Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 25. mars 1927 - Ofotbanens elektriske lokomotiver, av Hj. Schreiner - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R. - Personalia - Norsk ingeniør medredaktør av Engineering News Record, av N. T. P. K. - Norges tekniske høiskole, av N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fordel, idet ulikheter fremkalt av ytre forhold eller i
det elektriske utstyr selv gjør sig mindre gjeldende
hvor motorene alle ligger i serie, enn hvor 2 og 2 moto
rer er parallellkoblet. Naturligvis kunde denne fordel
også opnåes ved dobbeltlokomotivene; men den. vilde be
tinge vanskelige koblingsforhold av motorkablene mellem
lokomotivhalvdelene. Fordelen er heller ikke om de
enkelte deler av utstyret på dobbeltlokomotivene er
muligst nøiaktig utbalansert så stor, at det vilde op
veie komplikasjonen med seriekobling av begge lokomo
tivhalvdelers motorer. S
Regner man med en midlere tilleggsvekt av ca. 10
tonn pr. lokomotiv, elektrisk og mekanisk, for anordnin
gene for den elektriske bremse, så må disse 10 tonn
under en dobbelttur. Narvik—Abisko—Narvik transpor
teres fra Narvik til Abisko og retur til et stykke neden
- for Riksgrensen, ialt ca. 114 km før den elektriske brems
ning kan påbegynnes. lalt således 1140 tonn/km med et
samlet strømforbruk av ca. 48 kWh. Regner man med
en strømpris av 4 øre pr. kWh koster altså transporten
av mervekten for det elektriske bremseutstyr for en så
dan tur kr. 11,92. Under kjørselen ned itil Narvik kan der
regnes med at der tilbakevindes ca. 500 kWh. Efter 4
øre pr. kWh utgjør dette ca. kr. 20. Resultatet således
,en besparelse av ca. kr. 18,08.
Hertil må da legges den besparelse som opnåes ved
at den mekaniske avbremsning av itoget reduseres. Hvad
dette kan andra til i kr. og øre er det vanskelig å skaffe
pålitelig oversikt over. Et er imidlertid sikkert, at den
fordel som herigjennem opnåes, iethvertfall på Ofotbanen,
er den som vil veie tyngst, tungere enn strømbesparelsen.
På den annen side må imidlertid bringes i fradrag for
rentning og amortisasjon av merutgiftene for anordnin
gen for elektrisk bremsning samt de økede wedlikeholds
omkostninger. ; :
I tilslutning til det ovenfor anførte kan påpekes, at
Ofotbanen med sitt stont set jevne og lange fall og med
den tunge trafikk nedover dette, må ansees for å være
en særlig gunstig strekning for elektrisk bremsning. Den
strømutgift som foran var regnet ut for transport av
mervekten
’vilde, om de norske lokomotiver kun kjørte
mellem Narvik og Riksgrensen, reduseres fra kr. 1,92 til
kr. 1,08. Den tilbakevundne energi vil være uforandret
d. v. s. resultatet vilde i dette 1tilfelle blitt kr. 18,92.
Den opfatning som man iblandt-hører gjort gjeldende,
at det vil vere en gkonomisk fordel å utstyre de elek
triske lokomotiver med elektrisk bremse på enhver bane
som opviser stigninger er selvfølgelig ikke riktig. Det
vil i hvert enkelt tilfelle måtte undensøkes om fordelene
opveier merutgiftene for anskaffelse, installasjon, trans
port og vedlikehold av det’elektriske bremseutstyr. Videre
blir det herved å undersøke hvor stort det elektriske
bremseutstyr i tilfelle bør velges, d. v .s. hvor stor del
av (event. hele) togvekten som skal avbremses. Også
her spiller selvfølgelig det økonomiske moment sterkt
inn. Jo større del av togvekten man vil bremse elektrisk
jo sterre blir tillegsvekten og plassbehovet for det elek
triske utstyr. Dette betyr igjen stgrre lokomotiver, event.
med flere aksler og som fglge herav gkede omkostninger,
både for anskaffelse, vedlikehold og transport.
