Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 29. april 1927 - Ingeniøren kontra pioneren, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
råd, energi og råstoffer. Efter først å ha gitt en glim
rende analyse av de menneskelige behov, tar han for
sig en efter en av disse kanaler, og viser hvorledes hver
eneste en av dem, takket være en manglende samfunds
onganisasjon, trekker avsted med det som skulde gi
grunnlaget for glede og velvære for folket.
På alle disse områder treffer vi ingeniører i rastløs
vinksomhet! Hver enkelt av dem arbeider så godt han
kan, bruker sine talenter og sin utdannelse til å gjøre
det arbeide som hører under ham så effektivt som mulig.
Men uten å spørre om hans arbeide for samfundet betyr
noget nyttig, noget bortkastet eller noget positivt ska
delig! Og ingen spør om hans mening heller! Teknikken
er enda ikke blitt den samlende organisator, men er den
blinde slave som kan brukes til godt og til ondt eller
til ingen nytte i det hele tatt! — Bedre enn å gi spredte
eksempler på dette, hentet fra alle bokens deler, mener
jeg det kan være å se litt på en enkelt av disse «kanaler»,
den siste: slgsingen med de naturlige rikdommer. Riktig
nok er Norge først i de senere år blitt et kull-produ
serende land, og oljekilder mangler vi helt, men allike
vel vil meget av det Mr. Chase oplyser om amerikansk
rovdrift ha sine sgrgelige paraleller i Norge.
Fellesmomentet ligger mest i det som Chr. Gierlgw
har påpekt i sine bgker om norsk vanstell: Vi betrakter
Oss mere som piorerer enn som innbyggere. Men såvel
i Norge som i Amerika gjelder det nu: Pionerens tid
er forbi, nu må ingenigren ta fatt — ikke bare som
blindt redskap men som villende onganisator.
U. S. A. er fra naturens side forsynt med flere og
større rikdomskilder enn noget annet land i verden. Det
er også et land som er berømmet for den praktiske
sans hvormed det utnytter dem. La oss da se på denne
praktiske sans i virksomhet! Kullene utvinnes i U. S. A.
stort sett på en måte som fører til at for hver tonn
utvunnet ligger der en tonn tilbake, som man aldri kan
få tak i mere. Overalt har man forsøkt fortest mulig
å «skumme fløten», å ta det som er lettest å få tak i,
og på samme tid umuliggjort fremtidig utvinning av rike,
men vanskeligere tilgjengelige gruber. Resultatet av dette
er da også at man begynner å gine bunnen i rikdommen
på dette område. Pittsburgh-kullminene trodde man
skulde rekke til i tredve genenasjoner. Man mener tu
at de er uttgmt i løpet av en menneskealder. De store
kullforekomster i Maryland blev beregnet til å kunne
produsere i 150 år. Nu er de næsten uttømte ordet
«uttømt» tatt i den spesielle betydning det her gjelder,
med halvparten av kullene liggende utilgjengelige igjen.
Sløsingen før kullene når forbruksstedene er enornm,
men det fortsetter på samme vis: Bureau of Mines ut
taler offisielt: «Sløsingen med kull er så uhyre at der
hvor en HK — eller dens ekvivalens i vanme — virkelig
er utnyttet, kan man beregne den tilsvarende mengde av
kull som blir tapt i gruben, på jernbanene og i fyr
gangene til minst 20 HK og kanske mere! Dette er del
vis uundgåelig, men tapet kan sikkert reduseres til’det
halve.> Kullenes mange og verdifulle biprodukter har
amerikanerne hatt meget liten sans for. Av de 50000000
tonn koks som årlig fremstilles i U. S. A. kommer halv
parten fra ovner hvor gassen simpelthen undviker op i
atmosferen! Det årlige tap som Amerika lider paa grunn
av urasjonell utnyttelse av kullene (utgnavningen og
transporten er her ikke medregnet) andrar efter en
temmelig forsiktig negning til $ 2000000000 årlig.
