- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1927 /
95

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 11. mars 1927 - Fare for knallgasseksplosjoner ved dampanlegg med elektrodekjeler, av Sjur Borgen - Litt om kullstøvfaren i kullgrubedriften, av H. Merckoll

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

V
«sannsynlighet kostet menneskeliv. — Ved samme anlegg et mogenlunde korrekt forhold mellem ’vannstoff og sur
er der også tidligere forekommet uregelmessigheter, stoff. ; . ; | -
hvorved endel nadiatorer og en lukket flottørkasse av Ved efterfølgende forsøk blev der som elektroder
3 mm jernplate sprang. - anvendt stål og resultatet var det samme. Allerede ved
Ved det nevnte varmeanlegg er der, foruten de van- en strømstyrke på /1 Amp. pr. scm* elektrodeoverflate op
lige lavtrykks støpejernkjeler, også montert en veksel- stod der en sterk gassutvikling. Samme virkning frem
strømelektrodekjel for lavtrykkdamp, og min kollega kaltes ved elektrolyt med mindre koncentrasjon og: til
kunde ikke finne nogen annen forklaring til disse eks- svarende høiere spenning, 230 Volt. Lignende forsøk
plosjoner enn at:der måtte utvikles eksplosive gasser i blev derefter utfgrt med henholduvis soda og kaustisk
elektrodekjelen. | | soda som tilsetning til vannet, med anvendelse av stål-
Omenn en elektroingeniør ikke umiddelbart forbinner — elektroder, og vekselstrgm 230 Volt, 50 per. Tiltross for
tanken på 50 perioders wekselstrgm med elektrolytiske en meget svak! koncentrasjon av elektrolyten, fant de:
prosesser, ’så fant jeg det dog meget sannsynlig at en en dlivlig. gassutvikling sted ved begge elektroder. *
spaltning kan finne sted også ved denne strømart, og Man må were opmerksom på, at selv ren sinusformig
har ved laboratorieforsgk
ved N. Jacobsens elektriske — vekselstrgm vil forårsake elektrolytiske prosesser, når
verksted bekreftet riktigheten herav. Ved de første for- — periodetallet er under en bestemt grense. Hvis veksel
søk blev der anvendt to elektroder av hårdvalset messing, — strgmkurven er usymmetrisk må dette likeledes kunne
og som elektrolyt vann med tilsetning av koksalt. Elek- fremkalle spaltning. Dertil kommer at sådanne prosesser
trodene var anbragt i lukket glassrør med glødetråd i omså kan skyldes en delvis likerettervirkning fremkalt
topp for elektrisk tending. Elektrodene blevtilfgrt enfase ved at elektrodene eller de belegg som dannes på disse
vekselstrøm 10 Volt 50 perioder. Elektrodeavstanden var - ikke er identiske, og denne ånsak anser jeg som den
ca. 3 cm og den aktive elektrodedverflate ca. 70 cm* pr. — viktigste. — Det bgr også bemerkes, at -gnistdannelser
elekt»rodc. Elektrolyten var av en sådån koncentrasjon — eller sterk ophetning av elektroder bevirker spaltning til
at der ved de gitte forhold passerte en strgm på 15 Amp. knallgass. e v ! .
gjennem vesken, ved 18 C. Ved opvanmningen av denne . ” Elektrolytiske prosesser ved vekselsträm må uten. tvil
til kokepunktet steg strømstyrken gradvistil ca. 25 Amp. - være kjent ogtildels undersøkt av- elektrokjemikere, men
Som ventet optråtte der ved dette forsøk en lwlig sannsynligvis er konsekvensene med hensyn til elektrode
gassutvikling ved begge elektroder. Den enkelte blere- : ’kj’ela’n’legg ikke blitt påaktet, eller tatt hensyn til
i be
størrelse var meget liten, antagelig svarende til den tryggende grad. — A e Å
elektrolytiske prosess pr. halvperiode. Samtidig fant der — — med henblikk på forannevnte eksplosjon ved eksiste
sted en sterk oksydasjon
av begge elektroder, hvorved | jende anlegg, antageligvis antendt ved gnistdannelse i
