Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 1. april 1927 - Den faste tekniske voldgiftsrett, av E. Grønbech - Endringer i vår vassdragskonsesjonslovgivning, diskusjon inledet av Gunnar Knudsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rettet om! at enten må nu saken fendigbehandles eller
også må man betnakte saken som utprosedert og for
lange dokumentene tilbake, hvis ikke meddelelse snart
innløper fra partene om at saken er ordnet i mindelighet
eller ønskes betraktet som bortfallt. Man forhører sig
Også gjerne hos motparten før man søker å tvinge frem
at den annen part fremmer saken. >
- Omkostningene ved Den faste tekniske voldgiftsret
faller i litt større saker lavere enn ved de almindelige
domstoler, hvor der må gjøres regning med at saker
av denne beskaffenhet vil gå gjennem flere instanser og
hvoi der ofte vil bli spørsmål om både skjønn og over
skjønn. Legges omkostningene hermed sammen vil dette
visselig alltid løpe op i større beløp enn ved voldgifts
retten, hvor der kun er én instans og hvor der ikke blir
spørsmål om særskilt skjønnsforretning. Det er heller
ikke så sjelden at partene undlater å benytte sakfører,
da retten alltid selv søker gjennem spørsmål til parter
og vidner å få saken best mulig belyst under hoved
forhandlingen. | e
Efter den nye civilprosess vil voldgiftsrettens avgiP
relse kunne eksekveres som enhver annen dom, avsagt
ved de almindelige domstoler. Hittil har den vindende
part — når den annen ikke godvillig betaler — først
måttet bringe inn saken for domstolene for å få gjort
avgjørelsen eksekusjonskraftig. Det er forøvrig meget
sjelden at ikke avgjørelser av den herværende faste tek
niske voldgiftsrett er blitt -helt ut respektert.
Kun i 7 saker har den teknisk kyndige formann
fungert. E. Grønbech.
Statsminister Gunnar Knudsen:
Den første konsesjonslov fikk vi i 1906. Den blev
kalt en panikklov og var det også tildels. At loven kom
istand hadde sin grunn i at utlandets opmerksomhet:
blev
sterkt henledet på Nonge ved vårt opgjgr med Sverige.
Utlandet festet da opmerksomheten på vårt lands natur
lige rikdomskilder, vannkraften. Da man fant det mindre
heldig å få for meget utenlandsk kapital interessert i
landet, tikk man istand nevnte konsesjonslov. Denne blev
nærmere utformet i 1909, og den nuværende konsesjons
lov fikk vi i 1917. Nu har vi snart hatt 10 års erfaring
lor. hvordan den siste lov virker, og man begynner nu
ä tale om endringer i den. | |
Det forslag som diskuteres er utarbeidet av advokat
Skavlan, og er efter min mening temmelig radikalt. Sær
lig farlig er forslagets bestemmelser om tidsbegrensnin
gen og lempningen på hjemfallsretten, som advokat Skav
lan .mener i visse tilfeller burde kunne opheves. Jeg går ut
fra som gittat en så farlig bestemmelse vil Norges stats
makter ikke gå med på. Det uttales overfor hjemfalls
retten. hvad skal Staten ved overtagelsen gjøre med
disse store anlegg? Hertil vil jeg svare, at hvad våre
efterkommere vil eller kan gjøre kan vi ikke si noget
om nu, men den utvei står oss jo åpen at bedriften fort
setter og at Staten tar en leieavgift av f. eks. kr. 30
pr. HK/år av vedkommende selskap; en meget rimelig
pris scm dllikevel vil kunne gi en pen inntekt for Staten,
69 penger vil den alltid ha bruk for.
Konsesjoner til private er gått nokså lett, de har stort
set fått pyntelige vilkår som de har vert vel tjent med.
Anderledes stiller saken sig når det gjelder kommunene,
da er kravene satt op. Jeg så hvordan det gikk vårt
selskap, Skiensfjordens kommunale kraftselskap, da det
søkte konsesjon på utbygning av Hjartdøla. Her forlang
tes bl. a. at man skulde avstå 30 % av kraften til kom
muner, konsesjonsavgiften blev satt til kr. 2 pr. nat. HK
d. v. s ca. kr. 120000 pr. år, men hvad det var det
verste var at det var umulig å få konsesjon på den del
av anlegget som først vilde bli fendigbygget om ca. 30
år, og det er jo klart at ingen kunde sette kapital i et
så usikkert foretagende. Vi kunde derfor ikke gå med
på konsesjonsbetingelsene. — Taleren nevnteflere eks
empler på at Staten hadde satt så strenge konsesjons
betingelser at man ikke hadde kunnet gå med på dem.
*) Aftenens diskusjon danner en fortsettelse av disku
sjonen i P
. F. den 7. desember 1926. Se T. U.
nr. 50—52, 1926.
ENDRINGER I VÅR KONSESJONSLOVGIVNING
Diskusjon i P
. F. den 22. februar 1927, innledet av fhv. statsminister Gunnar Knudsen.)
Billig elektrisk kraft er en velsignelse, dyr kraft en for
bannelse og kommunene kan ikke vaske av sig gjelden.
Man skulde efter dette tro at Vassdragsstyret ikke hadde
rede på, at efter konsesjonslovens $& 11, 7 skal kom
muner kunne ha visse fordeler fremfor andre, når det
gjelder utbygning. ; !
Hvad kan imidlertid grunnen være til den svingning
i opintonen som har funnet sted i de senere år. Det er
ikke bare innen administrasjonen det merkes, men også
innen Stortinget. Arsakenée kan være mange. Først de
stadige drypp om industriens skadelighet og bøndernes
motstand mot den og- frykt for den. Bonden synes her
å glemme at industrien er hans beste venn som skaffer
ham bedre avsetning på landbruksproduktene og høiere
betaling. Den kommunistiske agitasjon har vel også gjort
endel. e 3
På Østlandet er vassdragreguleringer ofte vanskelig
å gjennemføre på grunn av de store distrikter de berører
og de mange bygder som derved må tas hensyn til. På
Vestlandet derimot er forholdene - enklere. Her stiller
man ikke betingelser og feilene ved konsesjonslovgivnin
gen har vert at man har tatt altfor meget hensyn til
bygdekravene. ! .
I grunnen er idet ikke så meget konsesjonslovene som
må endres, lovene er bra nok om de enn på enkelte
punkter bgr endres noget hvor erfaringene viserat dette
er ønskelig. Hvad det gjelder er å praktisere lovene
riktig. Dette er lagt i statsmaktenes hånd. Kommunene
har krav på å behandles rimeligere, og ofte kan det
også være ønskelig å være lempeligere mot private sel
skaper, men disse kan ikke påberope sig loven i likhet
med kommunene. ;
Konsesjoner til utenlandske selskaper har jeg vært
med på å gi i min tid, men jeg kan ikke si det alltid
har vært med glede. Utenlandske selskaper optrer som
regel ikke med samme hensynsfullhet som de norske.
En undtagelse her er dog Norsk Hydro. Der blir ofte
svært ”lite å beskatte, idet varene selges for en billig
pris til moderselskapet i utlandet, og går selskapet over
ende, stanser all virksomhet momentant, som f. eks. i
Odda. Norske selskaper tar adskillig stgrre- hensyn til
landet og dets interesser, og det vilde utvilsomt vaere til
landets fordel om man kunde få norsk kapital innsatt i
vannfallsutbygningen i likhet med hvad tilfellet er i Sve
vige.
Når enkelte uttaler ønsket om innskytning av uten
landsk kapital, kan jeg heri ikke erklære mig enig. Jeg
116 TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
