Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 15. april 1927 - Verdensskibsbygningen 1926 (forts.), av Sw. - Bjerknes-effekten, av N. T. P. K. - Notiser - Doktordisputas, av N. T. P. K. - Norges geografiske opmåling - Norges tekniske høiskole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nedgang på 19568 tonn. Forholdene i de forskjellige
land fremgår forøvrig av tabell V opstillet på grunn
lag av Det norske venitas . opgaver. — Frem
driftsystemene fremgår av tabell V I, mens tabell
VII viser hvor stor tonnasje der hører hjemme i de
byer i hver av de tre nordiske land og Finnland som
eier den største tonnasje. — Tilslutt kan anføres at
Islands handelsflåte pr. 1. januar 1927 omfatter 61 damp
skib på tilsanumen 21 754 tonn, ingen motorskib og heller
ingen seilskib. - ’Samtlige dampskib er på under 2000
tonn : Sw.
BJERKNES-EFFEKTEN
I Teknisk ukeblad nr. 6 er inntatt en notis under rubrik
ken ,,Industrielt og annet smånytt” med overskriften
,, Rotor eller seil,” hvor det tyske rotorskib ,,Barbara” om
tales. Det er en ting i denne lille. notis som man bør gi
sin tilslutning, og det er at notisens forfatter anvender
uttrykket ,,Bjerkneseffekten”, istedenfor det hittil alminde
lig anvendte tyske uttrykk ,,Magnuseffekten”.” Englenderne
anvender uttrykket ,,Rayleigheffekten”, hvorfor skal da vi
normenn adoptere det tyske ,,Magnuseffekt” mere enn det
engelske ,, Rayleigheffekt” og hvorfor skal vi ikke anvende
det mere berettigede uttrykk ,Bjerkneseffekten”?
Det naturfenomen som utnyttes ved rotorskibet, er at
en roterende cylinder som befinner sig i’en strom, påvirkes
av en kraft som er loddrett på såvel rotasjonsaksen som på
stromretningen ’(altså ved rotorskibet, vindretningen). Det
samme prinsipp ligger til grunn for den avvikelse fra sin
normale bane som et roterende projektil eller en ball er
utsatt for. Dette naturfenomen hår. man forsåvidt vært
opmerksom på fra’ gammel tid av, men studert og gjennem
arbeidet blev fenomenet først i nyere tid. - |
Fysikeren Magnus påviste et enkelt tilfelle av feno
menet eksprimentelt for ca. 75 år siden, uten at han dog
formådde å utvikle teorien. Dette gjorde imidlertid eng
lenderen Rayleigh for 50 år siden. -Helt uavhengig av
Magnus og Rayleigh og uten å kjenne disse forskeres arbei
der, utledet i 1881—82 professor C. A. Bjerknes formelen
for fenomenet og viste derefter eksperimentelt at forme
len stemte. ,
Magnus har kun utfort eksperimenter på et enkelt begren
set felt, Rayleigh har kun opstillet teorien for Magnus’
eksperiment, men professor Bjerknes har både utviklet
teorien og utført eksperimentene ikke bare på et enkelt
felt, men for fenomenet i hele dets bredde. ,Magnus
effekten” og ,Rayleigheffekten” er derfor bare en enkel
ytring av ~Bjerkneseffekten”. La oss derfor for fremtiden
anvende det mest omfattende og derfor riktigste uttrykk
Bjerkneseffekten”. ; N. T.P
.K.
NOTISER
DOKTORDISPUTAS. Kjemiingeniør Bjørn Trumpy
forsvarte. den 7. april sin avhandling «Uber Intensitåt
und Breite der Spektrallinien» for den tekniske doktor
grad.:
Til å bedømme avhandlingen var nedsatt en komite
bestående av professorene Sem Sæland og L. Vegard,
Oslo, samt professor /. Holtsmark, Trondhjem. Disse
hadde kjent avhandlingen vendig til å forsvares for den
tekniske doktorgrad. Som opponenter fungerte professor
Vegard og. professor Holtsmark. — Den 5. og 6. april
holdt ingeniør Tnumpy sine prøveforelesninger. Et selv
valgt emne «Kvanteteoriens utvikling», og et opgitt
emne «En oversikt over den kinetiske gassteori», og
censurkomiteen erklerte begge disse forelesninger til
tredsstillende.