en større del av det utskilte surstoff blev bundet. .Den — elektrodekjelen og med henblikk på de foretatte forsgk,
opsamlede gass fikk derved et så sterkt overskudd av — mener jeg det bevist at der eksisterer et ikke ubetydelig
vannstoff at gassen ikke var eksplosiv, men ved tilset- — faremoment ved anvendelse av ’elektrodekjeler ved damp
ning av et passende kvantum 1luft frembragtes kraftige — anlegg, hvilket jeg finner å burde henlede opmerksom
knallgasseksplosjoner. — En sådan tilfgrsel av luft vil — heten på. j ;
alltid kunne finne sted ved dampanlegg, da røranlegg og Det bør derfor foretas omhyggelige undersøkelser på
forbruksapparater er luftfyllte før opfyring og da det — dette område, og muligens vil der kunne finnes midler til
tilførte vann er luftholdig. — | å redusere eller fjerne dette faremoment. Men dette tgr
For å undersøke om salt surstoff blev bundet ved bli vanskelig, da man ikke er herre over elektrolytens’
oksydasjon, hvad der var lite sannsynlig, blev der fore- sammensetning på grunn:av vannets innhold av mineral
tatt forsgk med åpent elektrodergr og med et lag av ske salter. Og selv om sunstoffet måtte kunne ngitrali
tykk olje over elektrolytem Derved blev de utviklede seres, blir det ikke så enkelt å uskadeliggjøre vann
gassarter tvunget til å samle sig i større blærer för de stoffet som sammen med luft gir rikelig anledning til
formådde å trenge op gjennem oljen. Enkelte av ble-. knallgass-eksplosjoner. :
rene var ikke eksplosive, bestod altså vesentlig av vann- - o
stoff, men enkelte var sterkt eksplosive, de der hadde Oslo, 22. februar 1927. |
LITT OM KULLSTÄVFAREN I KULLGRUBEDRIFTEN
Der er nogen uttalelser i ingenigr S. Westbys artikkel : forschung» i Dortmund så jeg for nogen år siden endel
om ovennevnte emne i Teknisk ukeblad nr. 5 som jeg ” forsøk som blev utført på følgende måte: I en liten
ikke er enig i. Det er selvfølgelig vanskelig alltid å cylindrisk metallbeholder, forsynt med løst lokk, blev
kunne fastslå årsaken til en grubeeksplosjon, da de på forhånd opveiet kullstgv ophvirvlet ved hjelp av en
som har wert øienvidner, sjelden eller aldri slipper fra - propell. Inde i cylindren var der ennvidere 2 likeoverfor
— det med livet; men ved å studere virkningene i forbin- - hinannen stående poler forbundet med med en strøm
: delse med eksperimentale forsøk er man nu kommen . førende krets. Når nu stgvet var ophwirvlet blev ström
langt på vei med å forklare årsaken til de forskjellige - men sluttet og den frembragte elektriske gnist mellem
S ulykker. . polene inde i cylinderen bevirket en eksplosjon som med
Ingenigr Westby skriver bl. a.: «For bart lvs eller -et kraftig knall slynget cylinderlokket i været. De for
— elektriske gnister er i almindelighet ikke farlig» for en ’ Skjellige forsøk har utvist at 112 g kullstgv ophvirvlet
— stgveksplosjon. Eksperimentelt åfå istand en kullstgv- ién m” luft er tilstrekkelig til å frembringe en sådan
p eksplosjon ved hjelp av en elektrisk gnist er imidlertid eksplosjon, altså en forholdsvis tynn støvsky.
Å ganske liketil; og når de planlagte arbeider med under- - Hvad bart lys angår pågår der i U. K. under «Rescarch
— søkelse av Spitsbergenkullenes eksplosibilitet kommer on coal dust explosions and the ignition of coal dust»
, igang, håber jeg å kunne få demonstrere sådanne for av Miners Lamps Committee undersøkelser angående
o interesserte. Ved «Kaiser Wilhelms Institut fir Kohlen- = antendelse av kulstgv ved flammen fra grubelamper;
11. mars 1927 TEKNISK UKEBLAD 95

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free