Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 8. april 1927 - Endringer i vår vassdragskonsesjonslovgivning, diskusjon (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forlangte man 30 %. kraftavståelse. Men ikke bare det,
man forlangte også at fylket skulde ha adgang til å bli
medeier med 2/3. Vi tilbød å skaffe de kommuner i fylket
som trengte det, kraft til selvkostende. -I konsesjonslovene
fastsettes som bekjent for kraftavståelse selvkostende plus
20 2. — Vårt tilbud blev avslått! - )
Den av Norske elektrisitetverkers forening og Norsk
elektroteknisk forening nedsatte felleskomité har i sin tid
i anledning av anleggsloven foreslått, at ,,yderligere vilkår
kun kan pålegges når det er for å avbøte den skade som vil
forvoldes”. Det gir en sterk og betimelig begrensning.
I det hele tatt er det visstnok nødvendig å foreta sådanne
begrensninger, at vilkårlighet fra administrasjonen kan
hindres. Der må nu vises rimelighet skal ikke alt stagnere
og er det ’nogét vi nu har behov for, er det å få vårt arbeids
liv op igjen. Våre fosser er utvilsomt et aktivum, men de
kaster ikke noget av sig for de er utbygget og
i lønnsom
drift. s |
På den annen side skal vi her i Norge ikke overse den
utvikling som foregår i utlandet, hvor dampteknikken i
de senere år har gjort enorme fremskritt og hvor de nyeste
anlegg anbringes ved kulleiene, hvor enten avfallskull
eller, som i Tyskland, f. eks. billige brunkull benyttes.
Ser man så igjen hen til de mange faktorer som vår billige
kraft må opveie, for at vi kan være konkurransedyktige
på verdensmarkedet, er der all opfordring til å behandle
alle de faktorer som kan virke fordyrende på vår kraft
produksjon med det største alvor.
- Jeg har fra mange hold hørt nevne at den største hind
ring for utvikling av vår industri, er motstand fra land
brukets menn. Jeg tør ikke si om denne opfatning er riktig,
men hvis det er så vil jeg stille det spørsmål: Hvad skal
vi gjøre med våre arbeidsløse, vårt fødselsoverskudd og
våre med pari-kronen veldige skatter? |
Kan landbruket klare disse tyngsler for en vesentlig
del. alene? Sikkert ikke. Den sterke synkning i prisen
på landbruksprodukter har gjort at landbrukets stilling er
uhyre vanskelig. Skulde ikke da landbrukets menn kunne
se saken på den måte at industrien ikke bare er en kon
kurrent om arbeidskraften, men en kamerat som hjelper:
med å bere byrdene og som fer nevnt en god avtager av
deres produksjon. ;
Hvis jeg hadde nogensomhelst innflytelse vilde jeg så
inntrengende som mulig opfordre landbruket
.og industrien
til å soke «samarbeide for å reise vårt næringsliv.
Advokat I. Skavlan:
Det er mennesklig
å la sine. meninger bestemme av sin
egen personlige interesse. Slik går det med oss alle, og slik
er det også gått med statsminister Gunnar Knudsen. Stats
ministeren har i mange år vert med på å gi konsesjoner.
Det er interessant å erfare hvad han har oplevd når han for
engangs skyld er kommet i den kasus at han er med blandt
dem som saker konsesjon. - |
Statsministeren var svært kort da han behandlet indu
striens forhold til konsesjonsloven. Han hadde vært med
på å gi en god slump konsesjoner, han hadde ofte gjort
det uten at det var med nogen glede, men han hadde da
gjort det, og som stor regel vilde han si at industrien hadde
fått ,,pyntelige”. vilkår. Statsministeren nævnte at indu
strien var vel tjent med disse vilkår og at alt var såre
vel, om man bare passer på ikke å bygge i dyre tider. Mere
blev det omtrent ikke sagt om industrien.
Statsministeren gikk så over til å behandle kommunale
anlegg, og dette avsnitt var meget interessant. De erfåringer
statsministeren hadde gjort i sitt eget distrikt under konse
sjonsansgkninger angående Hjartdola, var ikke behagelige.
Der var pålagt slike avgifter, så stor kraftavståelse og så
byrdefulle vilkår i det hele at alt arbeide var innstillet.
Statsministeren mente øiensynelig her å stå overfor et sjeldent
tilfelle, hvor et projektert kommunalt anlegg var blit behand
let urimelig hårdt. |
Dette er ikke noget annet enn et eksempel på den gode
gamle setning om at den som har skoen på kjenner hvor
den trykker. Saken er nemlig den at de samme vanskelig
heter som har møtt statsminister Knudsen i dette tilfelle
møter alle konsesjonssøkere og særlig industrien, som får
mere byrdefulle vilkår enn kommunene.
