Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 29. april 1927 - Ingeniøren kontra pioneren, av Georg Brochmann - American concrete institute, av Odd Grundt - Om patenter og patentbeskyttelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Overalt er der spill, tap og sløsing uten fornuft og mål.
Og bokens hovedkonklusjon er at minst 509Z0 av den
anvendte menneskelige arbeidskraft i U: S. A. idag er
«waste». : Ved ingenignmessig arbeidsorganisasjon over
hele landet kunde man opnå å få nedsatt arbeidstid,
nok til alle livets behov, gode boliger, nok mat og sund
mat, ren luft, rene, fiskerike elver og alt dette som nu
bittert savnes av den store del av befolkningen ikke
ved å gjøre revolusjon, ikke ved å konfiskere formuer,
ikke ved å forby luksus, men simpelthen ved å la tek
nikkens og ingenigrens metoder få råde i det store. Kort
sagt ved ä erstatte pioneren med ingenigren!
Utopier! Javel. Men fra Amerika har man et eksem
pel som viser at utopien kan realiseres: Henry Ford og
hans verk. ; :
- Kan de nornrske ingeniører takke gud fordi de ikke.
er som disse mennesker derover? Ja, delvis kan de vel
det. Men det kommer vel også idelvis av at vi har :mindre
å sløse med. - Men også i Norge har vi hatt formeget av
pioneren og forlite av ingenigren, over hele verden for
den saks skyld. Det var å håpe at der i hvert kulturland
vilde utkomme lignende verker som dette om «waste».
Det kunde bidra til å bninge en teknisk-økonomisk vek
kelset : | : : :
AMERICAN CONCRETE
INSTITUTE
Enhver betongingeniør og leser av Teknisk ukeblad
vil erindre de artikler som ingeniør Brandzæg for vel et
år siden skrev her i bladet. Artiklene redegjorde for de
aktuelle betongspgrsmåls stilling i U.,S. A. og de høist
interessante resultater man der er nådd til i de senere år.
Man vil enindre hvordan hr. Brandzæg fremhevet den
betydning som The American Concrete Institute har hatt
for det systematiske og banebrytende arbeide på beton
gens og jernbetongens område,
Da selve denne amerikanske institusjon tør være
ukjent for mange interesserte ingenigrer ner i landet, vil
jeg med nogen få linjer tillate mig å gå litt nænrmere inn
på saken. The American Concrete Institute er en betong
forening i ordets videste betydning, — den er en sam
menslutning av alle som har interesser på dette felt.
Medlemmene er således foreninger, firmaer eller enkelt
personer — likesåvel i De forenede stater som hvorsom
helst ellers i verden. Det siste register viser at forenin
gen nu har oa. 2000 medlemmer, av hvilke henved 10,%
er bosatt utenfor U.S. A. Vårt land er et av dem som
har ferrest antall tilsluttet, nemlig kun 3. o
Foreningen styres av em direksjon med et fast
sekretaniat. Dessuten er en rekke komitéer stadig i
arbeide, hverpå sit spesielle felt. De holder årlig et
større møte, hvortil alle medlemmer har adgang. Møtet
varer et par dager og der fremlegges for forsamlingen
oversikt over det forlgpne års arbeide, såvel hoved
foreningens som de enkelte komitéers. De aktuelle pro
blemer som bgr viderebearbeides eller optas fra nytt,
bestemmes av forsamlingen; enhver har anledning til å
delta i diskusjonen. ; |
Hvert år utgis en .ho—ved!beretnriln.g — Proceedings;,
det er et omfangsrikt verk på 6—700 sider, en pryd for
enhvers tekniske bokhylle. Disse proceedings, som gra
tis tilstilles alle medlemmene, inneholder referat av det
årlige mgte, rapporter fra de tekniske komitéer og med
tar i det hele alt hvad der har vert av. nyheter i det
forløpne år. Boken inneholder tabeller, tegninger, foto
gnafier og er særdeles grei og oversiktlig. Det er en
ren gullgrube for de som gnsker å vere ajour med tidens
aktuelle spørsmål — alt er lettforståelig fremstillet, del
vis tatt ut av det praktiske liv, så at det direkte kan
nyttiggjøres under andre forhold. — Foruten disse Pro
ceedings tilstilles ethvert medlem med regelmessige mel
lemrum «News Letters> som inneholder ting av mere
aktuell interesse. : .
