Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 29. april 1927 - Om patenter og patentbeskyttelse - Ingeniørtitelen - Litteratur - Anmeldelse: Ingeniørs-Vetenskaps-Akademien, Handlingar nr. 40, av J. E. Orvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
til ørunn for opfinnelsen, noget som virkelig bringer
teknikken
et skritt fremover.
. Med hensyn til det andre hovedspgrsmål om patent
beskyttelsens omfang sier loven, at ingen uten patent
haverens samtykke kan forferdige, selge eller bruke op
finnelsens gjenstand i nerings- eller driftsgiemed. Her
med menes uttrykkelig, at enhver kan forarbeide og be
nytte en patentert gjenstand i privat giemed. Enhver kan
således lave efter en patentert skibinding og bruke den
privat til f. eks. sport, men ikke i embeds medfør; f. eks.
som postbud på landet eller som forstmann i tjeneste, i
neringsgiemed. Det samme gjelder en husholdningsgjen
stand. I det private hjem er alt tillatt, derimot ikke hvis
en selvlaget kjøkkengjenstand
efter et patent brukes i et
hotelkjøkken, som jo kommer inn under «nærings- og
driftsøiemed». Sn m
En viktig bestemmelse er den såkalte forbenyttelses
rett. Denne går ut på, at hvis nogen har utgvet opfin
nelsen fgr en annen har innsendt patentansgkning på
den samme, har vedkommende full rett ’til å fortsette der
med’i sin bedrift uansett om den annen får patent herpå.
Det samme gjelder også om der bare er truffet spesielle
foranstaltninger
. til : fabrikasjonen, men ikke ennu gått
lgang. | S - .
: Her kan man spgrre hvorledesder da kan gies patent
på noget som en annen før Har opfunnet eller brukt.
Hertil må svares, at den fgrste burde ha nedlagt inn
sigelse på vanlig måte. ’Patentstyret kan ikke kjenne til
alt i bedriftene, når det ikke er offentliggjort eller der
efter vanlig undersøkelse i litteraturen intet kan innven
des. Hadde den første nedlagt vanlig innsigelse vilde
der sannsynligvis ikke vært gitt patent, forsåvidt utøvel
sen var åpenlys og kjent av andre enn bedriftens folk.
> Tilslutt kom foredragsholderen med et par ord inn på
de små og tilsynelatende übetydelige opfinnelser. Man
hører ikke sjelden uttalt beklagelse over at der ved siden
av de virkelig: gode opfinnelser også gies patent på rene
bagateller, unyttige eller helt upraktiske ting. Dette kan
ikke vere anderledes. Ingen autoritet kan påta sig an
svaret ved på forhånd å bedgmme en gjenstands prak
tiske og fulle verdi eller fastsette grensen for når man
skal stoppe. Patentloven sier i sin første paragraff at
nye opfinnelser skal kunne beskyttes og dermed er
hovedregelen fastslått. Der skjelnes ikke mellem mer
eller mindre verdifulle opfinnelser. Det er jo nettop
gjennem hundreder av sådanne småopfinnelser eller for
bedringer ved allerede kjente ting, at vi går fremover i
retning av å fullkommengjøre våre produksjonsmidler og
heve industrien trin for trin.
INGENIØRTITELEN
Under denne titel hadde bladet «Nidaros» forleden
en redaksjonell leder som vi her tillater oss å gjengi.
Innledningsvis minner bladet om hvad det skrev om
denne sak i en artikkel i 1913 og uttaler så videre:
- «Bladet fremholdt i denne artikkel det standpunkt som
nu er blitt det seirende over hele linjen: At kravet om
ingeniørtitelens beskyttelse også fra høiskoleingeniør
standpunkt måtte gå foran spørsmålet om en særbeteg
nelse — en akademisk gradsbetegnelse for dem som
hadde sin eksamen fra Høiskolen. i
Og det vakte både respekt og glede i vide kretser,
da studentene på de mange massemøter som holdtes i
løpet av 1913 om dette spørsmål, samlet sig om det
mål å «søke ingeniørtitelen beskyttet. d
Det er vel ingen overdrivelse å si at det var Høi
skolens samlede opmarsj efter denne linje som gav
kravet den styrke, der nu fører det frem i Stortinget.