Det er naivt å tro at man selv personlig blir urettferdig
behandlet mens alle andre mennesker blir godt behandlet.
Med hensyn. til mitt lovforslag heftet statsministeren sig
hovedsakelig ved hjemfaldsretten. Som jeg har sagt tid
ligere i denne forsamling mener jég hjemfallsretten spiller
en forholdsvis liten rolle. Det skal ikke meget til for å
amortisere et anlegg i løpet av 50—60 år ikke, 4 %, og jeg
kan for den saks skyld godt gå med på å anbefale oprett
holdt hjemfaldsretten hvis det kan lette vedtagelsen av
en lovforandring.
Med hensyn til de andre. forandringer forstod jeg stats
ministeren slik at han var enig med mig i at ihvertfall
overfor kommunene burde kraftavståelse og avgifter prakti
seres på en rimeligere måte enn nu, likesom hanvar enig
i at der burde settes frister for å påskynde behandlingen. —
Alt i alt mente statsministeren at loven var bra, men praksis
var ikke bra. En ny praksis kommer imidlertid ikke av sig
selv. Jeg tror der må en lovforandring til for at de glubske
kommuner og administrasjoner kan gis en tydelig pekepind.
Alt i alt vil jeg si om statsministerens foredrag at det
var et kraftig innlegg for forandring av konsesjonsloven når
man bare tar hans kritikk til inntekt for industrien og ikke
bare tenker på kommunene som statsministeren gjorde.
Direktør W. Blakstad:
Gunnar Knudsen nevnte de store inntekter staten kunde
få, men da må fossene først utbygges. Om dette skjer ved
utenlandsk kapital, får da staten inntekter. Vi skal vente
med utbygning sies der, men vi bør erindre at faren her er
at dampmaskinene nu er kommet så langt at de konkur
rerer med vannkraften. ’ :
Da konsesjonsloven blev laget, tenktes på kraft til små
industri, gårdsbruk og belysning. Skal imidlertid sådan
kraft kunne skaffes billig nok, kan det kun skje i kombina
sjon med industrien. — Taleren gjennemgikk dernest våre
neringsveier og påpekte at ingen av disse’i nogen serlig grad
kunde øke vore inntekter, undtatt vannfallene i forbindelse
med våre malmer. Her hadde vi et stort felt å bearbeide
og taleren henviste til hvad svenskene hadde opnådd på
dette område.
Statsminister Gunnar Knudsen:
Advokat Stuevold-Hansen nevnte som et resultat av
imøtekommenheten overfor kommunene at disse hadde ned
lagt 7—800 mill. kroner i elektrisitetsforsyningsanlegg. Vi
vet hvad resultatet av disse utbygninger nu er. Ingen
utbygninger foretatt under heikonjunktur er levedyktige
og derfor heller ikke disse der er bygget under en for kostbar
tid, og denne dyre tid har vi fremdeles. Arbeidsledighet
kunde visstnok delvis avhjelpes ved utbygning, men nogen
heldig kapitalanbringelse vilde dette ikke bli, for vi må
erindre at billig kraft er en velsignelse og dyr kraft en for
bandelse.
Til distriktene må der tas rimelig hensyn, men heller ikke
mere. Taleren var enig med direktør Blakstad i at skal
småindustrien og landbruket få billig kraft må dette skje
i forbindelse med storindustrien. Over for de av major
Johansen anferte skattetall op til 105 94 nevnte taleren
éndel tall fra England, idet han uttalte at høie skatter
klages der over i alle land. At man her i landet er kommet
til så hoie skatter beror på at vi her har 3 års ligning. Det
er da klårt at man i nedgangstider vil få høie skatter p. g. a.
de foregående års bedre inntekter.
Hvad kullenes konkurranse med vannkraften angikk,
fremholdt taleren at kullene stadig blev dyrere på grunn
av økningen i arbeidsomkostningene. Den utbyggede vand
kraft stiger muligens også, men ikke på langt nær så hurtig
som kullene. — Taleren næret ingen tvil om vannkraftens
konkurransedyktighet med kullene, når vannkraften kun var
utbygget i en billig tid. — Taleren gikk med sterk interesse
inn på direktør Blakstads uttalelser om malmene og vann
kraften.- Dette er et spørsmål av betydning som viden
skapen har til opgave å klare. Der ligger i jern og vann
kraft en betydelig erhvervsfaktor. Her vilde taleren slå
til lyd for skibsfondets benyttelse i forskningens tjeneste.
Kunde vi løse den store opgave å skaffe kvalitetsstål ved
hjelp av vår vannkraft, er vi kommet langt. — ;
8. april 1927 TEKNISK UKEBLAD 129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
