Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 25. mars 1927 - O. S. Bragstad in memoriam, av Alf O. Hals - Ofotbanens elektriske lokomotiver, av Hj. Schreiner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
O. S. BRAGSTAD
Professor Bragstads altfor tidlige bortgang vil av
alle hans gamle elever fgles som et stort personlig tap.
En hgiskoles fagavdeling med dens personale og studen
ter danner et lite samfund for sig. Alle-som’ har. vært
medlemmer av det samfund som utgjør den -elektro=
tekniske avdeling ved Norges tekniske høiskole’ fra sko
lens åpning og inntil nu har i professor Bragstad set
dette samfunds skaper og åndelige overhode. Han var
dets faste midtpunkt, som alle omfattet med en trygg
tillit. En der som jeg hadde den lykke at vere hans.
elev i Høiskolens første grunnleggende tid og siden hans
assistent gjennem mange /år, - fikk rik anledning til å
erfare at dette stadig bekreftet sig for hvert nytt kull
av studenter, uavhengig av alle forandringer.
Ved den første igangsettelse av Høiskolens kurser
kunde der som naturlig er, spøres at mange ting ennu
var uferdige og ufullkomne. Men for vekselstrgmteknik
kens og de elektrotekniske laboratoriers vedkommende
var der intet prgvestadium. Professor Bragstads fore
lesninger bar fra første-stund sine karakteristiske trekk:
et gedigent innhold’i en gjennemsiktig - klar og logisk
fonm, avstreifet ’alt uvesentlig og overflødig. Ved de
enklest mulige midler var de mången gang kompliserte
problemer gjort tilgjengelige for vår forståelse. I forbin
delse med dette -innhold gjorde Bragstads eiendommelige
evne som foreleser hans timer til oplevelser for studen
tene. Fremfgrt med en egen stillferdig ro, uten spor av
ytre effekter var det likesom stoffet blev skapt påny og
fikk liv under forelesningen. Man satt med et sterkt
inntrykk av at han ’stod
i et personlig forhold til sitt
stoff, men først ved eget senere litteraturstudium. kunde
man bli underrettet :om at mange av de angitte metoder
og resultater oprinnelig skyldtes ham :selv. Han var den
første til å fremheve andres fortjenester, men når det
gjaldt ham selv angav han aldni ophavsmannen.
Likeså var de elektrotekniske laboratorier allerede
straks fullstendig utformet med sin blivende organisasjon
og de samme arbeidsmåter som fremdeles må gjelde for
moderne hgiskolelaboratorier. Ved sammenligning med
tilsvarende institusjoner annetsteds kan man ikke undgå
å legge merke til hvordan professor Bragstads labora
torier blev preget av hans to fremtredende egenskaper:
det sikre pedagogiske blikk og evnen til å utnytte alle
muligheter ved de gitte midler.
. Som lærer hadde professor Bragstad den verdifulle
egenskap at han alltid med kritisk blikk prøvet om hans
læremetoder svarte til sin hensikt, og særlig i det første
grunnleggende decennium søkte han derfor å komme i
nær personlig berøring med sine elever. Ved enhver
anledning, efter en forelesning, i laboratoriet eller i
Av overingenigr Hj. Schreiner.
I 1923 blev elektrisk drift optatt på Ofotbanen (strek
nåingen Narvik—Riksgrensen). I den første tid blev der
leiet elektriske lokomotiver fra Sveriges statsbaner, men
fra hgsten 1926 av kjgres med egne, Norges statsbaner
tilhörende lokomotiver. a .
Der er etablert lokomotivsamtrafikk mellem Narvik
og Abisko på svensk side, ca. 40 km fra Riksgrensen.
De norske lokomotiver overtar således nu togene på
Abisko stasjon istedenfor som tidligere under dampdrif
ten på Riksgrensen, og de svenske lokomotiver kjører
frem til Narvik istedenfor som tidligere kun til Riks-
OFOTBANENS ELEKTRISKE LOKOMOTIVER
grensen: - Driften er ordnet så at Norges og Sveriges
statsbaner kjgrer muligst like mange lokomotivkilometer
pr. år, d. v. s. praktisk talt hvent annet tog til og fra
Narvik kjgres med norsk lokomotiv. :
Ved samtraflikken opnås ito vesentlige fordeler. Riks
grensen-stasjon har kunnet nedlegges og lokomotivpar
kens utnyttelse forbedres. Slgifningen av Riksgrensen
stasjon ’betyr en stor lettelse for driften, idet denne sta
sjon var serlig ugunstig fra verforholds synspunkt, og
samtrafikken har medfgrt at. man regner med, ved hjelp
av 8 norske elektriske lokomotiver å kunne klare ned-
IN MEMORIAM
øvelsessalen var det da en fest å spørre professoren
om ting som forekom dunkle. Aldri såes et halvt over
bærende smil, selvom spørsmålene kanskje kunne være
mindre, vel overveiet. Alltid var han elskverdig og hjelp
som, og i løpet av nogen minutter bragte han i et møn
stergyldig lite foredrag fullstendig klarhet over proble
meine. Var en student f. eks. riktig fortvilet over sine
regneöpgaver i vekselstrgmteknikk, var det regelen at
han passet på å plasere sig således i gvelsestimen at han
kom inn i professorens runde og ikke i assistentens, selv
om vedkommende assistent i og for sig kunde vere dyk
tig nok.
Professor Bragstad søkte alltid å holde sin egen
person i bakgrunnen, og det var bare ad omveier man
kunde få rede på hans offentlige utmerkelser. Gjennem
andre kunde man også leilighetsvis erfare en rikdom av
små trekk som viste hans store anseelse som fagmann
og menneske. Som f. eks. følgende: I en meget stor
leveransekontrakt mellem to verdensfinmaer stod den
bestemmelse at uenighet om kontraktens tekniske for
ståelse blev å avgjøre med bindende virkning av profes
sor Bragstad alene. /
- Eller som følgende: En elektroingeniør fra Høiskolen
i Trondhjem var ute efter post i Amerika og opsøkte
i den anledning chefingeniøren for en storbedrift. Iste
denfor å bli avvist på vanlig måte med nogen alminde
lige talemåter gjennem sekretæren blev den unge mann
kalt inn på det private kontor. hvor han blev møtt med
spørsmålet: «Hvordan står det til med professor Brag
stad?» Vedkommende industrileder hadde for 30 år
siden studert sammen med Bragstad i Tyskland, og mu
gjorde han hvad han kunde for å hjelpe en elev av sin
gamle venn på glid i det fremmede land.
Eller som dette: Et verdensfirma hadde et viktig
patent som var urettmessig omgått av konkurrenter, og
der blev i den anledning ført en stor og vidtløftig sak
gjennem mange land med benyttelse av sakkyndige ut
redninger fra en rekke kjente videnskapsmenn, således
også fra nordmannen Bragstad. Efterat saken vel var
bragt i havn, fremhevet opfinneren at Bragstads utred
ning var den som hadde bragt klarhet i det vesentlige
ved saken og nevnte sig selv med stolthet som hans elev
fra Karlsruhe. p
. Professor Bragstad har satt sitt preg på en genera
sjon av norske elektroingeniører og hans ånd vil lenge
være virksom i norsk elektroteknikk. Vi, hans elever,
vil alltid i ærbødighet og takknemlighet bevare minnet
om den fremragende lærer og det sjeldne menneske.
Måtte vi bare vise os å være vårt store forbillede vær-
dige, ” > : : Alf O. Hals.
116 TEKNISK UKEBLAD Nr, 12 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
