Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 11. februar 1927 - Oslo og omegns regulering, av Axel Ljunggren - Irlands elektrisitetstorsyning, av Ths. Norberg Schulz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trer forøvrig ikke mindre sterkt frem ved løsningen av spørs
mål som Oslo og Akers vannforsyning, elektrisitetstilførsel,
jernbaner og forstadsbartier. |
Styrken i ~distriktsreguleringen” fremfor ~storbyregu
leringen” ligger deri at den optar til behandling alle pro
blemer, industri, handel, havner, jernbaner, forstadsbaner,
veier etc. underkaster disse en kritisk vurdering og ut fra
de vunne erfaringer ’og de foreliggende fremtidsmuligheter
trekker op grunnlinjene for distriktets fremtidige utbygning.
Det vil herav fremgå at det ikke vilde være tilstrekkelig
om Oslo nu som det har vært antydet, ensidig !ar utarbeide
en generalplan utelukkende for veinettet.
Hvilket standpunkt man enn inntar til spørsmålet om
»storbyregulering” eller ,,distriktsregulering”, til spørsmålet
om konkurranse eller ikke, så bør der under enhver omsten
dighet igangsettes en sådan forundersøkelse som distrikts
reguleringen forutsetter. Denne vil iethvertfall ha den aller
største betydning, hvad man enn senere bestemmer sig för.
3 X,yl///, : ))’,// M X.
M AN Zqn
E %ӌ ek A ; .
. r N ":-_l.’_ : A :
% : E t** Jti
= > | SY : ’
% Æl? ’r "”**’”4 —%*% I
= EE IR
AG 2 AN N E t
W% F—æ—r—f" Å o E -
S s - % A
; f = Æ =
- | N %
Fig. 7. Ca. 1 :250000.
IRLANDS ELEKTRISITETSFORSYNING
Sammentrengt referat av elektrisitetsdirektør TAs. Norberg Schulz’ foredrag
iP
. F. den 16. november :1926.
- Høsten 1923 gjorde en irsk ingeniør i Siemens-
Schuckert Werkes tjeneste dette firma opmerksom på
at Irland forføiet over ganske store ’vannfall. S. S. W.
grep tanken og sendte på egen risiko en ingeniør til
Irland for å studere forholdenepå stedet. Firmaet ut
arbeidet derefter et forprojekt som blev forelagt den
irske regjering i begynnelsen av året ,1924.
Den irske regjering innså foretagendets store økono
miske betydning og anmodet Siemens-Schuckert Werke
om å fremsette forslag i skriftlig form, samt å :angi de
betingelser under hvilke firmaet vilde være villig til å
utarbeide et bindende projekt efter nøiaktige under
søkelser i marken. :
Resultatet av dette blev oprettelsen av en overens
komst mellem Ministeriet for industri og handel og
S. S. W. datert 26. februar 1924. Denne overenskomst
som populært er kalt «The White Paper» fastsatte be
tingelsene for utarbeidelsen av en -detaljert plan for
utnyttelsen av vannfall i Shannon og for fordeling av
kraften over den irske fristat
I punkt 9 i denne overenskomst bestemtes at S. S. W.s
plan skulde forelegges for de eksperter som regjeringen
mätte opnevne for av dem å bli bedgmt såvel fra et
teknisk som et gkonomisk synspunkt. Ekspertene skulde
ha rett til å kreve modifikasjoner i planen. Såfremit
planen derefter med de modifikasjoner som ekspertene
måtte foreslå blev approbert av regjeringen, skulde denne
enten fremme saken som en statsaffere eller gi. S. S. W.
opsjon på å utfgre planen. The White Paper blev
godkjendt av den Irske fristats parlament i mars 1924.
Den 153. september 1924 opnevnte regjeringen derefter
4 eksperter, hvorav 2 professorer fra Høiskolen i Ziirich,
en representant fra Sverige og en fra Norge. Direktør
Norberg Schulz var den fra Norge opnevnte ekspert. —
Regjeringen pointerte i sin opnevnelse at saken er av
en omfattende natur og at avgjørelsen om planens prak
tiske utførlighet vil ha en betydningsfull innflytelse på
fristatens fremtidige forsyning med kraft. — Da eksper
tene første gang samledes i Dublin høsten 1924 fikk
man straks forståelse, av at den plan som der skulde
behandles hadde betydning langt utover rent tekniske
synspunkter. Planen ansåes åbenbart som et stort og
omfattende ledd i arbeidet på å reise det irske folk i
økonomisk og social henseende efter århundreders lang
dvale. Ekspertenes første opgave blev å bereise landet
for å danne oss et billede både av de livsvilkår som
landet bød befolkningen, og av denne befolknings
liv
og virksomhet. | | :
Irland er et vakkert land. av naturen utstyrt som få
landsdeler i Europa med overflod av dyrkbar jord, med
et mildt om enn litt fuktig klima og med alle betingelser
for å skaffe menneskene en god og trygg tilverelse. Og
allikevel omkring midten av forrige århundre levet
der i Irland omkring 8 mill. mennesker, nu er ttallet sun
ket til det halve. Hvor man kom, på landet og i byene,
kunde man se ruiner av hus hvor mennesker tidligere
hadde bodd. Overalt så man mindesmerker fra århun
dreder tilbake, delvis ennu stående i sin gamle skikkelse,
delvis visende sig som forfalne rester av fordums glans.
Vi så også bøndernes liv og landets- sparsomme industri.
Irlands forbindelse med omverdenen har næsten alltid
vært minimal. Den oprinnelige befolkning ferdedes ikke
på sigen. Kvegdrift var derimot befolkningens nærings
vei. Det var gressgangene somfor irlenderne var livs
vilkåret. Fedriften stemte mest med landets jordbunn og
og beliggenhet. Landet har alltid vrimlet av hester og
kveg som dreves om til gresning innen hver klans om
råder. Mislykkedes årsveksten i gamle dager for en
klan, kom denne straks i krigsbevegelse og klankampene
begynte. Disse agrariske forhold: som var så domine-
TEKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