- I denne forbindelse kar det også ha sin interesse å
se litt nærmere på de uttalelser som finner et moment
av snobberi i ingeniørenes arbeide for å få titelen be
skyttet. At kravet er nådd dit det står idag, henger tvert
imot sammen med at høiskoleingeniørene helt og holdent
gav avkall på nogen «finere» særtitel, og uten snobbete
bihensyn sluttet sig til arbeidet -for beskyttelse .av den
titel de skulde bære sammen med ingeniørene fra de
gamle tekniske skoler. På den måte slo de unge ned
den frykt som virkelig på mange hold eksisterte,. for at.
hgiskoleingenigrene skulde sette -noget inn på å få mar
kert sig som noget «finere» enn de andre. !
- Det var betegnende, og det gjorde inntrykk, at stu
dentene gikk foran professorene i å frafalle disse sær
knavene. j .
Når opmarsjen for ingeniørtitelens beskyttelse har
vert så sterk, er det fordi nettop alle «snobbete> hensymn
er skutt fullstendig tilside. / i
Ingenigrtitelens beskyttelse bgr efter vår mening ikke
betraktes som nogen standssak. Det er en samfundssak,
og bare som sådan er det saken forelegges Stortinget.
Det er et samfundsspørsmål med vide konsekvenser,
hvorvidt man skal kunne knytte tilsvarendetillit til be
tegnelsen «ingenigr> som f. eks.- til betegnelsen «læge».
Den mann som bygger en
’bro vi daglig. passerer, som
konstruerer et dampskib, en ’elveforbygning, overtar/”et
ansvar for medmenneskers liv og helse som er minst
ievnstort med lægens. o -
Og økonomisk spiller idag ingeniørens kompetanse
en stor rolle i samfundet. ; ; |
Når en mann knytter til sitt navn en betegnelse som
angir at han tilhører denne betydelige faktor i moderne
samfundshusholdning, når han skilter med en kompetanse
som vi daglig betror vårt liv og våre penger, —’ så
skulde det være ’et rimelig krav at man hadde-en viss
garanti for at denne kompetanse virkelig er tilstede.
Noget udemokratisk er det ikke iet slikt krav. Da
«Nidaros» for et par år ’siden avslørte en ’av vår bys
mest ondartede kvaksalversker, falt det ingen inn at dette
var et udemokratisk skritt til fordel for lægenes «stands
snobberi». Det var samfundets interesse som måtte for
svares overfor farlige kvaksalvere der under maske av
legekyndighet drev en trafikk der daglig truet med
menneskers liv og velferd. Lægetitelen er beskyttet og
påtalemyndigheten griper i hvert tilfelle inn overfor dem
som uberettiget tilvender sig den. Og dette gjør den
ikke for å beskytte lægene mot konkurranse som stjeler
klienter fra dem. / : |
Lignende beskyttelse. har samfundet krav på også
på de områder hvor ingenigrens arbeide påkalles. Og
samfundet kan ikke skaffe sig denne beskyttelse på
enklere måte enn ved beskyttelse av ingenigrtitelen.»”
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan ’anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER
- Ingeniørs-Vetenskaps-Akademien, Handlingar
nr. 40. Inneholder 3 avhandlinger..
1. Bostadsfrågans tekniska møiligheter, av professor Car
Forssel. e :
.Professoren.behandler her de momenter, som spiller en
rolle for et byggverks kostende. Under sammenligningen
mellem de forskjellige materialers økonomi gåes ved søiler
og trykte deler ut fra en sammenligning mellem prisene
på en meter lange staver, som hver kan bære en tonn. Ved
bjelker og bøide konstruksjonsdeler beregnes omkostnin
gene ved å bære 1 metertonn ved forskjellige materialer.
Som beregningseksperimenter kan disse teoretiske sam
menligninger ha sin interesse, men jeg tror ikke, at de
passer i det praktiske liv. Her vil ensartetheten i konstruk-
156 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
