form. Trekker man trafikklinjene vil man finne at
hovedretningen gjennem Oslo/centrum går øst—vest. —
Formasjonen av Aker og Bærum bestemmer retningen for
hovedtrafikken i Oslo centrum. .
Den stadige usikkerhet som hersker om Pipervikens regu
lering, er bl. a. en følge av at planen er søkt løst isolert
for dette begrensede område. . :
. Formasjonen av Aker og Bærum er likeledes bestemmende
for i hvilken retning byens fremtidige utvikling vil foregå.
Den kan ikke foregå nordover. Efter terrenget går tyngde
punktet vestover og særlig utover Bærum. Man disponerer
der over betydelige arealer som har en glimrende belig
genhet såvel ved jernbane som ved sjøen, store arealer
N
$
AE
som i særlig grad er skikket for industri med tilliggende
boligbebyggelse likesom den utstrakte strandlinje byr på
overordentlig rike muligheter for utviklingen av Oslo
havneforhold. | : ;
Det her påpekte forhold vil være tilstrekkelig til å vise
en distriktsplans store betydning for Oslo og omegn. Dette
- ; X Å - A ; ; -
; Å v er DTn vart nT k.I RER p RØII
| T T . i 1 EE R AR SS
S HVr gp FA VG ND SRDR
A> £>
p E TI RCOET AER c[lEd g Saa itvGRS g RG 1a PTMa ”?—’» Mdaaa ERR
PE Å ; å ) p Å 5. PRb —daßn t T ) Ø Æmo E M / Ele -
SMM DI, å - r Vråt dr :% ÅU ’,l( ty ;—jg, aa2L F R;å— R oR é;a l :p?_-;b_’_ mmmn TÅa Vd
H % å S- -d g -E gA AT ZMr ÆVr: -5 VAAM R RT RT ERND e V«W’
RÖE - ; nnsn D åRn ’Z(;’ 3Ø 0 Å ?f%;t S/ ER A RTSM EER ?é/,%; e L A Ip 2 ’&"”1” A ; *;*.g»*.’:..åw—m..”
- | ek : REP La l 2 RR mer eP m ATSRS RR
7TO L Nrtr
= ——«-’— EaER k QA”——’ "";’"?" 7Vd F arBR EE npr ai
M F
AP .vn,...,;-’e".h,’ 052;Bk20
; NNNR ÅE ÅTp 4Tver e Ø L eer RRn R rtr sk t te * a för
R REP b aaEp a m—
a orr s ND >A Øg?..b baar > E / pr» - en t—rnGEttL, e
LA L ".%»-. e "”"-—v
:
% - -’ ä D SRR A £7ø
w4,raE / /ÅT vn M_____’"l, Qo en vSn
a tt RE ’.’l-"’:;., E ’*’”’——m’
:
r tee os -/SDa BARE eee )EE £ EE
R DRE eeE 45 eF V EVR
TT tee Å SIE PEE E ASSar R V RRR v Pon |E la eÅ BK a v e E PRI SSAM een
a
å ee . Cttß A B ir’"( Sa A SS år iii eV m Sao in SIØT
a an LL a
ddr VPP RRR å r CG %fo?’&ai.»z%, lg ILtEDAÅ t Å f p M AAA 4 adp S N YRE N RG MTW Tap PE A EkP ’33”7;"’-” Vsö
nd em r t jAR . F P en Ør .ii T EØS L LA R
: ØDSD k 1 dn /a/..",’f’!?:..".i”(:"/ ,13;"7; ; -!’ [E. s : ,&.""”L*;* % *”"’T—X—N«”—’W-’*;Eä’/ pem o E
- VR
oRR RRR > g Möb 31 / _—»s_4_& .O
T g A N ””&5»5 2ma n es
A ep | EEn ELSRn d RR D ika Se e Ner b nø A UE g EET RR
ST
Er te L A VSØ c C E Å! : ; S 5 Prr PRD PER ER AN rST å
feR LA eR £0 E p LEDD =d3 sA T Sis ST e R å a £n VS AAMMA Ra
Zs*’vi%r? $LiA A eel ’?.gx::;ä nåR P g p RE 25 Z A —.åf ka nAR YSRTR eA E
pA HRa Sr Ø5 . S A AAe dd ; ”o 0 d A - QEa
RRR >) rn e i’e’,ä%—:,:. !’å"’_i.al”’—’ APE 7 EE J å / ; € v öe nn -
seSR M nr A R A f v P RE arar
a e
å 5 ; 74r Ar É |
T
Fig. 4. (I(;rbusiers idealprojekt for en by på 3 mill. innbyggere
N
å É ..—:—l,
- »31;*315;1*;_
d ”w
N Z q
sg.:l,?f,jl e
E ( N .ä;;;g.*p-ua;-nh. AM
N j %,’,",,;,"g;;%mlygw .
"l"l lin!lmwm,,i’!m’. S::(”H(:l |
. %*%— - ’!.11wm%% GE
; m 4 t!!;l’illk’, | "11""
Å Y e
AN ’
- lllm ""3 . 1
Mo
Ey :
Fig, 6. (Efter The Doncaster Regional scheme av P
. Abercrombie
. og T. H. Johnson,) : |
l.
11. februar 1927 TEKNISK UKEBLA D 51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