Medlemsko.«n-rr:mgenrtemr er,$ 10 pr. år, en avgift som
kan synes temmelig hgi, men som dog er meget vel an
vendt, når man tar i betraktning den valuta som forenin
gen yder. — Jeg tillater mig ved disse få linjer å rette
opmerksomheten på denne betongsammenslutning. En
hver betongingenigr der ønsker å være på høide med sin
tid, vil ha megen glede og nytte av å være tilsluttet for
eningen. | |
Odd Grundt.
OM PATENTER OG PATENT
| BESKYTTELSE :
I N. I. F., Oslo avdelings møte den 4 mars holdt
overingenigr i patentstyret, A. Berge, foredrag om patent
beskyttelse. Det som på dette område har almindelig
interesse er: Hvwvad skal der til for å få patentbeskyt
telse? — og i hvilket omfang virker beskyttelsen?
Før foredragsholderen gikk inn på besvanelsen av
disse spørsmål redegjorde han for patentvesenets utvik
ling i Norge. Det daterer sig fra slutten av 1830-årene,
men den nuverende ordning kom istand ved patentloven
av 2. juli 1910. — Vi har nu et patentstyre med fast
ansatte medlemmer i 2 avdelinger ’under ledelse av en
administrerende direktør. 1ste avdeling danner det egent
lige patentstyre og har nonmmalt ca. 40 ingeniører med
en formann i spissen. Alle patentansgkninger får her sin
behandling og avgigrelse. Ennvidere har vi en varemerke
og mgnsteravdeling under ledelse av styrets ’ juridiske
medlem. 2nen avdeling, den såkalte ankeavdeling, har
bare å avgjøre innkomne andragender om fornyet be
handling av 1ste avdelings avgjørelser, som er gått ved
kommende imot. Denne avgjørelse er endelig, men selv
sagt kan ethvert patents gyldighet innbringes for dom
stolene. - ;
Ethvert innkommet patentkrav blir klassifisert og be
handlet og de godkjente krav blir så utlagt til eftersyn
i 2 måneder, og der er da ’anledning for enhver til å
nedlegge innsigelse mot at der bevilges patent. ’ Der er
anledning for enhver patentansøker å konferene muntlig
med styrets medlemmer om kravet, også når det gjelder
patentrettslige spgrsmål. | »
Efter patentlovens $ 1 gis beskyttelse på nye opfin
nelser som kan tilgodegjgres i industrien, idet der und
tas opfinnelser hvis utførelse vilde stride mot lov, sede
lighet eller offentlig orden, samt opfinnelser, på nærings-,
nydelses- eller lægemidlers områder. For ’at opfinnelsen
skal regnes som ny, må den efter doven ikke tidligere
vere således fremstillet eller gjengitt i alment tilgjengelig
skrift eller her i landet så åpenlyst fremvist eller utgvet,
at sakkyndige derefter kan bringe den til utfgrelse. —
Man må altså ikke rgbe sin opfinnelse til utenforstående
för patentstyret får ansgkning om patent. Det er således
ødeleggende å gå tilpressen med opfinnelsen før patent
styret får den, heller ikke må gjenstanden komme i han
delen eller fremvises. | .
Føruten å være ny, må opfinnelsen kunne tilgode
gjøres i industrien. Opfinnelser som ikke betegner noget
teknisk fremskritt utover den almindelige ingeniør- eller
håndverksmessige dyktighet, vil som regel ikke bli patent
beskyttet. Der bør med andre ord ligge en opfinnertanke
29. april 1927 TEKNISK UKEBLAD 155
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