U. S. A. er så heldig å ha meget kull i sine vann
kraftfattige distrikter og omvendt meget vannkraft i sine
kullfattige. Hvad der derfor kan vinnes ved et «super
power»-system kan enhver tenke sig, og man tror vel
også i almindelighet at man i Amerika er kommet meget
langt 1 denne retning. Sandheten er imidlertid den at
kun 7 Z 0 av den utbyggbare vannkraft er utnyttet, main
har foretrukket å skumme flgten av kull- og oljekildene
tordi dette har falt «billigere>. Man har angrepet kapi
talen meget sterkere enn det var nødvendig, uten å sørge
for å kunne heve rentene. Utviklingen av et kraftnett
hvori inngår damp og vannkraftcentraler
over hele lan
det vil innbringe en årlig besparelse på 200000000 tonn
kull, og utskyte uttømningen av gruwbene. til en fjern
fremtid. Alle tap medregnet spilles der hvert år ca.
750 000 000 tonmn kull i Amernika, og heri er ikke: med
regnet de tapte biprodukter ved destillasjon i åpne ovner
til koksfremstilling.
- Landets store rnikdomskilde fremfor nogen har jo i
de senere ’år vert oljen. Utnyttelsen av denne herlighet
frembyr et enda mgrkere billede på vanvittig sløsing.
Der gies rasjonelle, ingeniønmessige metoder til utnyt
telse av oljekilder, hvorved tapet er meget lite. Men
på grunn av den fri konkurranse er disse metoder som
oftest ikke blitt anvendt. Når der opdages et nytt olje
felt utfoldes en gullgraveraktig aktivitet: Borestillas
reiser sig ved borestillas, alle forsøker å komme først —
med det resultat at.tre fjerdedeler av oljen spilles og
den dyrebare naturlige gass blåser vekk til ingen nytte.
Som et resultat av disse metoder er halvparten av
Amerikas oljekilder nu lenset for bestandig og det som
er igjen beregnes til å kunne vare fra 13 til 20 år frem
over, ja enkelte regner også med langt lavere tall. Ialt
regner mman at de dårlige metoder ved utvinningen av
oljen har kostet 16000000000 tgnner’ (barrels) olje.
Den naturlige gass i oljekildene er en overondentlig
verdifull ting, men er for mestepartens vedkommende
sluppet fritt ut i luften. I 1917 regnet man at produk
sjonen var 800000000000 kubikkfot, men at der blev
sluppet ut like meget. Siden 1917 har oljekildene kunnet
yde mindre og mindre av gass og man regner at halv
parten av denne enestående naturherlighet nu er opbrukt.
Naturlig gass brukes i en tiendedel av Amerikas gass
ovner og er i enhver henseende den kunstige gass over
legen. Amerika er også alene om å ha naturlig helium,
denne for luftskibsfarten så dyrebare gassart. men man
regner nu at 500000 000 kubikkfot slipper ut årlig uten
å utnyttes. s ’
U.:5. A. har enda igjen 138 000 000 acres med skog,
men dette areal reduseres meget raskt. Der hugges nu
fire ganger så meget pr. år som den beregnede tilvekst,
og skogen, skulde efter dette vere nedhugget på omkring
30 år. Av det som. hugges går 65 % tilspille i skogen
og sagbruket. «Enough yellow pine is lost in milling
methods, or left to rot on the ground to make double
the paper tonnage in the - United States. Meanwhile
pulpwood for papermaking is imported, from Norway,
loaded into freight cars, and shipped 1000 miles inland!>
Sekreteren i tømmerindustriens forening, Dr. Compton,
som ikke skulde se saken for mgrk ifglge sin stilling,
regner at landet taper hvert år $ 500 000000 på grunn
av dårlige metoder i tømmerindustrien. ; j
I Eunopa skal der gjennemsnittlig anvendes 200 pumnd
kunstig gjødning pr. acre, i Amerika er dette tall 28.
Metoden har hittil mest mulig vært den å utnytte jom
fruelig jord til det ikke Ignnet sig mere, og så legge
den brakk. Denne utvikling har nu nådd sin grense og
kan ikke lenger fortsette. De 700000 tonn ammuonium
sulfat som trenges for å gjøde jorden kunde med letthet
utvinnes av de gasser som nu går fritt op i atmosfæren
fra de åpne koksdestillasjonsverker.
Flere eksempler er vel ikke mødvendig å ta med for
å vise arten og velden av de oplysninger denne merkelige
bok bringer. Slik fortsettes det — på alle områder.
154 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