Angående lokomotivene er iøvrig av interesse å med
dele, at boggilokomotivene er utført medB. B: C. motorer
med motstandsforbindelser og spenningsregulator (Stu
fenschalter); mens dobbeltlokomotivene har vanlige serie
motorer (type SSW, AEG = WASSEG) g relæer
(Schätzen) for spenningsreguleringen.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte den 18. mars
arrangert av maskin- og fabrikingeniørgruppen under ledelse
av gruppens formannen, ingeniør Birger Christensen. -
Ingeniør Lars Berg holdt foredrag med demonstrasjoner
og lysbilleder ,,om belysningsteknikk” og han betegnet
foredraget som et streiftog på belysningens område.
På belysningens område er der, fremholdt foredrags
holderen plass for store fremskritt da dette område er det
mest forsømte innen vår teknikk. Belysningen spiller en
stor rolle, både hygienisk, socialt og ikke minst økonomisk.
Ingeniør Berg kom nærmere inn på disse forskjellige for
hold og viste med demonstrasjoner ’hvorledes lys, uriktig
anvendt, gir et feilaktig billede av såvel former som farver
og hvorledes det virker blendende på øiet. Blending er
den mest ødeleggende feil og virker skadelig for øinene,
enten man blendes av sterkt eller svakt lys, og blendingen
virker fremforalt uøkonomisk. -
Som eksempel herpå nevnte foredragsholderen at ved
kulelagerfabrikasjon i Amerika opnåddes henholdsvis 4, 8
og 12 procent økning av produksjonen ved økning av lys
styrken fra 60 lux først til 72, så til 155 og 240 lux. For
Norges vedkommende hadde taleren på grunnlag av 1924
statistikken, beregnet at en 10 % produksjonsøkning ved
bedre belysning svarte til en merverdi for landet av 100 mill.
kroner årlig bare for industriens produksjon, uten hensyn til
administrasjonen, håndverk, handel, hjemmeindustrien.
Også på disse områder vil produksjonen økes eller arbeids
omkostningene kunne nedsettes ved bedre belysningsforhold.
En bedring av belysningsforholdene skaper større vel
være, større arbeidslyst og arbeidsevne og desuten viser
det sig, at ulykken i industrielle bedrifter og færdselsulykker
i væsentlig grad skyldes dårlig belysning. Som et eksempel
herpå nevnte foredragsholderen, at R. M. Simpson hadde
påstått at årlige ulykker forårsaket ved dårlig belysning
bare i Amerika oversteg antall faldne og døde pr. år under
verdenskrigen. |
I den efterfelgende diskusjon omtalte ingenior K. F.
Oppegård en ny armaturkonstruksjon for lamper, opfunnet
av en dansk arkitekt. = ’ Chr. R.
PERSONALIA
NORSK- INGENIØR MEDREDAKTØR AV ENGI
NEERING NEWS RECORD. Ingeniør R. T. Jacobsen,
som siden 1919 har vært stadsingeniør i Fargo N. D;,
er nu ansatt som medredaktør av det store tekniske
tidsskrift Engineering News Record i New York. — Som
redaktør kommer ingeniør Jacobsen særlig til å- ta sig
av alle spørsmål vedrørende vannverk og vannreservoarer.
- Han har spillet en ledende rolle i Fargo i de år han
virket derute. For tiden er han således president i North
Dakota Society of Engineering og i 1921—22 var han
medlem av direksjonen for American Association of
Engineers. Han er også kjent som en dyktig tennis
epilller. — o NT.P
.Å.K.
NORGES TEKNISKE HØISKOLE
For Nils Johannes Liaaen som i høst tok avgangseksamen
på skibslinjen ved Norges tekniske høiskole, er der nu fallt
censur. Han hai fått hovedkarakteren ,,Særdeles Tilfreds
stillende 1,4 med Innstilling"*. Betingelsen for å opnå inn
stilling er nemlig hovedkarakter særdeles tilfredsstillende
og for eksamensarbeidet ualmindelig tilfredsstillende 1,0,
og herom skal innberetning avgis til H. M. Kongen. - -
Ingeniør Nils Liaaen er født 15. mai 1902 i Ålesund og
sønn av verftseier A. M. Liaaen og hustru født Hagerup.
Han har tatt eksamen artium ved Ålesund skole og blev
optatt ved Høiskolen høsten 1922. N. T.P
.K.
NOTISER
Av plasshensyn er «Notiser» i dette nr. inntatt på
første hvite annonseside. | — Red.
114 TEKNISK UKEBLAD Nr. 12 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