På grunnlag av den fremlagte avhandling, de holdte
prøveforelesninger, den stedfundne disputas og censur
komiteens erklæring besluttet professorutvalget i møte
den 8. april å tildele ’ingeniør Bjørn Trumpy graden
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1427
doctor technicae, og ingeniør Trumpy blev overrakt ’det
foreskrevne ’doktordiplom. | ;
Kjemiingenigr Bignn Trumpy er født i Bengen den
.6. juli 1900. Hans foreldne er’oberstløitnant Georg Har
mens Trumpy og hustru Bjørnhilde f. Jansen. Han tok
artium i 1918 på Tromsø med hovedkanakter Meget til
fredsstillende og blev høsten samme år optatt ved Høi
skolens,kjemiavdeling: hvor han tok avgangseksamen
våren 1922 med hovedkarakteren ’Szerdeles tilfredsstil-
lende (1,5). — Siden høsten 1922 har han vært ansatt
som assistent i fysikk ved Høiskolen, hvilken stilling han
fremdeles innehar. . j
Dels sammen med professor Holtsmark, dels alene
har han utgitt videnskapelige avhandlinger, offentliggjort
i Zertschrift för Physik. | N.T.P
.K.
NORGES GEOGRAFISKE OPMÅLING har i året. 1926
utgitt følgende land- og sjøkarter samt utført nedenanførte
geodetiske arbeider: : |
Landkarter:
Gradavdelingskartene: E32 Hemsedal (endeling utgave)
F 29 Sel (endeling utgave). — Landgeneralkart over Norge i
målestokk 1 : 250 000, blad XXII Sulitjelma. — Carte du
Monde millioniéme (Verdenskartet i 1 : 1000 000) blad N.
Q. 32—33 Bodø. — Større korrektur er utført og nye oplag
trykt av følgende karter: Rektangelkartene 6 B Jæren,
9 D Tønsberg, 32 C Øtre Rendalen, 50 D Snåsa, grad
avdelingskartene J 9 Kvalnes, K 10 Svolvær, N 9 Narvik,
amts- (fylkes-) kartene Bratsberg amt (Telemark fylke)
blad I, Romsdals amt (Møre fylke) blad I, Kart over Oslo
omegn, blad IV, generalkart over det sydlige Norge i måle
stokk 1:400 000, blad VIII, kart over Aursjøen—=Eikis
dalen—Litledalen, herredskart over Norge, blad Syd-
Norge. : |
. Sjøkarter. . å
I målestokk 7 :50 000: Nytt kart nr. 89, Sør-Fugløy—
Kvaløy og Torsvåg, Ny utgave av kart nr. 90, Ullsfjord
og Lyngenfjord (utkom i januar 1927), og nr. 102, Bustad
sund—Rolfsøy—Måsøy. I målestokk 7 : 700 000: Nytt
kart nr. 295, Varangerfjorden (3 blader). |
Geodetiske arbeider.
Trianguleringsarbeider for land- og sjømåling. I traktene
nord Kristiansand, i Hardanger—Sogn, langs kysten i
Nordfjord og Sunnmør, omkring Trondhjem og i Finn
marks indre. — Presisjonsnivellementer: Trondhjem—
Grong og i Telemark mellem Tinnsjøen og Kalhovd.
NORGES TEKNISKE HØISKOLE
Avgangseksamen.
Censur er nu falt med felgende resultat for kandidatene
på den elektrotekniske avdeling som fer jul innleverte sine
eksamensarbeider:
Hovedkarakter
1. Backer, Rolf, Oslo een
e 0 SSTS ( 0.)
2. Bakken,Sigmund, N.Odal ............. TE. - :(2,3)
3. Begby,Seren,Oslö ...........sccser0
v0r M (2,7)
4. Bibow-Jensen, Carl F., Oslo ........... Tf. . (2,5)
5. Bjelland, Alb. Wilh., Horten........... M.tf. ’ (1,9)
6. Damm, Christian, Oslo. ............... M.tf. (1,8)
7. Eriksen, John E., Oslo ............... Tf. (2,3)
8. Ernestus, Adolf W., Trondhjem :...... Tf. (2,1)
9. Heiberg, Odd,Osloö ....................
If. (2,5)
10. Holth, Harald, Lierfoss................ M.tf. (2,0)
11. Husjord, Sverre, Narvik .............. TE — (2,6)
12. -Julsrud, Erik, Oslo ................ .-. MAF (2,0)
13. Klausen, Kristian S., Kragerg ......... M.tf. (1.9)
14. Klingenberg, Halfred, Oslo ............ Tf. (2,5)
15. Leangen, Leif, Oslo ..s.ss.osccc.
.0 o0 ccr MAf. (1,8)
16. Lomo, Gunnar, Jomna ................ M.tf. (1,9)
17. Pettersen, Harald, Trondhjem.......... Tf. (2,7)
18. Saure, Johan R., Bergen .............. Tf. ’(3,0)
19. Saxegaard, Sigurd, Drammen .......... Tf. (2,9)
20. Skeie, Jon C., OslO s..s.sssssssssrr
orar T
- (2,9)
21. Stabell, Hans Jacob, Trondhjem ....... Tf. - (2,5)
22. Setre, Ivar, N.Frofl...............00
00 Tf. — (2,6)
140 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
